mandag 23. juli 2018

Skogens engel


Skyene kan gi håp om litt regn, men meteorologene sier ikke i dag, nei ikke i dag, men til helga kanskje...


Det hadde ikke gjort noe om det kom et par dråper tidligere enn helga. Det har vært merkverdig lite tordenvær i år til at det har vært så varmt så lenge. Tidligere år så hender det jo at det dundrer ganske jevnt, men ikke i år. Det blir gjerne litt friskere luft etterpå, for ikke å snakke om et riktig regnskyll eller to.


Aktiviteten på hundene strekker seg stort sett til bassenget og kanskje en liten runde oppe i havna på kveldstid eller tidlig formiddag. Der der er det skygge i skauen, men jammen er det varmt av likevel.


Det blir bare tusling så det hender jeg tar med meg fotoapparatet, så jeg skal ha noen bilder om jeg trenger det. Blir jo litt stusslig med bare bilder av hundene i bassenget hver eneste dag.


Nesten alle insektene er borte for tiden, det er bare en og annen sommerfugl som streifer forbi. 


I dag bestilte jeg time til Lady hos dyrlegen, hun er ikke særlig god i nedre del av ryggen og høyre bakbein. Har hun vært aktiv om dagen så er hun veldig stiv om kvelden. Men det er ikke der verste, hun har begynt å kave seg opp noe så innmari. Særlig når hun bader i bassenget med ball. Egentlig skulle hun ikke hatt ball i det heletatt. Hun tar helt av og når en sier at nå er det bra og skal legge vekk ballene så tar hun fart og sikter på hånda med ball og biter av all kraft om en ikke følger med å få nappet den til seg. I kveld når de hadde vært på lufting til kvelds var hun så oppkavet at hun skulle ta både Tessy og Mounty når de kom inn til kvelds. Stakkars Mounty ble jo helt satt ut, han er jo ikke vant til slikt. Tessy skjønte det kom og så vekk med bøyd nakke. Ennå så gøyv Lady på. Flaks for meg så så jeg også tegninga og fikk tak i nakkeskinnet hennes og fikk lempet henne inn i et bur. 


Jeg har vært i tvil om jeg skulle ta henne nå eller om jeg skulle vente til det ble kaldt. Da regner jeg med at hun kom til å være stiv det meste av tiden, men den glefsinga helt umotivert og av full kraft de siste ukene ga utslaget. Høyreunderarmen min har vært mer blå/grønn med innslag av sår den siste tiden enn uten, for å si det sånn. Det er ikke greit å ha en slik hund med ustabil framtreden. For stort sett er hun snill som et lam og skal ha kos for alt i verden. Men når hun stresser seg opp så tar det helt av, og det virker som en rullgardin bli trukket ned og kontakten uteblir.


Alt til sin tid, og når en ikke kan stole på dem da tørr ikke jeg å ha dem lenger. Tenk om det skulle skje noe stygt og alvorlig fordi jeg ikke hadde tatt henne i tide. Jeg skjønner ikke de som tviholder liv i dyr bare for sin egen del. Dyrene skal da ha et verdig liv å leve. Når de endrer personlighet så er det ofte noe galt et sted. Enten vondt, eller rett og slett noe som trykker på gal ting i hodet.


Det er litt synd, men alle har sin tilmålte tid. Man får tenke på de gode minnene og nyte de få dagene som er igjen. 


Sommerfugler ligner på engler, skogens engler...

1 kommentar:

  1. Det är säkert helt rätt beslut men jag vet att det är svårt ändå. Du vet ju att jag bara för drygt en månad sedan fick ta farväl av min fina hund. I hans fall var det för att han var gammal och inte orkade mer men jag hade tagit samma beslut om jag var i din sits. Man måste kunna lita på sina hundar och, som du säger, något är fel när beteendet förändras så. Jag känner med dig men du gör helt rätt <3

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!