Stor glede i gårdslivet

 

Høsten er her og når sauene har kommet ned fra fjellet etter ferien sin, ja så skal de veies og sorteres og sjekkes. På onsdag dro jeg og Sofie i fjøset for å hilse på de som hadde kommet hjem. Bonden var inne og spiste middag, men vi klarte oss godt på egenhånd vi.

Vi stoppet og hilste på en gruppe som var sostert ut. Planen var å gå opp på jordet for å hilse på søyene, de var blitt skilt fra lamungene etter at de kom ned fra Hardangervidda. 

Søyene var nysgjerrige og fulgte med når vi gikk nedover beite. 

Noen er helt klart litt mer sosiale og kosete enn andre, men ingen løper bare de ser oss.

Det var noen som kom helt bort til oss til og med. 

Når en kommer, så er det stort sett flere som følger etter.

"Hold rekkene, ingen sniking i køen"

Jammen hadde de fått skikkelig lang tett ull etter fjellturen.

Sofie har lært at tålmodighet lønner seg. Så står man rolig så kommer det alltids noen som vil ha mer oppmerksomhet enn andre.

Det tok ikke lang tid før vi ble omringet av de andre også. Jeg satt på huk for å være like høy som Sofie, da kjente jeg noen som smånappet i genseren min.

Det blir nok flere besøk hos disse før de blir stengt inne for vinteren.

Denne liker godt å bli klødd bak ørene og på kinnet. 

Da vi hadde vært der en stund fant de ut at vi ikke hadde med noen godsaker til dem, så da gikk de for å spise litt mer gras.

Men det er alltid noen som har mer håp enn andre.

Sofie sa hadet til sauen og vi begynte å gå oppover jordet igjen for å komme gjennom grinda. Det er strømtråd rundt beite, men jeg har ikke tenkt å finne ut hvor mye strøm det er i tråden. Da er det mer praktisk å bruke grinda der du kan huke av den øverste tråden for å komme inn eller ut.

De fulgte etter oss et godt stykke oppover jordet, før de stoppet for å spise.

Ingen som skal si at disse har sultet i sommer.

Dronninga holdt utkikk gjennom hele besøket. Hun hadde ikke mye behov for å sjekke nærmere eller få kos.

Skjønner godt jeg at det er godt og ligge for å nyte ettermiddagssola.

Sofie er godt fornøyd etter en runde på jordet hos sauene. Så dro vi hjem, der ventet Patran.

Elva går over sine bredder

 

Dette er ikke første gangen jeg er ved Hensfossen. Sist gang var jeg ved Hensfossen til slutt, da startet jeg på Begnamoen og gikk grusveien langs Begnavassdraget og alle kraftstasjonene som ligger langs elva oppover.

Hensfossen går gjennom et flott område om det er mye vann i elva eller lite. Jernbanen går over fossen og det ligger ei gammel mølle der. 

Det er ikke få liter som renner her.

Bak jernbanebrua er det en mur som vannet velter over.

Sist jeg var der gikk jeg over jernbanebrua, da dette er en nedlagt jernbane. Tar du en titt på det innlegget så får du se bilder av alle fossene langs denne veistumpen som er avsperret med bom i begge ender. Har du ikke vært der, så er det grei adkomst dit iforhold til mange andre steder jeg har vært.

Flommen Hans tok mye av skråningen mot veien, så det ble laget en provisorisk vei slik at det skulle bli plass til arbeiderne. Elveskråningen skulle sikres slik at elva ikke kunne grave ut noe masse, slik at veien fremdeles kunne være sikker å kjøre på.

Jeg parkerte på rasteplassen og gikk ned mot elva ut på den steinfyllingen som er laget som buffer mot Europaveien.

Svinefoss ser ikke så stor ut fra denne vinklen. Jeg har vært helt nede ved fossekanten noen ganger tidligere. Den ene gangen var det våren og ikke all verdens med vann i fossen.

Øyene midt i elva står under vann og bare trærne stikker opp.  Det var nok mange som ikke visste om denne fossen før alle buskene ble hogget og veiarbeidene var ferdige.

Beitelivets siste dager

 Jeg var innom jentene på beite en dag etter jobb. Resten av gjengen var langt til skogs, så da ble det de som gikk bak ordentlig gammeldags gjerde.

Det viste seg at jeg ikke var særlig interessant denne gangen. De hadde fult fokus på mat.

Om jeg snakket med dem eller ei, så var resultatet likt.

Jeg kikket litt etter resten av gjengen, men så bare så vidt toppen av hode på dem.

Jeg gikk tilbake til bilen for å dra videre.

De kjenner nok at høsten nærmer seg de også. Det er nok ikke lenge til den første frostnatta melder seg her også.

Jeg gikk ikke inn på beite til dem da det var flere som lå og koset seg i ettermiddags sola. Disse har hatt besøk av okse, så det er bare å krysse fingrene for at det blir mange kalver på nyåret.

De er forholdsvis myke til å ha så firkantet kropp.  Ikke store problemet å klø seg på bakbeinet.

Staslige dyr disse her da.

Pusekattens slaraffenliv

 

Tenk nå i høst har jeg hatt pusekatter i seks år. Alle er født i mai, så i løpet av august så kom de snikende en etter en. Det er ikke få mus de har tatt livet av disse årene.

Den første kattungen jeg hentet var Daisy. Hun hentet jeg på Liertoppen. Så plukket jeg opp Oliver på Hallingby, Han er egentlig Patran sin og kommer fra Dyrebeskyttelsen. Siste mann inn i flokken var Lurven. Han måtte jeg helt til Rakkestad for å hente. Det tok noen dager før flokken fant sin plass, men nå er de egentlig en sammensveiset gjeng.

Katter liker seg i høyden hvor de har oversikt. Jeg har satt det ene klatrestativet foran stuevinduet, så da har de god utsikt nedover veien for å se om det kommer noen.

Varga synes kattene er veldig interessante fremdeles. Hun er ikke helt fiksert, men innimellom så synes de at hun er vel innpåsliten. Når det har vært regnvær så det ikke har blitt så lange turer på henne så er hun mer innpåsliten enn når det er oppholdsvær og lengre turer.

Vu burde egentlig være mer på lange turer, for en dag i ferien blir det 25 kilometer. Da er planen å gå fra Bukollplassen og ned til bommen ved Storekrak. Kjekt å være vant til noen mil i beina når man skal gå så langt. Vi hadde en bra tur til Vettisfossen for en stund siden. Det var 17 kilometer, hvor et par av dem var nesten rett opp.

Sånn sett er jeg ikke redd for å bli sliten. Turfølget er også i god form så vi klarer oss. Så egentlig er det bare å håpe på oppholdsvær. Eller aller helst fint vær. Hr Yr er på glid, men det er ennå noen dager til vi skal ta turen over fjellet og overnatte i hytta et par netter.

I og med at vi skal kjøre en bil over til bommen et par dager tidligere, så kan vi pakke med oss mer enn om vi skulle hatt alt i sekken disse mila. Vi passer på å handle inn middager for et par dager også, så vi kan virkelig kose oss. Ferie og hyttetur, er ikke det grunnlaget for kos så veit ikke jeg.

Turen andre og tredje dager er fremdeles litt på planleggingsstadiet. Men en topp eller to burde vi få til i løpet av de dagene. Jeg har mistanke om at jeg kan bli litt sliten innen september er over, for det er avtalt ganske mange litt lengre turer allerede. Kommer snøen like tidlig som i fjor, så må man jo virkelig bruke fjellet mellom regnskurene i september.

Jeg skal rundt Søndre Vælsvannet og Lortvatnet, jeg skal over Svarttjernkollen til Gyranfisen i tillegg til denne tredagers turen. Og ennå er måneden bare halvveis.

Men det var kattene dette skulle handle om, ikke hva jeg har planer om. Det virker som kattene er ganske lei alt regnværet også. Det er ikke lenge de er ute om det regner når de går ut. Begynner det å regne når de allerede er ute, så tar det en god stund før de kommer inn igjen. Da er de stort sett tørre, så de har nok ventet i uthuset og jaktet litt mus i mellomtiden.

Når de kommer inn igjen er det fult fokus på vask av alle kroppens deler, 

Når vasken var unnagjort da er det mat som gjelder. Stort sett får de tørrfor som er egnet for litt langhårete katter. Den er jeg veldig godt fornøyd med. De slipper tugger i pelsen og det ser ut som de storkoser seg med det. 

Når alle er inne samtidig så hender det at de får litt våtfor å kose seg med. Når de var små spiste de av samme skåla. Nå spiser de stort sett etterhverandre. De andre sitter og venter til den første er ferdig og går, så kan den andre spise.

Jeg har delt av katterommet, så Sofie har leikene sine der også. Hun klarer grinda selv så hun får tak i det hun vil leike med. 

Når Daisy er mett så er det Oliver som sniker seg fram for å spise seg mett.

Lurven tar seg litt tørrfor for å døyve den verste sulten. Skulle ikke tro at de har tilgang til mat hele døgnet. 

De har både do  og mat i bingen sin, men vann må de dele med hundene på kjøkkenet. Til å begynne med hadde de eget vann, men jeg så at de foretrakk å drikke av hundene sin bolle. Så da ble det bare den etter  hvert.

Katter har kraftig nattsyn. De ser 6 ganger bedre enn mennesker i mørket. Innekatter lever vanligvis minst 15 år, mens utekatter som regel bare blir 3-5 år gamle på grunn av ulykker og sykdommer. De fleste katter er laktoseintolerante og bør ikke drikke kumelk.

En katt kan være høyre eller venstre-potet. En katt kan hoppe opp til syv ganger sin egen høyde. En katt kan løpe nesten 50 kilometer i timen - hvis den vil. En katt kan se omkring seks ganger bedre enn mennesker om natten. En katt har ingen svettekjertler. En katt vil i gjennomsnitt bruke 30% av sitt liv på å rengjøre seg selv. En katts hjerne ligner mer en menneskes hjerne, enn en hunds hjerne. En katts hørsel er en av de beste i hele dyreriket.

Katter kan høre lyder så høye som 65 kHz, et menneskes hørsel stopper ved 20 kHz. En katts hjerte slår 110 til 140 slag i minuttet, dobbelt så hurtig som et menneskes hjerte. Overtroen om at sorte katter betyr uhell har opprinnelse i Amerika. I Asia og England er sorte katter et tegn på hell. Både mennesker og katter har identiske regioner i hjernen som er ansvarlige for følelseslivet. Katte sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet, lengre enn noe annet pattedyr. Katten kan lære å utføre tricks. Katten kan se farger. Undersøkelser viser at katter kan skille mellom rød og grønn, rød og blå, rød og grå, grønn og blå, grønn og grå, blå og grønn, gul og blå og gul og grå.

Katten har AB blodtyper, ganske like mennesker. Katten har omkring 100 forskjellige vokaliseringslyder. Til sammenligning har hunden ca. 10. Katten skal ha fett i kosten fordi de ikke kan produsere det selv. Gi aldri katten din hundefor, da katten har bruk for fem ganger så mye protein som en hund. Katter kan ikke overleve på en vegetarisk kost. Sjokolade er giftig for katter. I forhold til størrelsen på kroppen, er katter det pattedyr som har størst øyne. Det var dødsstraff i det gamle Egypt for å slå en katt ihjel - også selv om det skjedde ved et uhell!