søndag 18. september 2016

Født sånn,eller blitt sånn?


Helgen er tilbragt på Kolbotn kulturhus på seminar med NKK om atferd. Fire forskjellige forelesere hvorav tre var svenske. Per Arvelius, Curt Blixt, Jenny Nyberg og Frode Lingaas. Alle faglig sterke på sitt område, foredragene lå nok på et litt for høyt nivå for noen av de som var der hørtes det ut som i pausene. Jeg var godt fornøyd med nivået, jeg skjønte vel litt mer svensk enn mange av de som syntes det lå litt høyt. Det var et par stykker foran meg som satt konstant med googel translate på telefonen. Men når de ikke skjønner enkle ord som nyfiken og lagom så hadde de kanskje ikke så utbytte av helga.


Jeg kan vel si at dette var noe av det beste seminaret jeg har vært på de siste årene. Når jeg sitter å hører etter så har jeg lett for å notere, tiltross for at vi fikk alle bildene utdelt første dagen. Husker liksom litt mer når jeg har skrevet litt selv. Så om du vil lære litt så kan du jo få lese notatene mine.


I hovedsak er det tre typer avl. Bevarende avl, forbedrende avl og useriøs avl. Når en skal drive med avl må man ha et mål. Hva er viktige egenskaper? Hvem er best genetisk egnet for avl? Ulike oppdrettere innen samme rase kan ha forskjellige avlsmål. Gener styrer alt som skjer i kroppen, utseende og holdninger, de overføres fra foreldre til avkom. Flere gener har effekter som summeres, (så rød og hvit blir rosa) andre er dominerende, Da blir avkommet enten hvitt eller rødt for å si det sånn. 

Ingen egenskaper er ikke arvelige, de ligger latent. Mentale egenskaper påvirkes av gener. Det er ikke bare hunder med "spesielle bruksområder" som vi krever ting av. Vi har ganske mange krav til familiehunden også, for å få hverdagen til å gå rundt. Om man ikke tar hensyn til noen ting i avlsarbeidet, så vil adferden endres på sikt. Man må aktivt velge hva man vil avle på. Egenskapsbedømming og reaksjonsbeskrivelser er viktige hjelpemidler i avlsarbeidet. Hovedmålet med avl er å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er tilfredstillende. Tester gir en objektiv og sikrere avlsvurdering og valpekjøperne får objektiv lett tilgjengelig informasjon.

Arvbarhet måles fra 0-100. Høyere arvbarhet er enklere å gjøre noe med. Det er viktig med validitet, får vi resultatet vi tror vi testet for?Arvbarheten er utvalg av variasjonen. Det holder ikke med en bra test dersom en ikke vet hvordan man skal bruke resultatene klokt. Oppførsel, størrelse,mentalitet. Mentale egenskaper påvirkes ikke bare av arv, men også av miljøet. Avlsverdien i hunden er vesentlig. Hundens resultater, slektningenes resultater, miljøet som hunden har vokst opp under. BLUP - Best Linear Unbiased Prediction, er metode for statistisk analyse og vurdering utviklet i 1948 av Dr. C. R. Henderson. Vurderingsmodellen til BLUP tillater en tallfesting og justering av systematiske miljøpåvirkninger samtidig som den gir en vurdering av avlsverdien til dyr.


Avl handler om å sette sammen riktig foreldredyr. Ved å anvende index får man en målbar forbedring på egenskapen. Tester og indexer kommer ikke til å erstatte erfaring, men det skal være et bra hjelpemiddel for dyktige oppdrettere. Gunstigheten av å tidlig forme valpen mot ønsket utfall, kontinuerlig oppfølging av valpens utvikling. Dersom vi lærer valpen å lære,da får vi mindre uønsket atferd å trene bort. Ved tettere oppfølging får de tidligere modning, enn valper "uten" oppfølging. Undersøkelser og forskning fra 1950-60 tallet på valpens utviklingsstadier er de samme som forskere finner i dag. Drektige tisper skal stimuleres naturlig. Valper som kommer fra tisper som blir brukt og koset med, trivsel osv gir roligere valper som er lettere å  sosialisere.

0-12 dager reagerer valpene på tap av gulvkontakt. 13-20 dager reagerer valper på egne søsken. 3-12 uker er sosialiseringsfasen. Nyansering av språket, rang ordning. Tispa korrigerer valpenes atferd så de får en forståelse på hvordan det er greit å møte andre hunder for valpen seinere i livet.

Ulike raser har ulikt grunnlag for sosialiseringsutviklingen. Noen raser er det ikke så viktig for, andre raser er det veldig viktig for utviklingen. Et godt grunnlag gir et bedre potensiale for utviklingen av valpen hos ny eier.


For høy aktivitet med valper gir økt stressnivå og aktivitetsnivå. La det bygge på et hverdagsnivå, la de utvikle og utforske i sitt eget tempo. Valpen skal tåle å bli løftet opp og holdt fast i 10 sekunder. I starten har også valper parallell leik som mennesker. Hva bør valpen ha opplevd hos oppdretter? Hva gjør hva mot hvem? Noter dagens Topp Trio. Valper som ikke liker å bli løftet opp får ofte problemer med mye annen atferd. 

Hvordan tolker vi valpens atferd? Hvordan møter valpen en liten ball, med poter eller munn? Hvilken egenskap vil du ønske som optimal adferd i voksen alder? Gir valpen fra seg ballen, eller vil den beholde den selv? Gi valpen nye impulser i kjent miljø. Sett valpen i nytt miljø og bare se hva som skjer.

Hvem skal få hvilke valp? Skal den beste valpen komme til den beste nye eieren? Denne eieren vil vel "lykkes" med alle valpene i kullet? Helse og atferdsundersøkelser, forekomsten av ulik atferd i samme rase. Rase forskjeller - forekomstforskjeller. Kastraksjon varierer fra 2-20% i ulike raser. Årsak er både helse og atferd, men tisper er i hovedsak helse og hannhunder kastreres på grunn av adferd. 

Det nyeste innen forskning nå er risikogentester. Dagens gentest viser syk/ikke syk. Men med risikogentester vil vi få så så stor risiko for å utvikle atferd eller sykdom. Arvlighet av atferd. Enkel nedarving og komplisert nedarving. Ved avl på gode gener øker sjansen for å få gode avkom. Enkel nedarving involverer få gener som gir stor effekt. Kompleks nedarving involverer mange gener og har liten effekt på avlen.

Raseforskjeller ved arvlighet, avlsmessig endring med seleksjon, likhet mellom slektninger. Risikoberegning. Raseforskjeller dokumenterer arv. Alle jakthunder jager ikke samme dyr. Overhyppighet av visse gener lager raseforskjeller. På samme måte skapes hunder med økt hyppighet av angst og argesjon osv Effekt av seleksjon gir arv. Arvlighet er uttrykk som hvor mye av variasjonen i egenskaper skyldes arv og ikke miljø. Nærmere slekt jo større risiko for samme egenskap.

Atferd har en genetiskkomponent,opphopning i familier forklares ved gener. Brukshundene har vært foregående på tester av mentalitet og egenskaper. Normalisering etter stressituasjon er viktig. Risikogentester som finnes i dag er bl. a HD på labrador, Nervesykdom, Kreft hos Berner Sennen, Kloløsning hos Gordon Setter. For å få til en gentest er man avhengig av å få til en stor nok gruppe helst av 100 eller flere som har det man vil genteste  og like mange friske, så en har noen å sammenligne genene på. Det er ønskelig å klare å finne gener som har samme grupperinger.


Formbar hjerne
Informasjon samles og hjernen tar beslutningene på grunnlag av hormoner og nervetråder. Hjernen er veldig formbar på hva som individet opplever og erfarer. Hjernen forandrer seg fysisk på grunnlag av signaler den får, den omorganiseres av strukturer, danner nye strukturer og nerveceller. Ikke over hele hjernen, men i utvalgte områder som f.eks læring og hukommelse. For at hjernen skal lære noe, må hjernen forandre seg. Produksjon av mer protein. Minner er kunnskap om omverden som lagres og plukkes fram seinere. Unge individer er mer avhengig av følelser når noe hender enn eldre individer. Eldre individer tar avgjørelser på grunnlag av gamle minner. Minner bearbeides for hver gang de blir aktivert og plukket fram igjen. Hver gang tas tidligere erfaringer med som gjør at minnene endres over tid. 

Positivt, akutt stress som er kortvarig øker hjerneaktiviteten. Negativt kronisk stress som er langvarig minsker hjerneaktiviteten. Stress i noen grad er nødvendig for at kroppen skal fungere. Innlært hjelpeløshet, passitivitet etter ukontrollerbart stress. Sjukdomsmodell eller treningsstrategi?

Feiltolkning av atferd kan gi depresjon, angst, aggresjon og redsel, konsentrasjon og fokus minsker, apati,liten motivasjon, mindre glede,økt celledød og færre nderveforbindelser. 60-75% har potensiale for innlært hjelpeløshet. Fysisk aktivitet gir flere hjerneceller, bedre funksjoner og innlæring. Mindre sykdom, både nevrologiske og psykiske. Et beriket miljø forbedrer minnet og forbedrer hjernens funksjoner. Use it or loose it! Hjernens struktur og funksjon kan erstattes hele livet.


I Sverige har det foregått en test de siste 5 årene, hvor valpetestere kommer til oppdretter for å teste valpene. Resultatene publiseres i etterkant. Valpene testes i en alder av 7-8 uker. 

Nysgjerrighet, følge etter og besvare kontakt, sosial trygghet, aggresjon, stor og liten ball, lek og drakamp, lyd, interesse for flere leker samtidig, forsere hinder, ukjent underlag, aktivitet og trygghet under hele testen. Oppdretter skriver en vurdering om valpen over den tiden de er hos oppdretter.

Målsetting med valpen for ny eier. Aktivitet, reagerer på retninger, redsel, aggressivitet, dominans, sosialisering, trenbarhet. Genetiske forutsetninger og tidligere erfaringer gir mentale egenskaper. Utfra ulike raser og ulike individer innen hver rase har ulik oppførsel på samme stimulering. 

Innlæring av relasjoner. Godbit, ball, klikker... hva blir det neste? Hva vil du utvikle og hva vil du unngå? For å få fult utbytte av trening er det viktig å starte i riktig retning på riktig tid. Det har vært en økning i underlagsredsel på flere og flere raser. Hva er grunnen? Syn? Balanse?

Eier bør forebygge. Gå i forkant selv isteden for å sende valpen først inn i ukjent situasjon. Gi den tid. Sitt ikke på huk for å hjelpe, men vær tryggheten i nærheten. Hund med stor nysgjerrighet kan lett tape fokuset på det den skal. Hunden har i utgangspunktet tre grupper å forholde seg til. Egen gruppe, bekjente og fremmede. Det er forskjell på om hunden skal være stille, eller om den skal koble av. Aktivitet under valpens våkentid? Aggresjon møtt med aggresjon skaper mer aggresjon. Lær inn "gladsignal" for å få en hund ut av en sinnstilstand.

Belønningssystem skal verdsettes av hunden. Den skal passe inn i relasjonen, passe på oppførsel. Hunden skal konsentrere seg om hva den skal gjøre, ikke på hvordan jeg reagerer på det jeg gjør. Belønningskrav, hva kan vi virkelig kreve?


Om valpen har stort aktiviseringsbehov er det viktig å tilfredsstille uten å øke behovet.Om behovet ikke dekkes får hunden frustrasjon som hunden tar ut på eget initiativ. Skap tilfredstillelse ved å la hunden nytte disse egenskaper i naturlige situasjoner. La valp være valp! La den lære stresskontroll selv gjennom søksøvelser, balanse, vente på belønning og økning i vanskelighetsnivå. Belønning skal ha sammenheng med utførelse av øvelsen. Hvilke egenskaper viser din valp? Innlæringstenkning eller rellasjonstenking?




3 kommentarer:

  1. Vi "vanliga" valpköpare och hundägare är skyldiga alla kunniga och ansvarstagande kennelägare stort tack.
    Själv har jag så svårt för raser som avlats sönder, där extremt utseende fått gå före hälsa och välmående. Kaspers lilla "barndomsvän", jämnåriga bästisen mopsen Mollie är ett skrämmande exempel.

    SvarSlett
  2. Veldig bra Lillian👍👍

    SvarSlett
  3. Veldig bra Lillian👍👍

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!