Det må være en seiglivet sak den bilen min. I går når jeg skulle hjem fra jobb var jeg innom butikken en liten tur og når jeg satte meg inn igjen så stusset jeg over at jeg hadde bare snøtt halv tank med diesel. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde fylt fult opp.
Når jeg ser nåla på måleren går nedover når jeg kjører og varsellampa begynner å lyse for til slutt å blinke før bilen tilslutt stopper lagelig til ved en busslomme. Da er det bare å konstatere at jeg har gått tom for drivstoff og jeg er ennå langt hjemmefra. Godt en jeg jobber sammen med som bor like ved kom rett etter meg og ga meg skyss hjem.
Leif var jo på jobb og pappa ble løsningen på å få bilen hjem. Kjekt å taue med stag, for jeg hadde ikke bremser, men det gikk greit å styre når nøkkelen sto i. Om en ringer Falken eller Viking så tauer de jo bare til nærmeste verksted, ellers så må du betale tauingen selv. Og ett sted den bilen ikke skal så er det på verksted.
Kenneth kjenner vel mamman sin litt for godt og vet at jeg kan være ganske effektiv når jeg setter igang. Så når jeg ringer han fra jobb og spør hvor denne returslangen sitter på motoren så jeg kan se om jeg finner den, da er han veldig rask til å tilby seg å stikke innom etter jobben for å se. Når vi skrudde av dekslet oppe på motoren så så vi årsaken til den raske døden. Hele toppen av motoren inneholdt et helt hybelhus for mus. Ferdig innflyttet og klart. Men de hadde nok fått en skikkelig vannlekkasje når de hadde glemt å skru av dusjen. De hadde gnagd hull på returslangen og smakt litt på slangen som går fra motoren til radiatoren også, så da la vi turen til Biltema for å sanke noen deler.
Jeg hadde lånt med meg ei kanne som pappa pleier å hente diesel på til traktoren så vi skulle ha litt å helle på for å fylle opp rørene igjen. Men ha en trakt som fungerer var slett ikke så enkelt. Pappa kom og det angret han nok bitte litt på i etterkant, for han ble satt til å holde trakten med lang slange på for å få helt inn litt diesel på tanken. I nærmere ti kuldegrader og en ikke helt stabil skjenkende datter så fikk han litt diesel på seg han også for å si det sånn. Etter litt kondensfjerner og utlufting av luft i rørene så startet jammen gamle vectra'n igjen. Så tusler den forhåpentligvis noen mil til. Jeg satte ikke på dekslet på motoren igjen, for noe nytt hybelhus har jeg ikke noe ønske om å ha. Musene betalte så uhorvelig lite i husleie.
Jeg kommer jo aldri til å bli kvitt den bilen! Den kommer til å tusle mil etter mil etter mil i 2018 også den...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...