tirsdag 1. mai 2018

Sound of silence


Allerede i går ettermiddag kom regnet sigende og det var spådd regn i hele dag også. Så godt med alt som er unnagjort, jeg tok med meg alle hundene ut på tur. Det ble en litt våt fornøyelse, men uten regnklær så ble jeg ikke våt inn til skinnet. Det bare dusket ned og la seg utenpå jakka mest.


Godt med en dusj og fyr i ovnen uansett da når en kommer inn igjen. For ut igjen hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Noen dager kan en kose seg inne. Har ikke dårlig samvittighet for det etter vel en times tur. 


Ulempen med regnvær er at en blir så trøtt, men det kan jo komme av at en er mye roligere inne enn det en er vant til. Har lett for å bli litt gjesping da. Når vi gikk tur i dag la jeg merke til at Lady subbet beina når hun gikk på vei hjem. Jeg syntes jeg hørte det for noen dager siden også da vi hadde vært ute på tur tidligere på dagen. Må nok følge litt med på det framover, for så lenge det var snø så la en ikke merke til subbelyd når hun gikk. Kan ikke si hun virker stiv i bakparten ellers.


Om vel en måned er hun 10 år, så hun burde holde det gående et år eller to til. Moren hennes ble elleve og ett halvt, det ble Malin også. Lissie ble elleve, så det er liksom i det sjiktet de ligger flatene. Det er bare å innse at jeg kanskje ikke har henne lenger enn denne sommeren.


Om en har mange hunder så har en ingen å miste. De har hver sin bit og plass i livet mitt og det blir et tomt hull å fylle.


Pappa hadde bursdag her om dagen, så i kveld skal vi bort dit for å spise kake. På selve dagen var vi bedt bort på pizza når jeg kom fra jobb. Så der har det blitt feiring flere dager til ende.


Hello darkness, my old friend
I've come to talk with you again
Because a vision softly creeping
Left its seeds while I was sleeping
And the vision that was planted in my brain
Still remains
Within the sound of silence


In restless dreams I walked alone
Narrow streets of cobblestone
'Neath the halo of a street lamp
I turned my collar to the cold and damp
When my eyes were stabbed by the flash of a neon light
That split the night
And touched the sound of silence


And in the naked light I saw
Ten thousand people, maybe more
People talking without speaking
People hearing without listening
People writing songs that voices never share
And no one dared
Disturb the sound of silence


Fools, said I, you do not know
Silence like a cancer grows
Hear my words that I might teach you
Take my arms that I might reach you
But my words, like silent raindrops fell
And echoed in the wells of silence


And the people bowed and prayed
To the neon god they made
And the sign flashed out its warning
In the words that it was forming
And the sign said, the words of the prophets are written on the subway walls
And tenement halls
And whispered in the sounds of silence



1 kommentar:

  1. Takk, det var en fin tur... her med deg.
    Gleder meg å lese her.
    Hilsen til deg. God kveld fra Viola

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!