fredag 16. februar 2018

Lykkehaven


Der det er sorg, har det vært glede...


Livet blir det du gjør det til!


Nyt hver dag – for du kommer aldri til å være så ung igjen!
Ta tak i dine drømmer, ta tak i dem du elsker.
Lytt til hjertet og ikke fornuften, for hjertet tar deg med til magiske steder.
Opplev heller hverdagsmagien, enn hverdagsstrevet.


Husk at det er ditt liv, og at dine valg blir ditt liv!
Du ga meg den største glede. Og den dypeste sorg. Og jeg står rikere tilbake. Jeg er enig i at tiden kan lege alle sår, men det gjør den når man tør gå veien til gleden gjennom sorgen. Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har famlet i mørke – til jeg fant veien ut. Til livet igjen...


Alt som gir glede, har også et frø til et savn. Det er kjærlighetens pris. Vi kan velge å nyte kjærligheten så lenge vi har den, om den blir der for en kort eller lang stund. Det finnes uansett ingen garanti. Og det å elske, er å leve!


Men ofte er det slik at når mennesker får hverandre, blir et par og kanskje har levd sammen i mange år, så glemmer de hvor verdifull personen er og begynner å ta den for gitt. Det vanner ikke kjærligheten!


Ha ei riktig god helg!

torsdag 15. februar 2018

Kloke ord om hund


Dagens funderingar kretsar kring hur extremt svårt det är att vara en bra, duglig hundägare i Norden idag. Efter ett x antal år med FaceBook lär man sig en hel del!

1. Du får inte använda dig av stryphalsband, halti av någon form, selar hindrar rörelseförmågan så det är inte bra det heller, halsband kan skada hunden vid ryck och flexikoppel ska definitivt förbjudas. Använd helst inte koppel, låt hunden vara lös men.. Ha inte hunden lös, den kan störa andra och det är ohyfsat.

2. Bestraffa aldrig hunden, ge inte hunden godis, rör helst inte hunden.

3. Man bör helst träna och tävla i alla grenar som finns och inte finns, men hunden får inte överstimuleras. Hunden ska helst vara igång 24/7 och du är en dålig hundägare om du inte får alla titlar som går att få plus fler. Men se till att låta hunden vila.

4. Kupera inte hunden, tejpa inte en kroppsdel på hunden, kastrera inte hunden, klipp klorna dagligen, se till att den ser 100 % korrekt ut och ta den alltid till veterinären om så bara för att den släppt en fis.

5. Socialisera hunden, låt hunden inte hälsa på någon, låt hunden vakta men låt den inte skälla eller morra, låt den inte göra ett ljud - någonsin.


6. Låt aldrig hunden lida, då är du en djurplågare men avliva inte hunden om den ligger i konstanta krampanfall och inte kan röra sig, skriker av smärta och är fullkomligt apatisk. Då är du en djurplågare.

7. Köp inte en blandras men köp för guds skull inte en renrasig heller.!

8. Tro aldrig att du vet vad du gör med din hund eller att du känner den, för det finns alltid andra som vet, kan och känner din hund bättre.!

9. Hunden får inte vara fet, hunden får inte vara smal, hunden får inte vara tränad och hunden får inte vara en soffpotatis.

10. Alla bör ha hund, men skaffa inte hund för du bör inte ha hund och speciellt inte den hunden, men köp en hund!




onsdag 14. februar 2018

Dagen for omtanke


På morsdagen kom Kenneth med en flott bukett til meg. Den egnet seg godt til litt prøving og feiling for å kanskje få til noen flotte bilder med et lite kreativt innslag. Ispedd gifteringene våre så ble det riktig så kreativ fotografering i går kveld.


Den 14. februar æret romerne Juno, som var dronningen over de romerske gudene. Hun representerte kvinner og ekteskap. I det antikke Roma var dette den offisielle starten på våren. Dagen etter startet Lupercaliafestivalen, som var en fruktbarhetsfeiring av Faunus, den romerske guden for jordbruk, i tillegg til de romerske grunnleggerne Romulus og Remus.


Den sola som skulle glimte til i dag så jeg ingenting til, det var snev av blå himmel når jeg var ute på ski, men det var ikke der sola var. Jeg tenkte Mounty kunne stå i hundegården med Ronja når jeg var nede på jordet med de andre, men det gikk ikke gitt. Han fant raskt ut at om han sto på to bein så rakk han opp på gjerdet og da regnet jeg med at han plutselig var nede på jordet hos løpetispene. Siden Vectran hadde godt av å stå å gå litt i dag, så jeg var sikker på at den virker fortsatt, så havnet de der isteden. Sikkert litt skuffa over at turen kun ble ute på gårdsplassen og ikke til et spennende sted. 


Patran er på kurs i kveld så jeg må hente henne. Egentlig burde jeg hatt vectra'n, men fikk vel merke diesellukta godt nok når jeg hentet henne på skolen etter at den hadde stått på gårdsplassen og varmet seg en stund. Må nok slite med den lukta en stund til all dieselen har brent bort fra motoren. Jeg har nok med snaue to mil til jobben til å begynne med tenker jeg.



tirsdag 13. februar 2018

Vectra med ni liv


Det må være en seiglivet sak den bilen min. I går når jeg skulle hjem fra jobb var jeg innom butikken en liten tur og når jeg satte meg inn igjen så stusset jeg over at jeg hadde bare snøtt halv tank med diesel. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde fylt fult opp. 

Når jeg ser nåla på måleren går nedover når jeg kjører og varsellampa begynner å lyse for til slutt å blinke før bilen tilslutt stopper lagelig til ved en busslomme. Da er det bare å konstatere at jeg har gått tom for drivstoff og jeg er ennå langt hjemmefra. Godt en jeg jobber sammen med som bor like ved kom rett etter meg og ga meg skyss hjem. 

Leif var jo på jobb og pappa ble løsningen på å få bilen hjem. Kjekt å taue med stag, for jeg hadde ikke bremser, men det gikk greit å styre når nøkkelen sto i. Om en ringer Falken eller Viking så tauer de jo bare til nærmeste verksted, ellers så må du betale tauingen selv. Og ett sted den bilen ikke skal så er det på verksted. 


Kenneth kjenner vel mamman sin litt for godt og vet at jeg kan være ganske effektiv når jeg setter igang. Så når jeg ringer han fra jobb og spør hvor denne returslangen sitter på motoren så jeg kan se om jeg finner den, da er han veldig rask til å tilby seg å stikke innom etter jobben for å se. Når vi skrudde av dekslet oppe på motoren så så vi årsaken til den raske døden. Hele toppen av motoren inneholdt et helt hybelhus for mus. Ferdig innflyttet og klart. Men de hadde nok fått en skikkelig vannlekkasje når de hadde glemt å skru av dusjen. De hadde gnagd hull på returslangen og smakt litt på slangen som går fra motoren til radiatoren også, så da la vi turen til Biltema for å sanke noen deler.


Jeg hadde lånt med meg ei kanne som pappa pleier å hente diesel på til traktoren så vi skulle ha litt å helle på for å fylle opp rørene igjen. Men ha en trakt som fungerer var slett ikke så enkelt. Pappa kom og det angret han nok bitte litt på i etterkant, for han ble satt til å holde trakten med lang slange på for å få helt inn litt diesel på tanken. I nærmere ti kuldegrader og en ikke helt stabil skjenkende datter så fikk han litt diesel på seg han også for å si det sånn. Etter litt kondensfjerner og utlufting av luft i rørene så startet jammen gamle vectra'n igjen. Så tusler den forhåpentligvis noen mil til. Jeg satte ikke på dekslet på motoren igjen, for noe nytt hybelhus har jeg ikke noe ønske om å ha. Musene betalte så uhorvelig lite i husleie. 


Jeg kommer jo aldri til å bli kvitt den bilen! Den kommer til å tusle mil etter mil etter mil i 2018 også den...

mandag 12. februar 2018

Sokna i soloppgang


Lunder kirke badet i soloppgangen da vi parkerte ved skolen for å ta en morgenrunde med hundene. Kjekt å kunne ta en runde som jeg har gått mange ganger tidligere, men ikke ofte de siste årene. 


Det er nydelig når solens første stråler legger seg over landskapet og farger både fjell og skogen rosa.


Så mye vakkert folk går glipp av som ligger og sover til langt på dag og tilbringer dagen innenfor husets fire vegger.


Vi krysset Bergensbanen for å komme ned i Sokna sentrum.


Sol oppganger og nedganger er vel noe av det fineste som finnes om man får til et skikkelig bilde.


Soloppgang varer ikke lenge fra første strålen stikker over åskammen til hele sola er over.


På Sokna er det flere steder som har lange alleer. 


Vi legger i vei oppover slik at vi kan gå rundt og komme igjen ved skolen igjen. Jeg liker best slike runder, gå fram og tilbake samme veien er ikke så gøy. 


Så krysser vi Bergensbanen igjen, her med utsikt over den nye riksveien som kom for et par år siden.


I neste veikryss så er det bare å gå innover neste allee for å komme fram.


Det ble ingen knallsol på runden, men gjemte seg til tider bak et slør av skyer.


Klokketårnet på stallen hos Blystad


Før vi var tilbake til bilen kom det ganske mange tunge mørke skyer.


Hailey har ikke helt lært seg å holde sin plass i rekka, så båndene ble ganske tuggete flere ganger. Ronja sendte henne noen oppgitte blikk som bare en cocker klarer, men det er ikke mange gangene hun har vært med på tur med to andre.


Ei nysgjerrig kråke fulgte veldig med på hva vi foretok oss. Jeg hadde nesten forventet at den hadde flydd når jeg stoppet for å ta bilde av den, men den var mest nysgjerrig.


Synd ikke alle i nabolaget var enige om å ha litt forseggjorte postkasser.


I gamledager skulle alle store gårder ha store bolighus, stort sett så sto over halve huset avstengt store deler av året. Det var bare det store koselige kjøkkenet som ble brukt i dagliglivet.


Om søppelmannen ikke er fornøyd med snømåkinga så står redskapen klar så han kan ta i et tak selv.


søndag 11. februar 2018

Morsdagsfeiring


For 26 år siden kunne jeg feire min egen morsdag for første gang. Når en tenker tilbake så kan jeg ikke forestille meg egentlig at jeg kan være så gammel at jeg har så store unger. Det er ikke så fryktelig mange årene til minstemann bikker 20 år også... hvor har årene blitt av?


Like gamle i samme stolen i samme pysjen. De er slett ikke så små lenger, men har blitt flotte voksne som er på vei å skaffe seg sine egne familier. Morsdag har aldri blitt feiret her, det var vel kun når ungene kom hjem med kort som de hadde laget på skolen eller i barnehagen.


12. mai 1908 ble den første morsdagen, Memorial Mothers Day Meeting, feiret i metodistkirken i Crafton og Philadelphia, West-Virginia, USA etter initiativ av lærerinnen Anna Marie Jarvis (1864–1948). Hun ønsket å hedre sin mor, Ann Maria Reeves Jarvis (1832–1905), som sammen med andre kvinner hadde arbeidet for å bedre de sanitære forholdene for soldatene under den amerikanske borgerkrigen (1861–65). Etter krigen fortsatte hun sitt arbeid for fred og forsoning.


Ann Maria Reeves Jarvis døde i 1905, og året etter holdt datteren en minnemarkering for henne. Hun arbeidet også med å etablere en offisiell minnedag for mødre. Anna Marie Jarvis fikk presten i kirken der hun underviste på søndagsskolen til å snakke om morskjærlighet, og kort tid etter ble «Mother's Day» (Mothering Sunday) feiret i flere amerikanske byer. I 1910 feiret man Mother's Day i flere byer i USA og i 1912 ble det så dannet en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for å innføre morsdagen i andre land.

I 1913 anbefalte kongressen i USA offisiell feiring av dagen, som året etter ble lagt til andre søndag i mai og feiret over hele USA. Skikken spredte seg til Europa, særlig Tyskland og Østerrike. Morsdag er en en særskilt hedersdag for mødre. Dette er en forholdsvis ny festdag til ære for mødre verden over. I Norge feires dagen andre søndag i februar, men den feires på forskjellige datoer i andre land.


Mounty har fått bånd på seg, for han kommer ikke når jeg roper på han. Han står bare foran døra nede og venter på at jentene skal komme ut til han. Siden han og Ronja bor oppe for tiden så må jeg ut og leie han opp på verandaen igjen for å få han inn verandadøra. Om han er i bånd så kan jeg bare huke tak i han. Han er ikke like fornøyd over å stå i bånd, men han holder i det minste fred.


Når jeg bladde gjennom noen gamle album i dag for å finne bilder fra ungene var små, så kom jeg over bilde av mine to første hunder. Min første flat coated retriever som jeg fikk som omplasseringshund i 1988 og min første bernersennen som jeg kjøpte som valp i 1993.


Første møte med Nøklebyåsens første valpekull. Februar i 1993.


Endelig kunne vi hente henne hjem og første møte med Nita var ikke mye styr.


Bjanka stortrivdes i snø og vinter. 


Vi dro til Geilo på Bernerspessialen på hennes første valpeshow, noe som ikke skulle bli hennes siste utstilling. 


Nøklebyåsens A-Bjanka


Snart er det en ny uke og la oss håpe du tar de riktige valgene så du får en bra uke!