lørdag 24. mars 2018

På jakt etter klokka


Ja så er det den tiden på året igjen, den evinderlige stillingen av klokka som gjør at en må opp en time tidligere enn vanlig. Kan vel ikke si annet enn at jeg er glad det sammenfaller med påsken i år. Når en til vanlig står opp litt før klokka er seks, så har en liten lyst til å stå opp litt før fem liksom.


Vårjevndøgn er dag og natt like lange over hele verden. Da står solen rett over ekvator. Det samme gjentar seg om høsten når det er høstjevndøgn. På Nordpolen er det soloppgang bare en gang i året, det er rett før vårjevndøgn og så er det en solnedgang rett etter høstjevndøgn. Grunnen til at denne soloppgangen og solnedgangen skjer rett før og rett etter jevndøgnene er at soloppgang regnes fra solen er delvis synlig over horisonten, i tillegg brytes lyset på en måte som gjør at du ser sola selv om den ligger rett under horisonten. Like mye lys i nord som i sør. Vårjevndøgn og høstjevndøgn flytter seg litt fra 20.-22. mars, men det er 21. mars som regnes som det offisielle vårjevndøgn. På denne dagen befinner solen seg i det som heter vårjevndøgnspunktet, skjæringspunktet mellom solbanen og himmelens ekvator. I oldtiden lå vårjevndøgnspunktet i stjernebildet Væren, men fordi jordaksen har flyttet seg ligger dette punktet nå i fiskenes tegn. Vårjevndøgn er utgangspunktet for når påsken kommer.


Det offisielle vårjevndøgn den 21. mars er basis for når påsken kommer ulike år:
Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (ved skuddår 20. mars).
Et tropisk (astronomisk) år er i gjennomsnitt 365,24219879 dager eller 365 døgn 5 timer 48 minutter, 46,98 sekunder. Den lille forskjellen mellom kalenderår og tropisk år gjør at vårjevndøgn ikke vil falle på samme dato hvert år. Det varierer i en fireårs periode. Dessuten skjer det en progressiv forskyving gjennom 400 år.
 

Ronja er ikke særlig begeistret for å bli akt ifra, Da går de små beina alt hun orker. Hun er sjeleglad når løypa flater ut og hun er først igjen. Helt ærlig så tror jeg ikke det blir veldig mange skiturer til. I dag har det vært så si overskyet mye av dagen og åtte varmegrader. Hadde sola skint fra skyfri himmel da hadde det nok nærmet seg tjue varmegrader regner jeg med. 


Dagen min startet ganske praktisk til å være både helg og første påskeferiedag. Jeg sto opp, dro for å handle inn litt mat til påske. Regnet med at det var mindre folk i dag tidlig enn etter jobb i går. Det tror jeg stemte, for det var slett ikke kø noen steder. Litt klesvask ble det da jeg kom hjem og jammen fikk jeg tørket klærne ute på snora i litt vind og litt solskinn på formiddagen. 


Siden skiføret er dårlig om dagen, så ble det tur med pappa og hundene ut til Veme. Fant ut at det var best å holde seg på denne siden og ikke måtte krysse riksveien to ganger på turen. Påsketrafikken tok seg litt opp utover dagen, men noen lange køer så jeg ikke noe til.



fredag 23. mars 2018

God Påske!



Siste arbeidsdag er over, nå er det virkelig påskeferie i hele ti dager til endes. Jeg skal ikke gjøre det store ut av det, det blir en hjemmepåske, men det kan jo hende en får en ide eller to så det skjer noe. Med rumpa i sofaen i ti dager, det er liksom ikke helt meg.


Med påsken så kommer våren, og med våren kommer blomstene. Jeg har ikke kjøpt meg noe påskeliljer i år, men har jo tenkt å handle litt i morgen tidlig. Kanskje det havner en gulblomsterkvast med hjem da,



Hva forbinder du med påsken? Jeg veit ikke hva det kommer av, men jeg forbinder påske med solskinn. En påske uten solskinn er liksom ingen påske. Appelsiner og solo. Påskekrim og påskeegg med godteri. Bløtkokt egg til frokost. Skiturer og pølsegrilling. Sjokolade og brus. 



Når jeg var liten så var vi på hyttetur på fjellet i påsken, men jeg solgte hytta for en god del år siden. Hyttetur var ikke samme kosen lenger og når ting blir mer ett ork enn glede. Da er det på tide å se på hva som er vitsen med å ha hytte egentlig. 



Om jeg skal lage noen påskekrim i år er jeg ikke så sikker på, det er en god del jobb og en slump med fantasi for å få til noe givende og fengende. Du kan jo ta en liten titt på tidligere års påskekrimmer. 







Uansett så er det bare å nyte påsken!



torsdag 22. mars 2018

Vårsola varmer


Jeg nyter både våren og siste rest av vinteren!


Første lunsjen ute i solveggen på jobben i dag. Det er godt når en kan begynne å spise ute igjen. Jeg var litt spent når det nærmet seg lunsj i dag om krakken hadde tørket etter at jeg spadde den rein for snø på tirsdag. Skydekket sprakk opp og sola skein fra nesten skyfri himmel når det var på tide å finne fram matpakka.


Litt lesestoff ble med ut i sola også, kjekt å ha litt å fordrive tiden med når en spiser. Det er ennå lang tid før det er noen som holder meg med selskap der. Jeg sitter ute stort sett hver dag, så sant det ikke regner og blåser for mye.


Jeg leste en artikkel om destruktive ledere, klikk på bildet så blir det større. Skal ikke si så mye om den, men jeg kjenner meg igjen for å si det sånn.


Før vi gikk hjem i dag så fikk vi påskeegg av sjefen. Han hadde vært på shopping og eggene ble fylt med snop.


Skal nok få spist noe av det, ikke sikkert det varer til sjølve påsken heller...


Herlig nå som det har blitt så lyst om kvelden, så etter middag ble det skitur på hundene igjen. Men de siste dagenes mildvær har gjort at det ble riktig så gvast føre i løypa. Ikke noe å si på glia for å si det sånn. Bildene er fra dagene før mildværet, så det var ennå litt subbete føre. Nå er det bare å håpe på at en klarer å holde seg på beina, ellers kan en få riktig så vondt både her og der om en skulle flate ut i nedoverbakken.




onsdag 21. mars 2018

På loffen


Tur må man ha når man har fri fra jobb, men litt forandring er herlig. Det har blitt mye skiturer i det siste, så i dag parkerte jeg likegodt på Sokna når jeg hadde sluppet av Patran ved skolen. Det var like godt å få tatt turen, for på ettermiddagen var det spådd regnvær.


På gangveien utover mot Pukerudhagen var det glimt av asfalt, den var ikke varm for sola gjemte seg bak skyene. Prøvde å skinne litt, men det ble ikke særlig vellykket i dag.


Det var ikke tvil om at det var brøytekanter på Sokna også, men kanskje ikke så høye som de vi har hjemme. 


Problemet når snøen går er all søppel og drit som kommer fram. Helt tragisk hvor slappe folk er til å ta med seg søpla si hjem isteden for å bare slippe den rett ned når de går, eller kaste den ut gjennom bilvinduet i fart.


Ikke så greit for små jenter som liker å ha litt oversikt over ting, da må man klatre opp på toppen av brøytekanten. Vi hørte bare hakkespetten, men klarte ikke å få øye på den.


Blir nok en måneds tid eller så før en kan leite etter hestehov og hvitveis langs veikanten.


Før jeg startet på turen var jeg litt i tvil om det var brøytet over hengebrua. Da vi kom dit så var det flott sti. Ikke noe er bedre enn det, for da kunne jeg gå rundt og ikke fram og tilbake som alternativet var.


Hengebrua var både vindskeiv og skakk, men den holder vel... det er vel det alle tenker helt til den ryker en dag. Da får en håpe på badevann eller at isen holder. Jeg har gått denne runden mange ganger, men de siste årene har det blitt veldig lite. Jeg og ei venninne hadde begge fri på onsdagene, så vi gikk tur sammen på formiddagen. Så begynte hun å jobbe fult og turene ble det slutt på.


På andre siden var det brøytet vei, så det var bare å legge ivei oppover for å finne veien tilbake til sentrum.


Vi passerte den ene vindskeive stua etter den andre. Kan nok være flere som er glade for at snøen skal smelte snart.


Her hadde riktignok snøen smeltet og sklidd ned allerede.


Vi må over et gårdstun for å komme opp på veien igjen. Skulle akkurat til å ta et bilde av sauene som koset seg med dagens frokost, men døra sto bare på gløtt, så det var ikke så enkelt å få noe bra bilde med mobilen. Da fikk det bli et lite bilde av sauevokteren isteden.


Dårlig snøføre på veien, så det er nok ikke så lenge til oljegrusen slår gjennom og lager vårfølelse her også.


På et jorde sto det mange ponnier og koset seg med høy. Spørs om jeg må ta med fotoapparatet en dag det er sol og ta noen ordentlige bilder av dem.


Tenk som de hadde koset seg om sola hadde skint. Temperaturen var rundt 0, så det smelter litt til tross for manglende solskinn.


Etter en times tid nærmet vi oss sentrum igjen.


Det var startet byggeaktivitet på noen tomter, det smalt og låt når gravemaskinen flyttet på steiner. Hailey skvatt litt og kastet seg rundt for å se hvor nærme dette bråket var.


Isen på Verkenselva begynner å sprekke opp.


Tilbake ved bilen ble Lady, Tessy og Hailey lempet inn og jeg stakk innom Kiwi for å friste lykken i kveld.


Samtidig som jeg støttet en god sak. Min grasrotandel går nemlig til Norsk redningshund organisasjon. Det kan du også gjøre ved å sende en sms til 07770 "grasrotandelen 980556344"


Siden det er så mildt om dagen så er jeg litt redd for at takraset skal gå på garasjen så hundegården blir fylt opp av snø. Da forhåpentligvis uten at det ligger en hund eller to i bunnen. I går kveld måket pappa midten av taket, så det ikke skulle henge så mye igjen der i det minste. Rett etter at jeg kom igjen fra Sokna så gikk takraset på siden mot gårdsplassen, men tror du det gikk på andre siden da? Nei. Det hjalp ikke å slå i sperrene heller, så det ble mer måking da det var for hardt til å dra det ned med tau også. Men ned kom da snøen til slutt, så nå kan de være der når jeg er på jobb i morgen også. Mamma og pappa har startet med neste års vinterved, så de har nok å følge med på gjennom dagen. 

Verdensdagen for Downs syndrom.


Dagen blir markert for å støtte de med diagnosen, opplyse og fremme infomasjon om Downs syndrom. Downs syndrom er en diagnose på en endring i genmaterialet som forårsaker intellektuell funksjonsnedsettelse. Dette kan føre til at mennesker med diagnosen har forskjellig læringsnivå og trenger tilrettelagt skole og arbeid. Syndromet forårsakes av en endring i arvestoffet i cellene, slik at barn blir født med et helt eller deler av et ekstra kromosom 21. Hvert år fødes det ca 70-80 barn med Downs syndrom i Norge. Det finnes ingen helbredende behandling, men internasjonal forskning har bidratt til et bedre og lengre liv for de som lever med Downs syndrom. Fra 1990 til 2000 var det en jevn stigning av barn født med Downs syndrom, men etter 2000 har antallet vært stabilt.


Down Syndrom International har lansert kampanjen #WhatIBringToMyCommunity for å markere dagen. Denne kampanjen går ut på å vise hva mennesker med Downs syndrom kan bidra med innenfor skole, arbeid, samfunn, miljø, politikk, sosialt, media og sport. Over hele verden holdes det arrangementer for å markere dagen. Den første Verdensdagen for Downs syndrom ble holdt 21.mars 2006, og har siden vært en dag der man sprer budskap om diagnosen og feirer den. Kunnskapen om diagnosen har de siste 20 årene økt betraktelig.