Utmarkssjekk av storfe

 

Siste henting i barnehagen før det er ferie for Sofie. Jeg må jobbe litt til før jeg kan ta neste ferieuke. Siden jeg skal se etter disse dyrene som har hele utmarka å boltre seg på, så må man til skogs for å sjekke hvordan de har det. Det var ei som var litt i hundre når vi fikk se den første kua når vi snegles oss innover i skauen.

Med smal vei og for en gangs skyld var jeg på helt ukjente stier. På veien innover til Ellingseterkoia fra Flismoen var det veldig fint innover. Helt ypperlig om du er glad i sykling kan jeg tenke meg. 

De første kuene holdt til i veikanten ved Flismoen. Lå skikkelig og koset seg i sola. Når man er liten og sitter fastspent i barnesete så ser man ikke mye. Da er det godt å slippe løs så en får henge ut av vinduet for å hilse på vennene sine.

Noen kunne ikke brydd seg mindre om oss.

Det er mye vann i skauen nå, så graset gror. De trenger ikke akkurat å gå milevis for å finne noe å dytte i fjeset.

Tittet på bilen og bare håpet at vi kjørte videre så de slapp å flytte på seg.

Der er veldig kjekt med nofence appen på telefonen, da er det bare å tråkle seg fram til dyra. Flokken var delt i tre, nesten fire. Alle langs veien innover, så det var bare å fortsette å snirkle seg fram med observatøren på midtkonsollen. 

Så møtte vi en gjeng til, da var det peking og gestikulering og ku ku ku!

Kalvene hadde ikke lyst til å passe seg fra veien. Selv om det var god plass på begge sider, så ville de helst holde seg midt i veien.

Det virket som det var greit for Sofie å bare titte uten å få klappe dem denne gangen. 

Den innerste flokken vi var til hadde tettet hele veien når vi var på vei tilbake etter å fått snudd. Det var noen kuer lenger inn også, men jeg har liksom ikke noen høy pickup, så jeg valgte å ikke teste ut sølepyttene mellom noen store steiner midt i veien. Det er ikke der man har lyst til å kjøre seg fast liksom. Det var plundresamt nok å finne et egnet sted å snu.

Jeg kvier meg ikke for å rygge jeg, men mange kilometer på en smal grusvei som bukter seg innover i skauen... nja greit å få snudd da.

Vi sto lenge og tittet på dem på veien tilbake. De hadde jo allerede flyttet seg en gang så vi kunne passere, så da fikk de ha litt fred en stund.

Sofie hadde nok aller helst sett at vi gikk ut av bilen, men jeg tenkte det var best for henne at hun var litt beskyttet. Kuer kan fort stimle litt sammen om de tror vi kommer med noe godt til dem. Siden det var så mange kalver der også, så er det helt greit at vi ikke gikk ut, tenker jeg. Når man sitter og titter så ser man også lettere om det skulle være noe med noen av dyra.

Erfaringsmessig så står de ikke rolig lenge om gangen, om de ikke har lagt seg ned for å drøvtygge. Så litt tålmodighet så blir det litt gloppe på midten.

Etterpå dro vi til koppelammene og foret dem med høy, sjekket vannet og så at alt sto bra til med de andre sauene. Dette må være den triveligste sommerjobben en kan tenke seg. 

Over 1000 storfe får skade eller dør som følge av metallbiter i fôret. Totalt unødvendig, og løsningen er enkel: pant boksen! Bønder gjør det de kan for å fjerne søppelet fra jordene. Likevel ble det rapportert over 1000 tilfeller blant storfe av skader fra å spise skarpe gjenstander i 2023. Bondelaget lanserte i 2020 kampanjen «Pant boksen» med et mål om å få slutt på søppel og tombokser som blir slengt i veikanten. De som kaster fra seg søppel tenker nok ikke over hvilke følger det kan få. Tombokser som ender opp på jordet, kuttes opp i små biter når gresset slås og havner i fôret til dyra. Med denne kampanjen ønsker vi å øke oppmerksomheten hos folk som ferdes langs veien.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*