Utmarkssjekk av storfe

 

Siste henting i barnehagen før det er ferie for Sofie. Jeg må jobbe litt til før jeg kan ta neste ferieuke. Siden jeg skal se etter disse dyrene som har hele utmarka å boltre seg på, så må man til skogs for å sjekke hvordan de har det. Det var ei som var litt i hundre når vi fikk se den første kua når vi snegles oss innover i skauen.

Med smal vei og for en gangs skyld var jeg på helt ukjente stier. På veien innover til Ellingseterkoia fra Flismoen var det veldig fint innover. Helt ypperlig om du er glad i sykling kan jeg tenke meg. 

De første kuene holdt til i veikanten ved Flismoen. Lå skikkelig og koset seg i sola. Når man er liten og sitter fastspent i barnesete så ser man ikke mye. Da er det godt å slippe løs så en får henge ut av vinduet for å hilse på vennene sine.

Noen kunne ikke brydd seg mindre om oss.

Det er mye vann i skauen nå, så graset gror. De trenger ikke akkurat å gå milevis for å finne noe å dytte i fjeset.

Tittet på bilen og bare håpet at vi kjørte videre så de slapp å flytte på seg.

Der er veldig kjekt med nofence appen på telefonen, da er det bare å tråkle seg fram til dyra. Flokken var delt i tre, nesten fire. Alle langs veien innover, så det var bare å fortsette å snirkle seg fram med observatøren på midtkonsollen. 

Så møtte vi en gjeng til, da var det peking og gestikulering og ku ku ku!

Kalvene hadde ikke lyst til å passe seg fra veien. Selv om det var god plass på begge sider, så ville de helst holde seg midt i veien.

Det virket som det var greit for Sofie å bare titte uten å få klappe dem denne gangen. 

Den innerste flokken vi var til hadde tettet hele veien når vi var på vei tilbake etter å fått snudd. Det var noen kuer lenger inn også, men jeg har liksom ikke noen høy pickup, så jeg valgte å ikke teste ut sølepyttene mellom noen store steiner midt i veien. Det er ikke der man har lyst til å kjøre seg fast liksom. Det var plundresamt nok å finne et egnet sted å snu.

Jeg kvier meg ikke for å rygge jeg, men mange kilometer på en smal grusvei som bukter seg innover i skauen... nja greit å få snudd da.

Vi sto lenge og tittet på dem på veien tilbake. De hadde jo allerede flyttet seg en gang så vi kunne passere, så da fikk de ha litt fred en stund.

Sofie hadde nok aller helst sett at vi gikk ut av bilen, men jeg tenkte det var best for henne at hun var litt beskyttet. Kuer kan fort stimle litt sammen om de tror vi kommer med noe godt til dem. Siden det var så mange kalver der også, så er det helt greit at vi ikke gikk ut, tenker jeg. Når man sitter og titter så ser man også lettere om det skulle være noe med noen av dyra.

Erfaringsmessig så står de ikke rolig lenge om gangen, om de ikke har lagt seg ned for å drøvtygge. Så litt tålmodighet så blir det litt gloppe på midten.

Etterpå dro vi til koppelammene og foret dem med høy, sjekket vannet og så at alt sto bra til med de andre sauene. Dette må være den triveligste sommerjobben en kan tenke seg. 

Over 1000 storfe får skade eller dør som følge av metallbiter i fôret. Totalt unødvendig, og løsningen er enkel: pant boksen! Bønder gjør det de kan for å fjerne søppelet fra jordene. Likevel ble det rapportert over 1000 tilfeller blant storfe av skader fra å spise skarpe gjenstander i 2023. Bondelaget lanserte i 2020 kampanjen «Pant boksen» med et mål om å få slutt på søppel og tombokser som blir slengt i veikanten. De som kaster fra seg søppel tenker nok ikke over hvilke følger det kan få. Tombokser som ender opp på jordet, kuttes opp i små biter når gresset slås og havner i fôret til dyra. Med denne kampanjen ønsker vi å øke oppmerksomheten hos folk som ferdes langs veien.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Noen iakttar meg

Er det noe lamunger er, så er det nysgjerrige og en smule entusiastiske. Skal vi løpe rundt med hopp og sprett, eller skal vi la oss sjarmere og kanskje få en liten klapp i forbifarten?

Det er ikke hver dag jeg har med meg fotoapparatet, men det har blitt noen bilder av sauene også. Det er slett ikke bare kuene som egner seg som fotomodeller. Bondelivet hr sin sjarm, men det er en 24/7 jobb.

Tall fra Organisert beitebruk 2023 viser at det ble sleppt 1 320 793 sau og lam på utmarksbeite i Norge. Samla tapsprosent for sau og lam var 5,4 %, for voksen sau 3 % og for lam 6,8 %. Beitestatistikken viser tall for hvert år fra 1981. 

Det er ikke skilt mellom ulike tapsårsaker. For beitelag som beiter i flere kommuner er beitekommune satt til den kommunen som har hoveddelen av beiteområdet. For enkelte områder og år mangler det tall fordi det ikke var registrert organiserte beitelag, eller at enkelte lag har endra beitekommune. Totalt antall dyr på utmarksbeite finnes i produksjonstilskuddsregister (PT). I 2023 var om lag 73 % av sau og lam som fikk produksjonstilskudd for beite i utmark med i organiserte beitelag.

Tall fra Organisert beitebruk 2023 viser at det ble sleppt 2 154 sau og lam på utmarksbeite i Ringerike. Samla tapsprosent for sau og lam var 4,2 %, for voksen sau 3,2 % og for lam 4,8 %.

Bruk av utmark er viktig for det biologiske mangfoldet. Mange planter er avhengig av beitedyra for å klare seg både for å få lys ved at gresset og andre vekster holdes nede slik at andre vekster får vokse samtidig som beitedyra også er med på å spre disse plantene. Det er viktig at denne utmarka ikke blir gjødslet med annet enn det dyra selv bidrar med.

Beiting pleier kulturlandskapet og uten disse dyrene gror landskapet igjen. Opphør av beite og slått påvirke 685 arter negativt, ifølge Rødlista. Dette er ulike typer arter av planter, insekter, sopper og fugler og utgjør 29 prosent av artene på Rødlista.

Beitedyra holder landskapet åpent. Dermed bidrar de til økt refleksjon av solinnstrålingen, såkalte albedoeffekten. .Det er vanskelig å tallfeste hvor stor betydning beitedyra har for albedoeffekten og forskere er uenige. Men, at det har en effekt er man enige om. Det er viktig med mer forskning og kunnskap om klimaeffekten av beiting. Spesielt der det kan være et potensial for økt karbonlagring i jord og effekten av metanspisende mikrober i jorda. Det vil kunne påvirke utslipp fra beitende husdyr.

Forskningsprosjektet CLIMATE-LAND er blant flere studier som ser på klimaeffekter ved beiting. Studien viser at optimalt beite kan stimulere karbonlagring i jord i så stor grad at det oppveier for de naturlige utslippene fra beitedyrene. På denne måten kan beiting være et mulig klimatiltak.

På beite ligger det godt til rette for å utøve naturlig adferd for beitedyra. Dette gir trivsel for dyra og de bygger muskler som gjør kroppen mer robust. Beiting i utmark innebærer også risiko for dyra, både skader og rovdyr. Derfor må bonden føre tilsyn med dyra på beite, minst en gang i uka.

Husdyrene på beite høster fôrressurser i utmarka som tilsvarer det man ville måtte bruke 10 prosent (1000 Km2) av Norges fulldyrkede areal for å produsere. Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at beitedyrene i Norge høster fôrverdier tilsvarende en milliard kroner årlig. Beitedyrene bidrar dermed til å holde både import av forråvarer og dyrkningskostandene nede.

Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon. Vi har lite matjord her i landet. Kun tre prosent av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Det er den laveste andelen for noe land i Europa. To tredjedeler av matjorda ligger i terreng og i klimasoner som ikke egner seg for annet enn gressdyrking. Gresset er til gjengjeld ypperlig fôr til beitedyr, på same måte som utmarksbeite er det. På den måten blir greset indirekte kjøtt og melk til oss menneske. Kun gjennom husdyra kan vi utnytte dette i matproduksjonen, og dersom vi skal øke den reelle sjelvforsyningsgraden må vi bruke hele landet og mest mulig av norsk matproduksjon må skje på norske beite- og fôrressurser.

Beitedyrene og plantene har gjennom tusenvis av år evolvert sammen. Beitedyrene spiser og spiser for å vokse seg store og reprodusere seg, mens plantene vokser og vokser for å sette frø og reprodusere seg. Gjennom dette kappløpet har beitedyrene utviklet flere mager for å kunne fordøye plantene bedre, og dermed kunne utnytte energien maksimalt i hvert jafs de tar. Plantene har utviklet kjemikalier beiterne ikke liker som en respons til beitingen.

Når sauene beiter i fjellet, påvirker de plantesamfunnet. Planter er levende vesener, og responderer på verden rundt seg. Ulike plantegrupper reagerer på plantespisere på ulike måter. Gress vokser mer når det blir beitet. Det er derfor man skal klippe gressplenen ofte hvis man vil ha en fin og tett plen. Lyngplanter produserer ofte kjemikalier som beitedyrene ikke liker, i tillegg til at de har mer fiber. De er mindre fordøyelige, og sauene vil derfor unngå lyng og heller spise gress. Når sauene beiter, kan de endre konkurranseforholdet mellom de ulike plantegruppene og de ulike artene. En gressart som vokser mer når den blir beitet, kan få en fordel foran en lyngart som vokser langsommere. Beite gjør at områder ikke gror igjen, fordi trær og busker blir spist opp som små skudd. Når sau beiter, fører det til effekter på resten av økosystemet. Noen av disse effektene forstår vi, men mange av effektene er fremdeles ukjente. Det vi vet, er at sauen og de andre beitedyrene bidrar til å opprettholde kulturlandskapet som Norge er så kjent for.

Sauen Shaun er en barne-TV-helt. Han lurer de slemme grisene og redder saueflokken fra utallige farer. De virkelige sauene i den norske naturen burde også få sin egen TV-serie. De er en del av løsningen i kampen for kulturlandskapet. Beitedyrene opprettholder et landskap som turistene elsker og mange arter er avhengige av. Norge er ikke det samme uten sauen. Et bærekraftig landbruk, der kulturlandskapet opprettholdes, er en viktig del av kampen mot miljøendringer. Artsrike kulturlandskap opprettholdes av ålreite, majestetiske sauer.

Koser meg når dyra setter pris på at jeg kommer inn på beite. Noen ganger er det mange som kommer, men i år er det bare noen få som vil ha litt kos. Ja bortsett fra et par av gutta da. Der tror jeg du kunne stått å klødd dem hele resten av ettermiddagen.

Grøftekanter i solnedgang

Når jeg er ferdig på jobb om dagen så er det en runde for å sjekke dyra jeg har oppfølging med når de er på ferie. Siste stopp er da vannpåfylling hos væra som går ved kirkegården. Etter det så er det hjem for middag og en liten dubb på verandaen. Det er så godt å sitte å sløve litt der før sola er på vei ned og det er levelig temperatur for en runde med hundene.

Det er kjekt med en runde rundt hengebrua, passelig lang og litt sosialisering for Varga om vi møter noen. Alltids flere som går den runden. Hvilken vei jeg går den varierer om Oliver stiller opp for å være med eller ei. Er han med må jeg gå utover til Veme først, da gir han opp før jeg skal krysse hengebrua og riksveien.

Ser det er flere som lurer på hvor jeg får all energien fra og at jeg orker alt jeg holder på med. Jeg tror det kommer av at jeg kun gjør ting jeg har lyst til. Jeg har kuttet ut alt jeg ikke liker og ikke trives med, kuttet ut aller energislukene i livet mitt. Utrulig hva man får til når man nyter livet.

Hailey og Bella har dratt i gang med løpetid. Det passer bra at de så si er helt ferdige når vi skal på tur til Telemark. Håper Varga holder tett til vi kommer hjem igjen, eller hun starter opp iløpet av få dager. Det blir gjerne litt gris første løpetiden, før hun lærer å vaske seg litt oftere enn vanlig reinhold.

Er det mer prestekrager i grøftekantene i år enn tidligere år, eller er det bare jeg som legger mer merke til dem i år?

Det er hyggelig på tur når man kjenner lukten av nyperosene lang vei før man passerer dem.

De begynner å fallere litt, men humlene er fremdeles iherdige etter de siste restene av nektar.

Det er ikke få blåklokker i veikanten heller.

Før turen ble det kloklipping på hele bunten. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg klippet dem, men jammen var de blitt skikkelig lange igjen. Varga har fått samme vanen som de andre. Når jeg henter klotanga og setter meg på golvet så kommer de og legger seg rundt meg for å få klippet klør. Det handler jo bare om å gjøre det ofte nok så det blir en vane.

    Geiteramsen har begynt å blomstre, så humlene får stadig nye steder å sanke nektaren sin.

Byggåkeren har satt aks, om en måneds tid vil den endre farge når den er moden og det er på tide å treske den.

Turen tar jo litt lenger tid når man skal stoppe å fotografere da. Men man skal jo kose seg her i livet.

Alt til sin tid sier dem, men sommeren i år besto av to uker i mai. Nå har vi startet på den andre sommermåneden etter kalenderen, nå vil jeg ha litt sommer etter gradestokken også. 

Dette kan man vel kalle landlig perspektiv

Alle gårder skulle hatt sin egen flaggstang.

Det er bare å nyte synet, for de lukter ikke særlig godt

På de 100 meterne vi gikk langs riksveien kom det ikke en eneste bil. Fellesferien har jo ikke startet ennå.

Det husker litt i hengebrua når vi går over

Solnedgangen nærmer seg med raske skritt. Ikke sikkert vi rekker hjem før sola er forsvunnet bak åsen.

Det er en landlig runde, og denne gangen møtte vi ingen andre som gikk. Bare et par sykkeligster, en på rulleskøyter og et par motorsykler.

Virker som om humlene er ganske altspiselige av hva de velger av blomster

Det har vært mange flotte skuer om en følger med på himmelen i kveldinga

Man kan jo ikke annet enn å nyte slikt

Vi rakk de siste solstrålene opp bakken hjemme

Takk for at du ble med på tur bygda rundt. På gjensyn...