Nordre Ryggevann i Nittedal

 

Driver for tiden med eksponerings terapi. Hadde jeg ikke avtalt å komme med esker til Marius og Merethe i dag, hadde jeg ikke avtalt med Marius at vi skulle gå tur i dag... ja da hadde jeg sitti i sofaen og sett på regnværet utenfor. Men jeg endre opp med 30 stolper rikere, og en runde på snøtt fire timer i regnvær i dag. Om jeg fortsetter vil jeg da nyte en tur i regnvær?

Skjermen på telefonen min virker dårlig i regnvær, telefonsignalene var tidvis fraværende helt innerst der, men vi fant nå fram uten for mye knot. Det ble kjappe korreksjoner når vi fikk igjen signalet så kartet viste seg.

Forholdsvis vått i terrenget til tider og innen vi var til bilen igjen så kunne vi vel vri alt vi hadde på oss helt inn til underbuksa.

Det var en fordel å følge ganske godt med på kartet, for det var stier på kryss og tvers der, og vi skulle ikke følge blåmerket løype hele tiden viste det seg.

Det var mye gammel grov skau. Endel hadde gitt opp håpet på livet. Vi merket ikke myggen før vi ble stående stille en stund for å sjekke kartet eller få tilbake signalet. Men da fikk vi til gjengjeld besøk. Trodde ikke mygg var så iherdig i regnvær.

Det var noen glimt av utsikt på turen, her kan man se Røverkollen i det fjerne. Der var vi på stolpejakt i fjor. 

Varga sjekket ut stupet nedover. Hun var med aleine i dag. Noe for alenefreningen, men mest fordi jeg ikke hadde plass til flere hunder i bilen sammen med alle eskene.

Stort sett var det breie fine stier, med en god del røtter.

Det regnet litt opp og ned, men for det meste var det duskregn.

Skikkelig skautur uten at vi møtte særlig folk. Vi møtte vel kanskje en fem seks stykker iløpet av runden på nærmere 12 kilometer.

På Søndre Ovann hadde vannliljene startet blomstringen sin.

Det var ikke enkelt å komme seg ut på kanten for å få tatt noe bilde av vannliljene når jeg bare hadde med meg mobiltelefonen. Tenkte at det var liten vits i å dra med kamera når det var så grått vær.

Det var mange flotte plasser det var laget til både fiskeplasser og bålplasser. Så stedene var nok hyppig besøkt når det var fint vær.

Så ble det litt fastere langs vannkanten, så jeg fikk årets første vannliljebilde.

Det var stort sett stolper i stikryssene, så en skulle ta riktig sti videre.

Hakkespetten hadde vært veldig ivrig

Marius labber føre mens jeg scanner koder eller dokumenterer ferden.

 Trivelig på tur når man stadig kommer fram til vann eller går langs vann. Det ble ingen nistestopp på lørdag, Vann i fart så si og en energibar, det var det. Så det smakte utrolig godt med biff og dessert på Mortenskro etterpå. 

Ved Nordre Ryggevann var det fem svarte stolper, der var det dårlig med dekning på telefonen så det lønte seg å sjekke kartet et stykke fremover når en fikk dekning. Derfra gikk stien i retning bilen igjen, så vi var halvveis på dagens etappe. Kjekt at stolpene lagres i appen når det ikke er dekning, så man kan laste de inn i etterkant når man er på nett igjen.

Varga fikk vann når hun ville det. Utover dagen så hun mer ut som en druknet katt enn en flott hund. Jo mer hun ristet seg, jo våtere ble hun så det ut til.

Stien ble både smalere og tettere når vi nærmet oss enden av vannet.

Det er godt å komme hjem og fyre i ovnen etter en slik tur da.

I enden av vannet var det demning. Det så ut som stien gikk over demningen og fortsatte opp fjellsiden i stige! Det gikk en alternativ sti nedover langs bekken, så vi gikk for den.

Marius måtte bort for å sjekke, men stigen fristet nok ikke særlig i sleipt regnvær.

 Det var så mye vann at demningen rant over

Vi mer eller mindre krabbet oss opp en vanvittig bratt alternativ sti opp på toppen av åsen.

Lite visste vi da at vi måtte snu og ned igjen samme stien

For når vi kom opp på toppen fikk vi dekning på telefonen og vi skulle ikke på stien som krysset bekken, vi skulle følge stien som passerte hytta på andre siden av bekken. Vi mer eller mindre sklei oss ned lia igjen før vi fant riktig sti.

Jo nærmere vi kom sivilisasjonen igjen, jo mer stier ble det i terrenget, men på kartet fantes det ikke en sti opptegnet. Så da var det bare å følge den stien som hadde sånn noenlunde riktig retning.

 Om maurene hadde fått noe, eller de hadde dratt med seg noe vet jeg ikke. Kunne minne om en sopp, men det er vel litt i tidligste laget?

Varga ville aller helst gå først, så da gikk vi av prinsipp godt bak en stund.

De siste stolpene sto langs en grusvei som førte tilbake til bilen. Takk for turen Marius.

Hvite spor

En ung kvinne blir funnet død om bord på et tog. Kvinnen reiste ikke alene, men nå er venninnen sporløst forsvunnet. Hvem er disse kvinnene, og hva har hendt dem? Et hurtigtog står stille på Norrköpings sentralstasjon i den kalde vinternatten. En ung kvinne er nettopp blitt funnet død om bord på toget. Fingrene hennes er blodige, og hun har hvitt skum rundt munnen. Kvinnen reiste ikke alene, men nå er venninnen sporløst forsvunnet. Hvem er disse kvinnene, og hva har hendt dem?Statsadvokat Jana Berzelius blir satt på saken sammen med politiet. Det går ikke lang tid før etterforskningen blir mye mer personlig enn hun hadde tenkt seg. Atter en gang blir hun konfrontert med sin fortid. Da kriminalbetjent Henrik Levin og hans kollega Mia Bolander kommer over et spor, skjønner Jana at mistanken peker mot en person som hun kjenner til. En mann hun helst vil glemme, en som vet altfor mye om henne. For å beskytte sin fortid må hun finne den mistenkte mannen før politiet gjør det. Hvite spor er Emelie Schepps andre bok om statsadvokat Jana Berzelius.

Jeg har lest den første boka "Merket for livet" den var ikke så bra som denne. Denne boka var det mer flyt i og ikke særlig med logiske brister som den første hadde. Her ble det en naturlig avslutning, men med en liten Kliffhenger så jeg vil tro det jobbes med bok nummer tre.

Det hadde ikke regnet bort

Jeg og Kjersti hadde tenkt å se på disse trærne alle snakket om når vi var på sosialiseringstur i byen sist uke. Men vi konkluderte med at disse trærne sikkert ikke så sånn ut lenger, i og med at det hadde regnet så mye. Men så fikk jeg se her om dagen at "Kjerringtanker" hadde vært på luftetur og tatt mange bilder av disse trærne. Da var det bare å ta med seg Varga på jobb og legge inn en stopp før man skulle hjem fra jobb. God sosialisering og luftetur i en smekk.

Vi parkerte på Mega for å få litt ut av sosialiseringen også, ikke bare stille nysgjerrigheten. På Hovsenga gikk det et veldig ras ut i elva for noen år siden. Det har vært noen små¨ras både før og etter. Men når det store raset gikk ble hele området stengt for allmen ferdsel. Jeg fant et gammelt innlegg hvor jeg var på tur på toppen som raste ut. Der kan du kikke, så kan du sammenligne med bildene under, slik det ser ut i dag.

Etter uker med regn og overskyet, ble det jammen noen og tjue varmegrader og solskinn. Godt vi skulle ned til elva så Varga kunne avkjøle seg før vi dro hjem igjen.

Når vi gikk nedover hørte vi folk som snakka når de satt ute på verandaene sine. Tenk å bo slik til at en må tenke over hva en sier i telefonen når en sitter ute om kvelden, så ikke hele nabolaget er oppdatert om hva som har skjedd, skjer og skal skj... 

Øyeblikkelig et halvt år og har blitt stor jente.

Man kunne se de angrepene trærne langt unna.

Heggspinnmøll er en bladetende sommerfugl som kan gjøre mye ut av seg enkelte somre. Tidligere hadde den masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover. Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Dette er en sommerfugl med cirka 2 centimeters vingespenn, hvite forvinger med svarte prikker og cirka 2 centimeter lange grågule, svartprikkede larver som spinner bladene sammen til sekkformede, hvite fellesspinn. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll.

Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor et stort spinn som kan dekke hele treet. Kraftige angrep der hele trær spinnes inn er som regel et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 15 års mellomrom. Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen kommune i Nordland. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig spre seg både nordover og oppover i høyden, ettersom utbredelsesområde til vertstreets er mye større en møllens utbredelse.

 Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg. Larvene spiser kun heggblader og rører ikke andre planter selv om de vokser tett inntil hegg. Men nærvoksende planter (og andre objekter) kan bli dekket av det hvite silkespinnet til heggspinnmøll. Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter skuddene og bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Ved kraftige angrep kan trærne bli fullstendig ribbet for blader, men fordi heggen setter nye blader senere på sommeren så vil som regel trærne overleve. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende, men har ingen økonomisk betydning. Selv om trærne blir fullstendig ribbet for blader tidlig på sommeren kommer det etter hvert nye skudd slik at trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Heggen vokser spredt over nesten hele landet, helt nord til Hammerfest og høyt til fjells. Vertstreets utbredelse er dermed mye videre enn heggspinnmøllets, som trolig er begrenset av klimatiske forhold. Særlig ser lave vintertemperaturer ut til å være kritisk, siden de overvintrende larvene dør hvis temperaturen faller under -20 °C. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig fortsette å spre seg både nordover og oppover i høyden. Siden trærne som regel overlever selv kraftige angrep, og hegg dessuten har minimal økonomisk betydning, er det lite dramatikk i en slik utvikling.

Spindelvevet var akkurat så klissete som det ser ut.

Siden det ikke er så ofte det oppstår, så knipset jeg i vei jeg.

Imponerende mengder med spindelvev etter så mye regn, til og med noen forholdsvis harde skurer.

Når vi først var det så gikk vi runden. Det angret jeg litt på etterhvert, for jeg husket jo ikke hvor mye mygg som er det på sommeren. 

Det var mange trær som var kledd i hvitt slør nedover langs stien.

Varga er blirr riktig så flink til å posere for kamera. Selv så mange spennende lukter som det var her. Det er veldig mange som lufter hundene sine denne runden.

Her er det ikke store haugen igjen nå. I det gamle innlegget jeg linket til lenger opp ser du fra den turen jeg hadde på toppen av den haugen før det store raset gikk.

Det er laget til to grillplasser i dette området.

Den ene delen av stien er ikke så framkommelig etter raset som gikk. Stien ble sperret og folk begynte å lage seg egen sti for å få til en runde.

Spindelvevtrærne dukket opp med jevne mellomrom.

Jeg så ingen larver, så spørs om det stadiet er over.

Litt rart de klarer å finne de riktige trærne inniblant alle disse andre treslagene.

 Jeg måtte snu inne i småskauen og finne igjen stien igjen, for det er så mye vann i elva etter alt regnværet så jeg kom ikke fram.

Varga skjønte ikke hvorfor jeg ikke kom etter ut i elva, men jeg hadde ikke tenkt å bade akkurat der elle da.

Ikke godt å komme lenger.

Tidligere gikk det dyr og beitet nede på sletta, men det har det ikke gjort siden raset.

Så var vi inne på den opprinnelige stien igjen og holdt vi tempoet oppe, så var myggen forholdsvis levelig.

Selv midt inne i denne tette skauen var det brått et nytt tre som var dekket.

Siden det er et naturreservat her blir det ikke ryddet opp noe etter flommer som drar med seg mye dritt.

Varga er alltid nysgjerrig og leder ann på steder hun ikke har vært tidligere.

Randselva er isfri gjennom hele vinteren ved Hovsenga, og dette er et viktig vinteroppholdsområde for en rekke våtmarksfugler, blant annet sangsvane, knoppsvane og kvinand. Flere fuglearter hekker i området. De varierte naturtypene gjør at mangfoldet av fugler er høyt. 

Den ene storørretstammen i Tyrifjorden gyter i Randselva, og strekningen forbi Hovsenga inngår i storørretens gyte- og oppvekstområde. Reservatet består av et meandrerende elveparti med elvesving og aktiv rasskråning, noe som er uvanlig og svært interessant geomorfologisk. 22. november 2019 gikk det et stort ras i Hovsenga som gjorde store ødeleggelser. 23. oktober 2020 gikk det nytt ras, ikke så stort denne gangen. Det er ventet flere ras i tida framover.

Trør som har flat i flommen

Overraskende mange trør som var angrepet

Så kom vi ned til den andre grillplassen

Siste sjanse for bading før det er tilbake til bilen

Hoved stien tilbake er praktisk talt en vei

Jernbanebrua

Så er det bare opp bakken så skal vi krysse jernbanen

Mange flotte gamle bruer