Godmodig blikk

Litt stokking i rutinene for kuene på Hjelmerud i dag. Når jeg hadde kjørt Patran opp på skolen så ble det en liten runde med fotoapparatet. Det var jo så varmt, så noen tur med hundene var helt uaktuelt. Ikke orker jeg å ligge pal for å sole meg heller, da blir en jo både kokt, stekt og frityrbehandlet i en omgang.

Det var nok ikke bare meg som synes det var varmt i dag, kua sparket grus rundt seg til alle kanter når hun kom ut fjøsdøra.

Godmodig blikk på disse kuene, store brune tillitsfulle øyne. Jeg fikk gå på andre siden av grinda for å få bilder av dem forfra isteden for bakfra når de valset ned på beitet. 

Der var de ikke vant til at det sto noen, i alle fall ikke innenfor gjerdet. Så etterhvert som de ble sluppet løs fra båsen for å gå ut fjøsdøra så ble det bråstopp. 

Etter en liten konstatering at jeg forholdt meg rolig, så kom dem tuslende mot meg.

Jeg er av den oppfatning at ingen dyr er ondskapsfulle, så om en forholder seg rolig så gjør de ikke noe stort nummer av at du er i nærheten. Grønt gras fristet nok mer enn meg, for snart luntet de ned på jordet en etter en.

De som var modigst tok en tur bort til meg og snuste skikkelig, noen ville til og med ha en liten klapp før de gikk videre. Jeg husker jeg var med Kjersti og ropte inn kuene til fjøsstellet når jeg var liten. Hun hadde slik en ordentlig budeielokking og kuene kom småløpende til fjøsdøra. 

Klør man så klør man, da bruker en det som er i nærheten.

Etterhvert som de var ferdig melket så var de litt utålmodige for å komme ut, men siden alle stoppet når de så meg ble det litt køordning innover i fjøsgangen. Noen var mer utålmodige enn andre og presset på.

Noen hadde litt fart og presset seg fram, der var det maten som gjaldt.

Det er bare å strekke fram hånda så kommer dem bort og snuser. Blåser i nesa og snuser igjen.

Snart hadde alle kommet seg ut, jeg glemte å telle hvor mange de var.

Ei angret seg for at hun hadde gått forbi og kom tilbake for å snuse mer.

Denne svarte kua dyttet vekk de andre, slik at hun fikk all kosen selv.

Meeeeeeerrrrrrr...

Trengte ikke zoom på kamera i dag, for å se det sånn.

Hadde det ikke vært så mye å investere så hadde det vært trivelig å starte opp med dyr. Men da skulle en vel optimalt vært gift med en dyrlege isteden for en lastebilsjåfør...

Til slutt kom sjølveste dronninga, men kroner på korna.

I går ettermiddag når Patran skulle til Anders så stoppet jeg på vei hjem for å ta noen bilder av kalvene i Karivika. De er Fredrik og Sara sine de også. De holdt klokelig avstand til dette fremmede vesenet som kom inn til dem.

De var mye mer opptatt av mat enn av meg, for å si det sånn.

Eneste gangen de tittet opp var når jeg snakket til dem.

Om de hadde tenkt å spise seg fram til meg, så hadde ikke jeg tenkt å være der så lenge. For shorts og crocks er ikke særlig antrekk når en må forsere både brennesle og annet som stikker. Klart kjole og tøysko er vel ikke helt innafor som fjøsbesøk i dag heller kanskje, men jeg er nå engang litt impulsiv og antrekk er vel det siste jeg egentlig tenker på.

De gikk og koset seg i blomsterenga dem.

Spørs om jeg må stoppe litt oftere så de blir vant til meg.

Potensialet for kos er der. Tusen takk for titten i dag. Alltid like hyggelige når jeg titter innom.