Om du elsker noe, og du mister det, og det aldri kommer tilbake til deg, så var det aldri ditt, men om du elsker noe som er ditt, og du mister det, så vil det alltid komme tilbake til deg. Hvor ble livet av? Om jeg hadde valgt annerledes, hvilket liv hadde jeg hatt da?
Hvordan diskutere med en som har tre svar. Kun tre svar, aldri noe alternativ. "Det er sånn det er det" "Skjer ikke" "Dette har du lagt opp til sjøl" Man sluttet etterhvert å prøve, man innfinner seg med at jo det er vel sånn det er da...
Hvis man går rundt i livet å tror at man er utlært, eller at man vet ALT om noe, bør man tenke seg litt om. Det avslører egentlig bare hvor lite man faktisk vet. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville livet sett annerledes ut. Du har sikkert hørt det før. " Hvis jeg bare fikk leve om igjen, med den kunnskapen jeg har i dag." Vi har nok alle vært der, tenkt den tanken. Hatt et intenst ønske om å snu tiden tilbake.
Da er det godt å ha en gjeng med pelsdotter som trenger en tur i hverdagen, Når sola skinner så er det ekstra godt. Tenk å kunne gå tur etter jobben etter å ha spist middag og ennå er sola oppe. Den er oppe helt til jeg kom hjem igjen.
Elva åpner seg litt og litt mer for hver dag. Litt og litt varmere blir det også hver dag. Det er jo mye triveligere å gå tur når det er lyst og ikke minst når sola skinner. Når en trives på tur så går tankene sine egne veier. Mange problemer blir løst når tankene vandrer, men innimellom så dukker det opp nye problemer når en tror en har kommet til en konklusjon. Så må man overveie fordeler og ulemper da med disse konklusjonene.
Jeg gikk runden rundt om hengebrua i dag og det er sjelden jeg har møtt så mange både med og uten hund som i dag. Når man møter noen så faller en litt ut av tankesettet, så om en skal ha en skikkelig tanketur så må man aller helst gå i skauen litt utenfor vanlige stier. Med aktivitet og natur så kan en få ut mye frustrasjon, slik at man sparer omgivelsene i det daglige med uberettiga utblåsninger.
Har du noen gang tenkt på hvor lenge et menneske kan klare seg uten søvn?,.. svaret er 50 timer. 50 timer før det begynner å vise psykotiske trekk. Om en har mye å tenke på er kroppen ikke innstilt på å sove, den vil finne en løsning på problemene. Hjernen går på høygir og kroppen klarer ikke slappe av. Du ser på klokka og vet at du burde sove, du skal jo opp igjen dagen etter. Det er ytterst få mennesker som kan legge seg og stå opp som de vil hele livet, hver måned, hver uke, hver dag...
Livet styres av åpningstider og forventninger fra resten av samfunnet. Klart mye finnes på nettet og det er døgnåpne butikker, så det går ann å klare seg i livet uten å ta hensyn til andres innstilling til klokker og tider. Så har du den andre delen, den som bare sover og ikke står opp mer enn nødvendig. Den som bare vil trekke dyna over hodet og ikke forstyrres.
"god natt
over alle dine gjerningar i dag
det du har leita fram
frå din lærdom
din visdom
di tru
og kanskje din tvil
som ikkje er ein tvil
men berre ditt
store alvor"
Vårens glede
Det finnes livshemmende selvbeskyttelse, og det finnes livsfremmende selvbeskyttelse. Kunsten er å lære seg forskjellen. Frykten for å bli såret, forlatt, mistrodd og avvist kan til tider føre til at vi har selvbeskyttelsesdrakten på, selv når vi ikke hadde trengt den. Dårlige erfaringer gjør at vi til tider beskytter mot det vi hadde trengt for å leve godt. Vi beskytter oss både mot vårt eget indre og mot nærheten fra andre. Noen ganger på gode og nødvendige måter, andre ganger velger vi dårlige mestringsstrategier. Når selvbeskyttelsen blir nærhetens fiende, er det ikke fremmende. Når selvbeskyttelsen bevarer verdighet, evne til nærhet og relasjoner, er den livsfremmende.
Å verne om det fine, sårbare og sterke - selvfølelsen vår, tilhørigheten og relasjonene, er nødvendig i møte med alt som vil krenke eller true dette. Men når selvbeskyttelsen settes opp i møte med det som kunne blitt et godt menneskemøte, en begynnende relasjon eller nærheten vi trenger for å gå videre, da spiller selvbeskyttelsen oss ett puss.
Mange leter etter relasjoner der de kan la murene falle. Der selvbeskyttelsesdraktene kan legges til vask. Der vi kan finne inn til hverandre i relasjoner som rommer både feilbarlighet og storhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...