Hvor har tiden blitt av

 

I morgen blir denne lille snuppa to år allerede. Hvor i all verden har de to årene blitt av? Det kan ikke jeg skjønne. Tenk jeg har fått være så heldig å få ha så god kontakt med henne, helt fra hun ble født,

Hun dukker jo opp her fra tid til annen, så årskavalkaden som kommer på nyttårsaften har nok mye bilder av ting vi har funnet på sammen.

Når hun var her etter barnehagen på onsdag spurte jeg om vi skulle dra på ferietur til sommeren. Jaaaaa! Og et stort glis. Så da får vi sjekke om det er noe fristende å besøke da... Kanskje det blir en tur oppover Gudbrandsdalen...

Siden hun ikke har vært så mange steder og ikke har sååååå stort ordforåd, så er det vel jeg som blir stående for det meste av planleggingen. Hun dukker nok opp på onsdagene utover 

Fuglene hadde dratt ned en del rognebær i dag og de samlet hun opp for å dele med hundene,

Tåka har liggi tett noen dager nå. Og når det er rundt 0 grader så frosser den på trærne. Det blir fin stemning av slikt da. Bare man kler seg så er det greit å være ute. Stikke inn og fyre litt i ovnen så det er godt og varmt inne når vi skal inn til middag.

Vi tusler rundt og koser oss. Jeg tror ikke det er er bare jeg som koser meg disse timene på onsdag.

Ellers så går jo dagene som de pleier. Ingen store sprell som er planlagt i nær framtid. Ikke mye på sikt heller egentlig.

På torsdag ble det en tur oppover Holleia etter jobb. Litt fyr i ovnen og skiftet sko, før vi gikk oppover. Vi hadde ikke kommet så langt før vi var over tåka, men nede på gårdsplassen var det ikke antydning til at sola skulle skimtes.

Klokka er ikke mye før de lyspærene som har sensorer for lysstyrken tennes.

Tåka blir til is på kvistene

Jeg nyter høsten, vinteren kommer tidsnok med snø og skiføre.