Høstens andre snøfall.

 Det ble både kakespising og brus når hun hadde bursdag. Men nå er vi tilbake i faste rutiner igjen og jeg plukket henne opp i barnehagen. Det var kjempestas at det har snødd, så vi måtte være uten en stund mens det ennå var lyst.

Det er over en måned siden første snøfallet i høst. Det var midt i oktober.

Når jeg hentet henne etter barnehagen, så var det ikke noe spørsmål om vi skulle gå inn. Nei vi skulle til skogs fant hun ut. Jeg sa jeg måtte legge i ovnen og hente litt søppel, så kunne vi gå.

Hun er blitt veldig flink til å vente ute. Hundene er jo ute, så om hun tusler så ser jeg hvor de er. Men hun har kun vært på gårdsplassen. Når vi startet med å vente, så ville hun aller helst være med inn i gangen. Så ventet hun rett utenfor døra, for så å bare registrere at jeg går inn og legger i ovnen. 

Så gikk vi til søpleovnen med søpla og derfra er veien kort opp til skauen. Det begynte å skumre, så det var vel ikke den enkleste delen å få noen bilder av henne i snøen med mobilen.

Jeg lurte på om vi skulle langt, for da kanskje vi ville trenge niste. Men nei da, vi skulle spise middag inne.

Med korte bein og litt småsleipt gras som var dekket med et snølag. Ja så var det bare å krysse fingrene for at det skulle gå bra uten for mye knall og fall.

Det har ikke kommet mye snø, men der er litt triveligere når det er hardt og hvitt på bakken. Snar kan jeg henge opp litt lys ute så det blir hyggelig til jul.

Når man er liten så legger man merke til alle små detaljer.

Når det er hogget er det heller ikke så enkelt å komme fram, ikke for meg heller enda jeg har litt lengre bein enn henne. Kunne nok byttet sko også da jeg hadde joggesko, men jeg hadde vel ikke tenkt meg så langt oppover at vi kom helt opp til gjerdet.

Da må stubber prøvesittes

Når man snubler litt så er det greit å kunne strekke ut en hånd for å få hjelp til å komme seg opp på beina igjen.

Det er litt julestemning med en gang det kommer litt snø og legger seg på både rognebær og lys ute.

Skøyer'n til bestemor det. Innimellom så kommer det litt facetime eller en liten video. Det er så trivelig. Man blir jo så glad av noen som ikke ser problemene i livet.

Stort sett så gikk det uten knall og fall på vei tilbake til gårdsplassen.

Når det begynte å bli mørkt så kunne jeg friste med middag.

Når man har holdt på ute en times tid, da er det godt å komme inn for å bygge med Duplo klosser mens jeg lager litt middag til oss.