Det är kvinnans privilegium att ändra sig

 Ingrid har jeg fulgt i mange år, innimellom har hun innlegg som man tenker på i etterkant. Som det innlegget her. Egentlig burde veldig mange tenkt sånn. Man burde endre seg mer enn man gjør gjennom livet. Alle mennesker er påvirkelige. Kognitive, emosjonelle og sosio-kulturelle faktorer spiller inn og gjør oss sårbare for forsøk på påvirkning. Tillit innebærer at man slipper «guarden» litt ned, at man er villig til å ta en risiko fordi man har en oppfatning om at kommunikator er troverdig og til å stole på. 95% av beslutningene og valgene våre er styr fra et underbevisst nivå. Vi påvirker andre og andre påvirker oss. 

Tillit i informasjonsmiljøet dreier seg også om at man tillater seg å ta noen snarveier. Vi har mer tillit til våre venner enn fremmede. Dette er tilsynelatende en god ide. Men hva skjer når en venn har blitt lurt til å tro på en falsk nyhet og distribuerer det i sine sosiale nettverk? Eller hvis én som ønsker å påvirke deg har infiltrert det sosiale nettverket ditt? Vi tror gjerne at det mange mener, må være mer korrekt enn det noen få mener. Man kan også se dette som et utrykk for tillit. Dette kan påvirkningsoperasjoner i sosiale medier benytte seg av.

«Du vet, det er ikke langt mellom geni og idiot» Geni og idiot-myten hørte med til barndommens klassiske skremmemyter, på linje med at vi kunne få mark i magen av å spise snø eller at vi selv kunne bli sånn hvis vi skar grimaser. De fungerte rett og slett som advarsler mot uakseptable handlinger som de voksne ellers ikke hadde gode argumenter imot.

Det er lett å hive seg på i begeistring eller fylles med hat og forakt når «mengden» går den ene eller andre veien. Det viser seg ofte at «alle andre sier» ikke er en så stor gruppe i det hele tatt. Det er slett ikke slik at alle andre sier det, men bare noen få som du har lyttet til. Ved bruk av bots og falske profiler kan det se ut som et stort antall mennesker mener noe, selv om dette ikke er tilfellet. Vi velger ut og leser mer nyheter som stemmer overens med våre etablerte forståelser, verdier og ideer. Vi styres oftere av følelser enn av kunnskap. Bilder som skaper følelser har mye mer effekt på menneskers oppfattelse av en sak enn mer nøytral informasjon. Dessuten er det mindre energikrevende, og vi mennesker velger gjerne den minst energikrevende veien for å gjøre oss opp en mening om noe. Mange har kanskje en oppfatning om at de er mer kritiske og mindre påvirkelige enn andre.

Hestehoven er kommet

 

Rein lykkefølelse må jeg si det er når de første hestehovene titter fram fra kald vinterjord. Når de presser seg fram mellom vissent løv fra i fjor og tørt gras. De små knall gule små blomstene som gir håp om at det kommer en sommer om ikke så lenge.

Jeg har kikket etter dem når jeg har kjørt forbi, men hestehovene lukker seg om det ikke er lyst nok. Så tidlig morgen eller på ettermiddager uten sol så er de ikke så enkle å få øye på når en kjører sakte. Fredag med påskeferie så stoppet jeg ved butikken og jammen var det hestehov i skråningen.

Nei hestehoven er ikke kommet hos meg, men på vei hjem fra jobb. Det er nok ikke så lenge før de titter opp her heller. Over påske skulle mye vært gjort. Varga fikk være med ut av bilen for å sjekke vårtegnet. Hun var veldig interessert og luktet skikkelig på hestehoven. Det så nesten ut som hun hadde tenkt å spise dem til å begynne med.

Men de fikk stå i fred og ingen måtte bøte med livet.

Leste på facebook at noen hadde funnet blåveis også, så jeg må kanskje ta meg en tur til Åsa om ikke så lenge. Kanskje jeg finner noen jeg også. Kan jo kombinere den turen med å se på høylandsfeet som holder til bak skolen der. Men da må det være sol. 

Siste dag på jobb

 

Etter å ha vært hjemme med de andre på torsdag, så fikk jeg bli med på jobb igjen i går. Det er litt kjedelig å være med på jobb i det siste. Men jeg veit at om jeg piper og later som jeg må på do, da får jeg komme ut og tatt en runde i nabolaget.

Jeg tisser litt i enden av parkeringa, og ved lunsjtider er jeg heldig å går en runde rundt kvartalet.

Vi går alltid til venstre ut fra parkeringa og videre innover industrifeltet.

Det er en gangvei på tvers av veiene på feltet. Der er det mange som går tur, så det er plenty å lukte på langs veien.

Det er mye rart som kommer fram når ting smelter.

Det er litt vått på bakken, akkurat det synes jeg veldig lite om. Jeg liker ikke å bli våt på potene mine. Jeg er akkurat som kattene sier dem. Akkurat som jeg er ei alminnelig katte.

Når det blåser så fyker det tørre blader rundt. De prøver jeg å fange, men det er ikke så enkelt når en må drasse på dette båndet.

Så var det bare å fortsette videre på runden.

Jeg er blitt veldig flink til å gå i bånd. 

Jeg skal få være med på jobb etter påske også, men ikke hver dag. Bare sånn innimellom for å holde kontorlivet ved like.

Snøen forsvinner litt etter litt, og det lille som er igjen er slett ikke hvitt lenger.

Så var vi rundt og jeg måtte starte på et par timer til med kontorliv før vi kunne ta påskeferie.

Noen skulle ta påskeferie litt før oss, men vi fikk leike litt i gangen før de dro.

Så kunne vi ta påskeferie også. Det ble brus og skolebrød på verandaen etter jobb. Ja jeg fikk bare brus da, for jeg klarte å tråkke opp i glasset da jeg prøvde å få en bit av skolebrødet. Litt av en start på påsken!

Bytur og nytt turfølge

I dag har jeg fått oppleve mye altså. Når jeg var ute på den ene tisseturen min i lunsjen, så fikk jeg møte en liten dachs på 4 måneder. Det virker som alle valpene jeg får møte er noen uker eldre enn meg. Vi gikk nemlig over veien og der dukket det opp en som skulle luftes litt i lunsjen. Det ble ikke lange leikinga, men gøy var det.

Vi måtte kjappe oss hjem for vi skulle både spise og fyre i ovnen før vi skulle av gårde igjen. Det var nemlig ordnet en liten bytur til meg og labradoren Frida som er like gammel som Bella. Men Bella fikk ikke være med i dag. Nei det var en sånn takle nyturen på egenhånd tur med ukjent turfølge.

Frida hoppet ut av bilen og jeg ble sjekket i alle bauger og kanter, for så til slutt å bli godkjent som turfølge rundt i Hønefoss.

Så var det min tur til å sjekke Frida. Hun var real sånn altså. Kanskje jeg får være med henne en gang til også...

Vi valset over torget og håpet på at noen stoppet for å kose med oss, men tror du det skjedde eller?

Vi trasket oss gjennom fengsleshagen, og det begynner å bli litt småsurt med litt nedbør i lufta. Vi hadde ventet på det, for hjemme så snødde det store filler når vi dro.

Her var det så mange andre som hadde gått også, så det tok litt tid å komme seg videre.

Ingen skal komme her å si at vi ikke er flinke og sjarmerende. Vi satt rolig og ventet til bilder ble tatt og vi fikk mye ros etterpå.

Jeg var visst en sånn løs kanon, men jeg synes de burde være fornøyd med et bra bilde.

Etterhvert som det begynte å snø der også, så fant vi ut at vi skulle sette kursen mot bilen igjen.

Vi avsluttet turen med å avtale neste bytur om en måneds tid. Da er det nemlig aktiviteter på torget i Hønefoss. Takk for turen Kjersti og Frida.

Play date

 På mandag reiste  vi ikke rett hjem etter jobb. Det er jo ikke noe nytt, for rett som det er så finner vi på noe som jeg må takle på egenhånd. Jeg tar stort sett livet på strak labb. Jeg har blitt flink til å være litt aleine.

Det stertet med at jeg måtte være i stua når hun forsvant inn på badet for en dusj eller ligge i badekaret med ei bok. Men på fredag var jeg aleine når hun dro på kino. Ja ikke helt aleine da, jeg hadde jo Hailey og Bella der. Alle kattene også.

På søndag var jeg aleine når de var på Camp Villmark. Naboen var på saken om jeg ikke trivdes. Jeg sutret litt etterhvert. Da fikk jeg komme inn til naboen og sove litt der. Etter en stund så fikk jeg komme ut igjen i hundegården og da ble jeg der til de kom hjem igjen.

Så når det ble play date på mandag med Mumi, en border collie på 4 måneder, da kan du tro vi koset oss. Vi glemte de som var med oss, og satte i vei i full fart.

Vi var veldig selvstendige og veldig enige i leiken.

Siden Mumi bor der så ble det til at hun viste meg litt rundt på gårdsplassen.

Så lukket vi brått ørene og forsvant ut av syne

Vi hadde fått teften av et gammelt elghode fra jakta som grevlingen hadde dratt fram.

Etter å ha blitt hentet nede på jordet ved det gamle elghodet et par ganger så fant vi ut at vi skulle bevege oss litt i en annen retning for å prøve litt til.

Men vi hadde det gøy da.

Vi løp både frem og tilbake og rundt i ring.

Neste gang skal vi møtes et sted, så kan vi løpe på ukjent sted

Det var innmari mange spennende lukter der.

Så fikk vi testet om skaren holdt oss.

Det gjorde den, så vi kunne trygt løpe nedover jordet

Livet på landet altså, det ruler skikkelig

Man blir litt skitten når man har det gøy

Da er det godt å komme hjem til flokken, få litt mat og kunne sove tett inntil Bella. Livet er herlig dere. I morgen er det nye eventyr som venter.