Det jeg ikke tenkte på når jeg og Bella bestemte oss for å ta oss en tur til Botanisk hage på lørdag var veiarbeidet som er på Sollihøgda. Trodde ikke at de hadde spregningpauser i helga, men der gikk arbeidet for fult gitt. To ganger måtte vi stoppe å vente for å komme forbi, så da ble det litt arbeidsfolk å følge med på isteden.
Skjønner at de som styrer og steller i Oslo ikke vil ha folk dit, for all parkeringen ved Botanisk hage er blitt borte, helt klart viktigere med plen og brakkerigg. Mye gateparkering er også borte da de er reservert de med beboerkort. Blir lenge til jeg skal dit igjen skjønner jeg, men jeg var heldig å fant gateparkering et par kvartaler fra inngangen.
Siden jeg hadde med Bella så var vi ikke inne i noen av de åpne husene. Måtte sikkert hatt munnbind der også, så da er det uaktuelt å tråle inne når det endelig har blitt knallsommer med 26 varmegrader. Det er ikke lenger siden enn onsdag jeg hadde siste kvelden med ved i ovnen.
De driver med oppussing både inne og utenfor på huset.
Det var overraskende mye som blomstret allerede, men jeg dro dit fordi Duetreet blomstrer nå. Jeg tok med meg ytterkantene av parken først i og med at dette var en kombinasjonstur med stolpejakt. Det er nemlig en stolpe ved hver inngangsport.
Jeg hadde egentlig tenkt å få med navnene på alle blomstene når jeg skulle lage innlegg om denne turen, men det var egentlig helt glemt innen jeg var godt i gang på runden. Alle blomstene har jo navnskilt, så det er ikke noe problem om man ikke veit hva de heter. Klart jeg kan jo google etter bilder som ligner, men du kan jo også ta deg en runde i Botanisk hage selv.
Jeg rakk tulipanene før de hadde vissnet. Jeg har aldri vært der på høsten, så jeg vet ikke hva de er erstattet med da, for bedet ved inngangen er både bredt og langt.
Det er bare å nyte blomsterprakten.
Jeg turte ikke å lukte på alle blomstene i og med at jeg reagerer på pollen fra bjørk og gran, så det ville vært dumt å få masse av det på seg når man ikke har noen mulighet for å få vasket seg.
Jeg drømmer om en slik hage med mange blomstrende store trær, tett i tett.
Magnoliaen blomstret fortsatt, den var jeg sikker på var avblomstret. Kanskje det er en tidlig og en seinere type?
Det er et sånt tre i Hønefoss veit jeg, men de tåler dårlig harde vintre.
Nydelig farge og litt spesiell i og med at den kun har tre blader.
Selve parken er flott anlagt med forskjellige typer samlet.
Fjellhagen
Det var mange skilt med at en ikke skulle tråkke i bedene, det skulle være helt unødvendig. Men det er så mange talentløse folk.
Det er ikke så enkelt å få tatt noen oversiktsbilder når det er folk alle steder. De ødelegger liksom stemningen litt. Men det var slett ikke så mange der som jeg hadde trodd. Jeg var der ved 12-tiden i og med at jeg ble forsinket av ventingen på Sollihøgda.
Ingen park med respekt for seg selv mangler et innslag av vann.
Om Bella snuset på blomstene eller om hun sjekket visittkortene til de andre hundene i parken er jeg ikke helt sikker på.
Rododendron var kjempestor, mye høyere enn meg.
Vi var der i knallsol og 25 varmegrader så Bella fikk pauser i skyggen. Det kjentes ikke så varmt ut da det ikke er asfalterte stier, men grus.
Det må være et eldorado for insekter.
Tett i tett med blomster på hele buska.
Oslo er ingen stor by egentlig, uansett hvor du er så er det skog og parker i nærheten. Hadde de hatt parkeringer så hadde de hatt mye mer besøk tror jeg. Det er ikke noe problem å kjøre der, det er bare å følge GPS og strømmen. Men med alle de enveiskjørte gatene som har blitt og en GPS som ikke er oppdatert siden bilen var ny i 2016 så er det ikke alltid det stemmer over ens. Veien og kartet. Men da er det bare å improvisere litt, så kalkulerer GPS'n ny rute.
Om denne er i full blomst eller det bare er knupper er jeg ikke sikker på.
Når jeg gikk der å nøyt blomstene kom jeg på at jeg hadde glemt å sette opp luftingen i drivhuset mitt før jeg dro, så der var det rimelig varmt når jeg kom hjem på ettermiddagen.
Noen jeg ikke har lagt merke til tidligere når jeg har vært der. Men det kan hende de har vært avblomstret allerede da. Jeg mener jeg pleier å være der litt seinere på året og nå har det vært en kald vår i tillegg.
Det gikk en sti langs bekken, der var det ikke lov å gå med hund. Ellers kan du ferdes fritt med hund på hele området.
Tror jeg må investere i noen flere tær i sommer jeg.
Treet sprer blomstringen sin.
Samme treet har ei grein med bare knopper.
Noen trær prioriterte blomster framfor blader.
Fakta ting om Botanisk hage kan du finne på tidligere innlegg jeg har, eller på deres egen side på nettet.
Jeg vrikket ankelen min på en fortauskant, det var bare flaks at jeg ikke lå langflat bortover asfalten. Så med den runden rundt Østensjøvannet etterpå, så ble den ganske vond på kvelden. Men den burda da holde godt i og med at det er tre skruer og ei plante som holder ting på plass.
Jeg tror de har sånn oppned tre der også, men det hadde ingen blader ennå. Mitt har mange blader, så det kan jo være flere slag av dem.
Når man ser størrelsen på trærne så ser man at de har vært der en stund.
Litt tørsteslukking og avkjøling av Bella.
Victoriahuset som Lotusblomsten står i.
Vi begynte å nærme oss slutten på runden og snart sto bare duetreet igjen på programmet.
Disse mener jeg het store kubjeller
Jeg koser meg når jeg kan tusle rundt med fotoapparatet i fine omgivelser. Tror jeg og Bella kommer til å få en knallfin ferietur i august.
Det som er felles med de fleste blomster er alle de bitte små detaljene.
De fleste legger du ikke merke til når du bare går forbi plantene.
Forsiden av det bygget med stillaser på baksiden som jeg tok bilde av tidligere.
Om det er en spesiell avdeling du er ute etter er det godt skiltet.
Tulipaner
Det er høyt gjerde rundt hele hagen, så porten låses klokka 21. Det var flere securitasvakter som gikk rundt på området når vi var der.
Her blomster det ikke før seinere i sommer.
Denne ligner litt på en jeg har, men min er ikke så mørk.
Bustehode.
Når duene flakser med vingene, eller lommetørklene henger og blafrer fra det staselige treet i nordenden av Systemet, finner mange frem kameraet sitt. Selve blomstene gjør ikke så mye av seg, men det helt spesielle i blomstringstiden er de to store hvite høybladene som sitter rundt hver blomsterstand. De største kan bli opp til 20 cm lange. De uanselige blomstene er mørkt rødbrune og samlet i en kuleformet blomsterstand. Kontrasten mellom de hvite høybladene og den mørke kulen med blomster tiltrekker ikke bare oss, men også insekter som pollinerer.
Duetreet, Davidia involucrata, stammer fra Kina og blomstrer hos oss i omtrent ti dager i slutten av mai. Den franske misjonæren Armand David var den første europeeren som merket seg duetreet i 1869. Treet ble beskrevet som eneste art i en helt ny slekt og fikk navnet Davidia til ære for finneren. David var en ivrig naturhistoriker. I tillegg til duetreet beskrev han mange nye rhododendron og primulaarter i Kina. Han var også den første som beskrev den verdenskjente pandaen.
I 1900 dro den berømte plantejegeren Ernest H. Wilson til Kina for å gjenfinne treet etter Davids kartbeskrivelse. Wilson ble betatt og skrev: ”Blomstene beveger seg ved det minste vindpust og ligner kjempestore sommerfugler eller små duer som svever rundt treet”. Ved Wilsons begravelse ble det lagt en gren av duetreet på hans kiste.
Duetreet ble introdusert som prydtre til Europa i 1904. Vårt eldste tre i Botanisk hage ble plantet i midten av 1950-årene, men blomstret først etter ca. 30 år. Siden har det gledet alle som besøker hagen i mai med sin årvisse blomstring. De står rett nord for Systematisk hage og blomstrer praktfullt i omlag 10 dager.
Så var det bare å sette kursen mot bilen så vi fikk dratt til Østensjøvannet for å fotografere fugler og scanne noen flere stolper.
Om du er her litt seinere på året blir du møtt med en fantastisk roseduft når du nærmer deg rosehagen. Nå var det ikke ei rose som blomstret ennå.