Skal ikke mye til

 

Unger, vann og hunder det er vel en sikkert vinner. Jeg har vært barnepasser hele forrige helg, og da måtte vi jo kose oss. Når det er varmt er det første tanke å avkjøle seg i elva. Nå er Sofie så stor, at det ikke er noe problemer å holde seg på beina i vannet som renner litt sånn på siden av den store elva.

Det er litt mye vann i elva enda, men noe av fjellet har da kommet til syne.

Det tok litt tid, men at noen steder var glatte og andre var helt greie å tusle rundt på. Varga er minst like iherdig som Sofie etter hva som skjer under overflaten.

Steiner kastes. Det er endel steiner som har blitt ført med strømmen nedover elva når det var mye vann. Eller kanskje det er andre unger som har kastet steinene fra land og ut i elva.

Når vi kom opp fra elva og hadde spist litt mat, da var det vannslangen som ble benyttet for litt tidsfordriv.

Der er det betraktelig kaldere vann, så det gjelder å søke litt dekning. Hun er ikke så gammel ennå at det er logisk å sprute på meg, når Varga er så ivrig på leiken.

Varga er like glad i vann som det Sofie er.

Det virket ikke som det gjorde noe at endel av vannet fant veien inn i nesa hennes. 

Sofie hadde en trillende latter som tydet på at hun storkoste seg. Det endte med at jeg måtte snike meg inn i kjelleren og stenge krana. Så ble det brått "tomt" i slangen. Da var det greit og vi kunne gå opp på verandaen og varme oss litt i badekåpa.

Drivhuset måtte vannes etterpå når hun var i seng. Ikke alt en trenger hjelp til, for å si det sånn.

Jeg skulle ha slått plenen igjen, men det får bli en annen dag. Nå har Sofie snart ferie fra barnehagen, så da blir det ikke noe henting på onsdagene på en stund.

Skal du ikke sprute mer på meg, tenker Varga

Da ble det tomt i slangen.