Helles håp

Follow Me & Dogaressa Venezia

Mer kos skulle det bli i påsken. Helle skulle inn til Øvrevoll galoppbane i dag og jeg fikk bli med. 

Først en liten snartur innom stallen for den siste finpussen av både pels og muskler før hun skulle på hengeren.

Dogaressa minner egentlig litt om Hailey, "Jøss hva foregår der'a? Det må jeg se på!"

En siste styrkedrikk og litt pepptalk, så var vi klare for å finne hestehengeren. Dyktig hesteleier fikk Dogaressa inn på hengeren på første forsøk. Nei det var ikke Helle som leide. Jeg fikk det ærefulle oppdraget og så var det bare å sette seg inn for å kjøre til Storbytraktene.

Øvrevoll Galoppbane ligger på Jar i Bærum i landlige omgivelser og er Norges eneste galoppbane. Pr idag er det ca 200 hester som står oppstallet på Øvrevoll og i umiddelbar nærhet. Sesongen er fra midten av april til begynnelsen av desember. Det finnes også en sandbane, eller dirttrackbane som det også kalles, som brukes til daglig trening og løp. Den er 1375 meter i omkrets og er 15 meter bred med doserte svinger. Området består av en gressbane som er ca 2000 meter i omkrets ytre sving, og ca 1560 meter indre sving, og har en bredde på ca 15 meter. De fleste hovedløpene avholdes på gressbanen.

Alle stjerner trenger god oppvarming før stor innsats. Siden det var et par andre hester på banen også, så var det nok å følge med på for henne. 

Full oppmerksomhet, men ikke helt sikker på om den er der den skal være... men øvelse gjør mester! Om det ikke var sant så hadde det jo ikke vært noen hensikt å trene.

Endelig så bar det ut på grusbanen og farten kunne økes fra rolig trav til galopp. Om ikke vill galopp, så gikk det i godt driv framover med dem.

I og med at hun bare skulle gjøre en innsats i vel en runde og andre langsiden ga litt i overkant motlys, så var det ikke så lenge jeg hadde mulighet til å få til noe brukende. Men første gangen en driver med slikt kan en ikke forvente for mye, men andre gangen derimot...

Jeg og Helle ble spottet ved gjerdet når hun nærmet seg, men det helt store kromspringet uteble. Dogaressa må jo venne seg til litt tilskuere når hun skal vinne Derby neste år eller så 😎. Må jo ha trua da...

Jeg må jo innrømme at det så litt fristende å kunne tatt en runde der. Dog ikke i en flokk med hester, men sånn ene og alene. Jeg skjønner godt de som har denne lidenskapen. 

Håper jeg får være med som fotograf flere ganger utover i sesongen, det kan jo være at det er andre som er interessert i å få et bilde eller to av seg der også. Eller så kan jeg jo ta meg en tur 26. august også, men da er det nok adskillig mer kaos der tenker jeg.

Nesten alle høvene godt plantet i grusen.

Så går det rett til himmels! Svevende i fri flyt.

Til tross for at hun nærmer seg målstreken har hun ingen intensjon om å lande ennå! Spørs om Helle ikke helt har skjønt at hun har en spranghest isteden? Kanskje hun rett og slett er på feil arena?

På en måte skjønner jeg de som tar betalt for slike fotoshooter, de som satser på å leve av det. Jeg gjør det bare fordi jeg liker det veldig godt. Utrolig gøy er det iallefall når en får til et skikkelig blinkskudd.

"Touchdown"

Så ble fokuset rettet framover på banen for nå hadde de nesten passert der jeg sto.

Godt jeg kjøpte meg et raskt minnekort til kamera når jeg kjøpte nytt i fjor. Det er så stusselig å ha uklare bilder når motivet flytter seg forholdsvis raskt.

Alle superhelter har maske og kappe, har de ikke?

2. juni skal det være hundeutstilling der, så jeg kan jo håpe at det er noen som trener da. Det pleier alltid å være noen som er utpå tidligere år i alle fall.

Så var de passert og vi småjogget tvers over banen for å rekke dem på neste langside.

Litt motlys så det ble ikke så mange av bildene som ble bra.

Bakbeina ser nesten litt manipulerte ut her, men det er de ikke.

Dagens innsats med Dogaressa var over og Emilie kunne være godt fornøyd med dagens innsats.

Takk for innsatsen!

Du gjetter sikker hva hun ser på, det er ikke Helle for å si det sånn.

Det kommer tre stykker løpende! Vi tuslet mot hengeren igjen og satte kursen hjemover før den verste trafikken startet. Men vi kom rett opp i en trafikkulykke på Sollihøgda der en bil hadde parkert seg godt oppe på autovernet. 

Jeg gikk en tur ned til Follow Me når vi hadde kommet tilbake til Helle. Han var litt selskapssyk og trengte litt kos. Han hadde jo tross alt vært aleine i maaaaaaange timer. I allefall nesten to...

Gamle menn fortjener en herlig pensjonisttilværelse.

Blæ sier han til det

Etter litt mer kos og klapp så gikk jeg inn igjen til Helle som var i stallen. Dogaressa måtte jo ha litt pleie etter innsatsen også.

Han venter tålmodig på at hun skal komme inn igjen så han får høre hvordan hun har hatt det. Han mimrer over egen karrière så han har sikker mange gode råd å hviske i øret hennes.

Her var et lite utvalg av dagens 80 bilder. Tusen takk for turen Helle, en hyggelig avslutning på en flott påske. Tror kanskje jeg skal prøve en sånn "ikke gjøre noenting" dag i morgen...