Uka som gikk

Det er lenge siden jeg har hatt et "uka som gikk" innlegg. Eller "uka som har gått" heter det kanskje... På søndag viste almanakken at det var en helt åpen uke, ikke en eneste ting som var planlagt den kommende uka. Ingenting som skulle skje, bare en vanlig hverdag. 

Da burde det være enkelt med en oppsummering, for da kunne jeg vært ferdig her og nå. Men som de fleste som har et liv skjønner, så står faktisk ikke alt en gjør i noen almanakk. Det aller meste av hva man bedriver tiden med står ikke skrevet noen steder. Det er den såkalte hverdagen. Hverdagen som kan bestå av både oppturer og nedturer. Forhåpentligvis flest oppturer, ellers kommer man langt ned i kjelleren om uka er preget av nedturer.

Så er det bare å ta fatt på det som har skjedd i uka som har vært. Ikke særlig spennende uke, men en god hverdagslig uke uten de store opp eller nedturene. Er ikke det ukene stort sett er?

MANDAG

For en dag, det var spådd snø, men her regnet det bare når jeg sto opp. På vei til jobb så begynte det å snø og det snødde mer eller mindre hele dagen. I alle fall i lufta, men det la seg ikke på bakken. Godt er det i og med at jeg har sommerdekk. Det har vel de fleste så langt ut i mai måned. Månedsoppgjøret er snart ferdig for min del, men i og med at jeg har halv dag på mandager så er det ikke alt jeg hadde tenkt å få til som jeg rekker. Skikkelig surt blås det ute, så det var godt å komme hjem for å fyre i ovnen etter jobb. Til tross for dårlig vær så ble det en runde rundt hengebrua på hundene. Dagens middag ble Amerikansk gryterett i pitabrød. Resten av kvelden ble det både klesvask og Viaplay titting, så nå er jeg og Patran ferdig med sesong 11 av Criminal Minds. 

TIRSDAG

Varmen kom delvis tilbake, det ble nå i det minste knapt to sifferet rødt når jeg dro hjem fra jobb. Sola tittet fram og det ble riktig så trivelig etterhvert. Middagen ble kylling fra Stange med bacon og urtesmør med asparges og fløtegratinerte poteter. Siden det var spådd regn seinere i uka la jeg i vei oppover Holleia med hundene i kveldinga. Bommet litt på veien, det vil si jeg trodde jeg hadde kommet inn på en sti, men den dukket ikke opp før etter en god stund. Dermed ble det en skikkelig runde på oss. Litt tv titting før det var å finne senga og gjøre seg klar til en ny arbeidsdag.

ONSDAG

Solskinn fra jeg sto opp og det ble utelunsj på jobb igjen. Det er godt når været tillater å sitte ute den halvtimen. Fredelig og en får dagens dose med D-vitamin. Etter at kattene hadde hver sine utenetter er de blitt riktig så flinke til å stille opp for å inn igjen når jeg roper på dem. 5 minutter også sitter de som perler på en snor på verandaen. I dag ble det pepperbiff, salat og rester av de fløtegratinerte potetene til middag. Turen med hundene gikk ut til Veme og tilbake. 

TORSDAG

Den varmen ble jammen kortvarig, for det lå snø på bakken i dag tidlig. Det snødde litt når jeg sto opp også, men det gikk forholdsvis raskt over til regn utover dagen. Og det fortsatte å bøtte ned utover ettermiddagen og kvelden. Hundene var kliss våte når jeg tok de inn når jeg kom fra jobb, så det var ikke noe mas om tur etter middagen. Jeg synes egentlig det var helt greit med karbonadesmørbrød og fyr i ovnen isteden. Men litt energi må man forbrenne, så jeg gikk i kjelleren der treningsbenken står. Tror vel ikke jeg har brukt den på et halvt års tid. Det er ikke ofte jeg bruker den når det er skiføre, da får en nok trening på skiturer. Men når det er bart så blir det mest gåturer og det gagner armene lite. Men nå skulle jeg altså prøve meg litt igjen. Jeg gikk for de vektene som var på den, men det var ikke mange gangene det holdt nå nei. Så det er bare å starte opp igjen med det. Bikinikropp eller ei, det er helt greit å ikke ha grevinneheng eller englevinger i alle fall!

FREDAG

Denne uka her har føltes som den var minst to uker lang. Det ble liksom aldri fredag eller noe håp om ei helg innen rekkevidde. Godt det bare er fire arbeidsdager neste uke igjen. Det hjelper godt på med noen helligdager i mai. Middagen i dag ble biff og pomfrikuler.  Det var absolutt påkrevet med en vask her også, og etterpå var det så opphold i regnværet at jeg lurte meg rundt om hengebrua. Satte på noen pledd og filleryer til vask i maskinen. Hadde egentlig tenkt å vente til pollenet var ferdig så de kunne tørke ute. Men når det er så nustrint at en fyrer i oven, da kan en like godt tørke dem inne. Det gikk helt fint uten at det kom noe regn. Når vi var inne igjen så kom det både den ene og den andre skura, så jeg har tydeligvis fortsatt litt makt over regnet når det ikke skal komme. Det er veldig sjelden jeg har dårlig vær på tur når jeg har planlagt det. Etter turen hadde jeg sjukt lyst på pistisjis og peanøtter, så da ble det en tur på Kiwi på Sokna. Det er der de har den beste pistisjisen.

LØRDAG

Helg og jeg våknet til regnvær. ikke bare litt ruskevær, men at det skikkelig rant i takrenna. Sånt regnvær som en har mest lyst til å bare dra dyna over hodet og bli i senga til sola titter fram. Men det går ikke når en har dyr, de forventer å komme ut for å få tisset litt og gjerne få litt mat også. Jeg sto opp og tente i ovnen, spiste frokost og leste litt i ei ny bok jeg har startet på.  Regnet ga seg og jeg tok turen rundt om kirka med hundene. Blås litt småsurt til tider, men med godt tempo holdt vi varmen. Etterpå ble det badekaret med ei bok, før turen gikk til Borgergrenda for en liten valpetitt og lufting av Chilli og Kjersti. En runde i Gullerudmarka, før det er is og peanøtter i kveld foran tv. Må nyte helga.

SØNDAG

Våknet med sola i øya og en svak vind inn av soveromsvinduet. Men fristet ikke så veldig å stå opp, så jeg lå en stund før det var på tide å lufte hunder og få seg litt mat. Med så fint vær så var det vel bare å vurdere egnede turmål for dagen. Når jeg kom ut så var det en rimelig sur kald vind som møtte oss. Da måtte det bli en litt hard oppoverbakketur som sto på tapetet. Man må jo holde varmen skal man vite.

Hvis du elsker noen, sett dem fri. 

Kommer de tilbake, er de dine. 

Kommer de ikke, har de heller aldri vært der.

Liste # 19

Skriv hvordan jeg tror noen som elsker meg vil beskrive meg. Spør en som elsker meg om å beskrive hvorfor den elsker deg. Etterpå skal vi sammenligne listene. Ikke vær blyg for den jeg spør kommer til å være glad for å fortelle meg det.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Hawaii rose

De elsker sol, og vil stå så lyst som mulig! Du kan gjerne plassere dem i et solfylt vindu, og dette er en av de få plantene som vil trives i et sørvendt vindu hele året. Den kan stå i romtemperatur hele året, men overlever ned mot 10 grader også. Om sommeren er den flott å pynte med ute på verandaen.

For at knoppene på Hawaiirosen ikke skal falle av er det viktig at den får nok vann med en gang potta kjennes lett ut, og jorda er tørr. Du kan fint duppe hele potta i en bøtte med vann, slik at det begynner å boble i vannet. Så lar du vannet renne av i vasken etterpå. Hawaiirosen er nasjonalblomsten både i Malaysia, Haiti og på Hawaii. I tropiske strøk er den en busk, som er populær i hager og parker.

Opp i høyden

Det er ikke så langt oppover Holleia en skal før en har litt utsikt. Det positive er at når en er i høyden og kikker på fjellet så ser en faktisk masse svart der. Fjellet er slett ikke dekket av hvit masse lenger. Så bare det slutter å snø om dagen så er det håp for fjellturer før mai er over. 

Oppe i havna så var det flekker av snø. Det var noe hundene satte stor pris på. Litt rart med det når det blir mindre med snø så blir den lille som er virkelig moset og gnidd på.

Ikke bare Hailey, men både Tessy og Mounty også. Tror nok de kunne tenke seg en liten flekk med snø hele året gjennom.

Men planen min var ikke å gjennomsøke snøen oppe i havna resten av ettermiddagen, nei jeg hadde tenkt meg litt oppover i Holleia for å se om det var forholdsvis bart oppover. Det var det.

Jeg gikk ikke veien oppover, men la i vei skauleis. Jeg har jo fulgt veier i hele vinter så da er det veldig godt å bare kunne gå hvor en vil oppover. Jeg trodde egentlig at jeg var litt høyere opp enn jeg egentlig var når jeg snudde for å følge den gamle seterveien ned igjen. Men det ble nå en runde av det i det minste.

Tessy, Hailey og Mounty poserer for kamera. 

Jeg hadde håp om å finne noen av de gamle gruvene som ligger på åskammen oppover og jammen fant jeg ikke et forholdsvis stort hull som jeg ikke hadde funnet tidligere. Jeg angret litt i etterkant for at jeg ikke tok GPS-koordinatene for den, men det må da gå ann å finne den igjen om en holder toppen av åsen innover.

Men det er mer fristende å kunne snuse litt rundt enn å ligge rolig til ære for kamera.

Hvitveisen var ikke avblomstret, den var heller akkurat utsprunget.

Jeg har mange planer om fototurer framover, jeg har store planer om hva jeg skal ta bile av og hvor jeg skal ta bildene. Problemet blir vel kanskje at disse bildene ikke blir noe av når jeg har så store forventninger om hvordan de skal være. Da blir det kanskje ikke så enkelt å bli fornøyd med resultatet når en har høye forventninger.

Det var ikke frossene myrer lenger, så Hailey så til tider ut som en flat fargemessig.

Som alltid så må Tessy ta seg en svømmetur når hun ser vann. Men vannet i slike gruvehull er iskalde og slett ikke så mye å nyte. Men det er godt når det er skikkelig varmt om sommeren.

Det var endel slagghauger rundt så denne gruva har nok vært forholdsvis jup.

Her er rester etter gravingen

Spesiell stein blir det jo når fjellet varmes opp for å få utvunnet nikkelen.

Blåveisen blomstret flere steder oppover.

Når vi skrådde nedover for å finne den gamle seterveien hjemmeover kom vi på en annen vei som var hugget ut i skråningen. Jeg trodde egentlig det var den øvre delen av den gamle seterveien, men denne lå lenger opp i lia enn den som følger bekken nedover.

Men den ble ganske uframkommelig etterhvert, så vi måtte skrå ned til bekken, der møtte vi på den stien jeg trodde vi hadde fulgt. Runden ble på snøtt fem kilometer, så det var en bra tur.

Om en har tid til å titte litt rundt seg så er det mange små detaljer som en kan forevige på bilde.

Blåveisens vitenskapelige navn, Hepatica nobilis, betyr ”edel leverurt”, og viser til den viktigste medisinske bruken av planten i tidligere tider. Urten var en del brukt i folkemedisinen, særlig til behandling av sykdommer i lever og galleblære. Dette var kanskje fordi bladene i form og farge ligner på leveren (jfr. signaturlæren). De tidlige innvandrerne til Nord-Amerika verdsatte urten som middel mot hepatitt, og fant at de innfødte brukte en nærstående art, Hepatica acutiloba, på lignende måte. I tidligere tider var det en utbredt praksis å spise den første blåveisblomsten man fant om våren. Det mente man ville beskytte mot hoggormbitt og en rekke sykdommer i det kommende året.

Blåveisplanten kan benyttes som et astringerende, urindrivende og antibiotisk middel. Urten regnes som et mildt styrkemiddel for lever og galleblære. I tillegg til ved sykdommer i disse organene, har blåveis blitt brukt innvortes ved plager i fordøyelsessystemet og ved indre blødninger. Planten hadde også anvendelse ved nyre- og blæresykdommer, særlig ved nyrestein og når det var blod i urinen. Den er blitt brukt mot bronkitt og for å få opp blod fra lungene.

 

Den astringerende virkningen gjør at urten virker sårhelende, både innvortes og utvortes. Uttrekk av blåveisplanten er blitt anbefalt som munnvann ved betennelser i tannkjøttet og ved kroniske irritasjoner i hals og svelg. Utvortes kan urten påføres saktegroende sår, mindre skader og hudsykdommer, som for eksempel ringorm. I homeopatien brukes et fortynnet spritekstrakt av planten mot luftrørskatarr. Blåveis er svært lite brukt i våre dagers urtemedisin.

Nedre Veme Gård

Endelig så har jeg kommet meg ned i bunken av bilder jeg har tatt i det siste, så nå er det på tide å vise fram lam ungene på Veme. Da jeg var der hadde litt over halvparten av søyene fått lammene sine og skal jeg gjette så er de ferdige alle sammen nå. Det begynner å bli en stund siden jeg var der. 

Jeg har ikke vært hos naboen for å se på lammene i år, men jeg får ta meg en tur når de blir sluppet ut på beite. Jeg har kun vært på Veme og kikket. Egentlig mest fordi det ligger "på veien" når jeg skal noe annet. Slik at det er enkelt å bare svinge innom en liten tur.

Det er også hyggeligere for her kommer sauene bort for å få kos. De vil ikke bare ha en liten klapp, men skikkelig kos. Det er så trivelig når dyra kommer bort for å få koset seg når en går bort til gjerdet.

Små lammene smatter ivrig på spenene for å få i seg varm morsmelk. 

Mødrene følger med hva som skjer, men slapper av og stresser hverken den ene eller andre veien. 

Det er ikke lange tiden før de skal kjøres til fjells og være der hele sommeren. Det blir en fin tid for dem, både sauene og lammene. Så er det litt spennende å se om alle kommer hjem på høsten, eller de har blitt borte i fjellheimen.

«Bæ, bæ, lille lam» fikk svensk tekst og musikk av visedikteren og organisten Alice Tegnér (1864–1943). Det svenske barneverset bygger på den engelske originalen «Baa Baa Black Sheep» som blir sunget til en melodi som likner «Twinkle, Twinkle Little Star».

«Baa Baa Black Sheep» ble oversatt til svensk i 1872 av August Strindberg på oppdrag fra forlaget Bonniers, men ble seinere skrevet om av Alice Tegnér under tittelen Bä, bä, vita lamm. Sangen ble på 1900-tallet også utbredt i Norge, og er i dag en av de aller mest kjente og kjære barnesangene, ofte brukt som vuggevise for små barn.

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram «Bæ, bæ, lille lam» og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel.

Engelsk originaltittel: Baa, baa, black sheep,Have you any wool? Yes sir, yes sir, Three bags full. One for the master, One for the dame, and one for the little boy Who lives down the lane.

Svensk gjendiktning: Bä, bä vita lamm, har du någon ull? Ja, ja, kära barn, jag har säcken full. Helgdagsrock åt faroch söndagskjol åt moroch två par strumpor åt lille lille bror.

Koser seg med mamman sin dem.

Det er rart hvor omsorgsfulle mødrene er når de er små, men så blir det forventet at de er store nok til å klare seg på egenhånd og blir "jaget" bort. Dette gjelder om det er tamme eller ville dyr. Men mennesket der skal mødrene og gjerne fedrene også, ha et ord eller to med i laget så lenge barna lever. Ikke sikkert det er så sunt hverken den ene eller andre veien.

Er egentlig dyrenes tilværelse så sorgløs som den ser ut til? De har jo de samme grunnleggende behovene som mennesker, mat, ly for været og kontakt med artsfrender. Er det bare mennesket som lager sin tilværelse så fryktelig komplisert? Det kommer vel kanskje av at dyr ikke er forfengelige...

I morgen kan en lade opp til helg, det er spådd regnvær, men litt finner en nok på avlikevel. Kos dere!