Brått kom pollensesongen

Våren er snart over og sommeren står for tur. Sjasminen har startet blomstringen. En tidlig sort som ikke lukter som den skal engang, men jeg har en ekte sjasmin også som ser ut til å ha overlevd vinteren. Plommetreet ser også ut til å ha klart seg til tross for Haileys grundige beskjæring i vinter. Men noe familietre er det ikke lenger med fem forskjellige plommeslag. Om jeg er heldig så er det to forskjellige. Men det er bare den ene greina det kommer blomster på. Litt lenger utpå året tenkte jeg å kjøpe ett tre til. Håper på litt mindre beskjæring, hun har jo tross alt blitt litt eldre neste vinter.

Jeg er heldig i såmåte at jeg bare er allergisk mot pollen når det virkelig står på som verst. Så de to siste dagene har for det meste gått med til nysing og vasking av bord og stoler rundt meg. Vasking av ansiktet og hender for å få bort det meste. Godt jeg hadde vasket og slått plenen før det virkelig satte inn. Allerede i kveldingen virker det som det meste har gitt seg. Selv pollen klorer seg jo ikke direkte fast når det blåser som verst. En ser bare gule skyene som kommer inn for landing på verandaen.

Når jeg slo plenen fikk Hailey vepsestikk rett ved øyet, det har vært litt småhovent og rødt, men i ettermiddag ser det mye bedre ut. All grønnfargen har gått ut av pelsen igjen også, så nå er hun tilnærmet normal igjen. Så får vi se hvor lenge det varer.

For når man stiller opp på alt som er for å hjelpe til med alt som er, så blir det fort noen fargesjateringer i en hvit pels. Pelsen er forholdsvis selvrensende når den er tørr, så jeg slipper unna med endel pelsvask. Jeg må bare passe på at hun legger seg ute en stund til det verste er borte.

Det er trivelig å ha andre dyr enn hunder som går rundt veggene her. Hundene bryr hun seg ikke om i det heletatt. Bare vrir litt på ørene og fortsetter i samme bedagelige tempo videre nedover jordet. Etter magen å dømme så er det nok ikke så lenge til hun dukker opp med noen kalver også.

For et par år siden så holdt hun seg her med to kalver det meste av sommeren, og langt ut over høsten.

Til tross for pollenstyr og besøk så har jeg rukket å lese en hel bok. "Hvert femtende minutt" av Lisa Scottoline. Til tross for sine 496 sider så ble den lest ut i forholdsvis raskt tempo. Om boka ikke fenger så holder den sjelden mer enn 3 kapitler for meg. 

Boka startet med Jeg fortelling. Det er en måte jeg liker veldig godt å lese. Man kommer liksom raskere inn i boka og klarer å holde følge på personene på en helt annen måte enn om det er en som blir skrevet i 3. person. Det viste seg at det var bare kapitler innimellom som hadde jeg form, og de var der for å bygge opp spenningen. Slutten var noe overraskende og i mellomtiden gikk det hardt ut over hovedpersonen. Absolutt verdt å lese.

* *

Når en først er inne på underholdning, så passer det med en oppdatering fra fuglekassa. Etter det jeg klarte å telle var det lagt 9 egg der nå, så nå er det vel ruging på harde taket framover. Det tyder på at hun ikke er ute av kassa veldig mye om dagen, for hannen kommer med mat til henne.

* *