I tretoppene

Det er i tretoppene det skjer.

Etter vårsleppet på Felleskjøpet i helga så dro vi likegodt ned til byen for å få litt mer sosialisering av Hailey. Om man løfter blikket litt så er det et yrende dyreliv i byen også. Jeg parkerte ved kirka som jeg pleier og tok turen ned til elva. Der var det sikkert bortimot tjue svaner som gjorde seg til, og jeg fikk virkelig mange villige fotogene objekter å ta bilde av. Siden det ble mange flotte bilder, så får de komme for seg selv sammen med en liten filmsnutt. 

Det er ganske ofte en kan se ekorn i Hønefoss, men det er ikke så ofte de har tid til å posere. De tar seg oftest lenger opp mot toppen av trærne når de skjønner at de er oppdaget.

De siste dagene har gått med på å fjerne vinterens spor etter hundene, for å si det sånn. Jepp det blir noe bikkjemøkk å spa bort etter all snøen i vinter. Det snødde såpass jevnt at det var stadig flott og hvitt ute. Ute av øye ute av sinn veit du. Men når all snøen har smeltet så er det ikke gjort i en håndvending å bli kvitt det. Jeg tok plenen til mamma og pappa først, så var det bare å gyve løs på egen gårdsplass og plen.

Nøtteliten bor i toppen av et tre 

Han er aldri ferdig når han skal avsted 

Han skal spise fire konglefrø og danse lite grann 

Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann 

"Nøtteliten" sier mamma, "er du der" 

Nøtteliten svarer: "Neida, jeg er her" 

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg 

Så kommer Nøtteliten: "Her er jeg" 

"Nøtteliten" sier mamma "du må gå 

Og vær snar og flink på skoleveien nå 

Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går 

Du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår" 

Nøtteliten svarer: "Jada, jada, ja" 

"Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra" 

Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg 

Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg" 

Nøtteliten gjør så mange rare hopp 

Ifra tre til tre og stamme ned og opp 

Glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell 

Finner mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv 

Men så hører han at skoleklokka slår 

Ifra tre til tre så bustehalen står 

Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har ringt fra seg 

Så sitter han på stubben: "Her er jeg"