torsdag 19. april 2018

Klage, syte, jamre


Ja om jeg vil så kan jeg finne mange ting å klage over, syte om og jamre for. Jeg kan fortelle i det vide og det brede om hvor trasig livet er, hvor hardt det er å være meg, hvor lite glede det finnes i livet mitt. Jeg kan jamre over alle de andre menneskene, folkene, vesnene på to bein og alt det tragiske som skjer. Men hjelper det noe?


Eller jeg kan skryte vilt og uhemmet av alt og alle. Alt som er utrolig helt hinnsides knallbra. Alle de vidunderlige folkene som finnes og alt det ubeskrivelig flotte de gjør, sier og mener. Men hjelper det noe om jeg ikke mener det?


Jeg kan se framover, eller jeg kan dvele ved fortiden.
Jeg kan oppsøke ting, eller jeg kan forholde meg passiv.
Jeg kan gjøre mye både for meg selv og andre.
Jeg kan kreve av andre både det jeg fortjener og det jeg ikke fortjener.
Men hjelper det noe?


Jeg kan spise alt jeg har lyst på, eller jeg kan spise alt jeg egentlig burde spise.
Jeg kan sitte i sofaen eller jeg kan være aktiv fra morgen til kveld.
Jeg kan dra på jobb, eller jeg kan rett og slett velge å bli i senga hele dagen og hele natta.
Jeg kan rett og slett gjøre akkurat som jeg vil. Alt hva jeg vil. Rett og slett ikke gjøre noe jeg ikke vil.


Samme hvordan vi oppfører oss eller hva vi gjør og ikke gjør så får våre handlinger, eller mangel på handlinger konsekvenser for hvordan dagen vår blir. Det er derfor ingen dag er helt lik, for humøret er ikke likt hos meg og deg hver dag. Vi er aldri på samme stedet som vi var et døgn tidligere.


Noen ganger føles livet som det er en evig uovervinnelig oppoverbakke. Andre ganger føles det som en bratt utforbakke så en mister helt oversikten. Så er det dager som er aldeles helt likegyldige, en grå dis som flyter i ett.


Se alltid lyst på livet!, sa mor og far til meg tro alltid at det beste bare hender deg Og barnetro er viktig, ellers blir'e trist. .. Så jeg gjetter kryssord med kulepenn og er stadig optimist!
Sommern var en skandale, med sludd og nordavind. Før vi viste ordet av det, satte høsten inn. Vintern gikk som vanlig, det vakke mange fuglene som sang. Likevel tror jeg at våren vil prøve seg nok en gang! Kona har gått fra meg, verten har sagt meg opp. Venninna mi vil ikke ha meg, formen er på topp! Alt jeg har er en koffert, og to ukers flyttefrist Likevel leser jeg "Bonytt" og er stadig optimist.
Så jeg snubler gjennom livet, jeg går min egen vei. Jeg har min egen tordensky, som følger meg. Jeg trenger ikke dra til Bergen, og jeg sparer en del på det. Jeg kan bare rope gomann, så høljer regnet ned. Og med hue under armen, og armen i bind vender jeg livet det annet kind, og legger tippelappen inn hver onsdag. Legger tippelappen inn hver onsdag.


Men akkurat nå så vil jeg ikke noenting, ingenting. Akkurat nå trenger jeg ikke noe, ingenting. Akkurat nå så vil jeg bare være meg, uten noe eller noen mer eller flere. Alt er hverdager og det er ikke noen helger. Litt diset fokus ikke noe mål og mening. Bare venting uten å vite hva en venter på...




1 kommentar:

  1. Livet i ett nötskal! Upp och ner, hit och dit, glatt och ledsamt, lyckligt och olyckligt. Hoppas du får en fin och glad vårhelg!

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!