torsdag 27. juni 2019

Skardsvarden 1284 MOH


Ikke store planleggingen, men vi har da snakket om å ta turen til Skardsvarden siden i høst. Men det ble litt for fort snø, slik at planen ble flyttet til snøen var borte i fjellet igjen. Om du er ute etter turtips i samme område har du en liten liste HER. Jeg har ikke vært på alle, men iløpet av neste år skal jeg nok få krysset av endel på lista. Blåfjell og Likkistefjell er to stykker som jeg håper å få til i høst, selv om jeg har valp i hus. Sikkert noen som ikke har noe imot å titte litt etter den noen timer. 


Trackingen til Hilde viste en runde på fjellet på vel 8 kilometer når vi var tilbake til bilen igjen. Godt fornøyd med det. Temperaturen varierte veldig, så det ble av og på med genser og jakke flere ganger. Når sola var framme steika det, men så fort det ble skyer så var det straks litt kaldere. Noen steder var det vindstille mens det blås riktig surt andre steder. Vinden var tiltagende utover dagen, så det var greit at vi startet ved 11-tiden for å gå. En times tid med bil hjemmefra og vi kom til dette tur eldoradoet.


Tørr fin sti nede fra parkeringen, så vi var optimister og fablet til og med at vi var tørre på beina når vi kom tilbake til bilen. Jaggu sa jeg tørr! Men joggeskoa holdt seg tørre overraskende lenge, det skal de ha.


Med så varierende vær så var det ikke de enkleste fotoforholdene i fjellet. Det var mye motlys uansett retning liksom. Vi gikk samme runden som jeg gikk sist jeg var der i oktober. Denne gangen uten for mye snø.


Vi var ikke de eneste rypene i fjellet, men denne var ikke interessert i å ha noe særlig konkurranse... den dro rett og slett over i annet terreng.


Den kakla noe veldig så den hadde sikkert unger i nærheten som den ikke ville at vi skulle se. Men hadde den tidd stille før den lettet så hadde vi ikke lagt merke til henne engang.


Det er et veldig lettgått terreng på Sørbølfjellet. Ikke er det veldig bratt opp og ikke er det veldig kupert når en kommer opp heller. Naturlig så er en plutselig langt unna stien, så det holder bare å holde retningen der en er til der en skal.


Rett og slett bare nydelig, det er noe eget med fjellet.


Det var store tepper av blomster når vi klatret opp mot Skardsvarden, men lenger inn på fjellet var det tydelig at det ikke hadde vært snøfritt særlig lenge.


Krøderen i det fjerne.


Så var dagens mål i sikte. Skardsvarden 1284 MOH.


Der blås det rimelig surt på toppen, så vi ble raskt enige om å spise nista på Harehopp.


Herfra kan en nesten gå helt hjem så det hadde vært morsomt å gått Vassfarstien. Men helt fra Hønefoss har jeg ikke noe behov for å starte. Startet for eksempel her og tatt med telt og sovepose. Så kunne en blitt hentet ved Buvasskoia eller noe en uke seinere.


De firbeinte furkompisene fikk luftet ørene sine ved varden.


Etter den obligatoriske oppdateringen til sosiale medier så la vi i vei ned til Harehopp.


Lita praktisk hytte å søke tilflukt i om været skulle bli for ille.


Om du er usikker på været i området er det bare å sjekke WEBkamera over hyttefeltet litt lenger ned.


Hytta står åpen så folk kan gå inn og slappe av eller bare kikke i hytteboka.


Utallige valgmuligheter innover fjellet


Vi fant oss en lun krok i hytteveggen og genseren kunne av igjen. Fant både niste og drikke i rumpetaska og kunne slappe av og nyte bekken som sildret forbi.


Hadde det blåst for ille så kunne vi spist inne.


Vi kunne til og med tatt oss en liten dubb.


Hytteboka signert


Nista funnet fram


Kartet funnet fram for å stake ut ruta tilbake til bilen


Nista nesten spist opp så Mounty poengterer at han slett ikke var fornøyd med bare et halvt knekkebrød meg brunost som han fikk av meg. Hilde har bedre niste og Hilde deler alltid nista si når vi er på tur.


Vi bestemte oss for å gå rundt vannet på vei tilbake


Krysset fingrene for at det ikke var for mye vann, slik at vi kom oss over på andre siden.


Firkanta store steiner er det mange av rundt i terrenget og ute i vannene.


Enkelte snøflekker var det ennå, men ikke mange.


Det var ikke mange andre i fjellet, de fleste sto og fisket eller bar på fiskestang


Spørs om det blir en tur til sommeren så en får badet litt her.


Sørbølsormen


Bare å nyte synet når man er der


Kanskje en skal legge ruta på andre siden av vannet neste gang


Med utsikt ned til Turufjell


Multeblomster var det en god del av


Vi hadde ikke kjørt mange meterne nedover veien før denne kom tuslende. Den hadde det ikke travelt med å krysse veien over til den andre siden. Stoppet og tittet litt både hit og dit før den fortsatte.


Ikke ble tempoet noe høyere når jeg gikk ut av bilen for å ta bilde av den heller.


Er nok ikke siste gangen jeg er oppover her...

onsdag 26. juni 2019

En av favorittene


Vi har vel alle våre favorittsteder, eller områder vi synes mest om. Steder som ikke nødvendigvis er så langt borte, som vi må planlegge så mye for å dra til, eller som er helt unike. Men et sted som vi finner roen og som vi kan sette oss ned og bare la tankene fly.


En av mine slike steder er rundt Kollsjø område, både øvre og nedre egentlig. Men særlig helt innerst ved Nedre Kollsjø'n


En dag etter jobb dro vi dit. Mye fordi Ronja setter stor pris på å få være med uten noen av de andre, samt at jeg ikke hadde vært der tidligere i år. Ikke er det langt og ikke trengs det planlegging.


Varmt i lufta, men sola var ikke helt med når vi var der. Hadde egentlig tenkt meg en nydelig solnedgang, men det måtte nok bli en annen dag.


Men man trenger ikke sol for å ta bilder, med litt dunkel belysning så kan det bli riktig så sjarmerende på bilder.


Stemningsfylt ble det etterhvert som vi nærmet oss enden av vannet og fossen.


Hadde trodd det nesten var mer vann etter alt regnet nå på forsommeren.


Jeg og Ronja slo oss ned på odden ute ved vannkanten, der holdt myggen seg unna.


Må innrømme at jeg liker godt å slå i hjel noen timer, med noen som setter pris på meg.


Årets første bad, men siden det ikke var planlagt var det ikke med noe håndkle. Da ble det lufttørking før en kunne dra på seg klærne igjen og gå til enden av vannet. Kan jo ikke dra til Kollsjø'n og ikke gå helt innerst.


Når vi passerte lyngen så ble straks myggen mer ivrig.


Litt mye vann så jeg kom ikke ut på øya uten å ta av meg på beina. Så da gjorde jeg ikke det, da jeg hadde fått på meg alle klærne etter badet.


Ingen som helst håp om noe solnedgang...


Det var såpass mye vann at fossen buldret nedover fjellsiden og ned i juvet under.


Godt det er bru til andre siden, ellers hadde det vært risikosport å komme seg over til andre siden.


Sleipt på fjellet nær kanten, så det er best å holde seg godt innpå. Trenger ikke friste skjebnen liksom.


På fjellhylla ved brukaret har jeg mange timer iløpet av de siste årene. 


Om du ikke har vært der, så kan du ta deg en tur. 

tirsdag 25. juni 2019

Høyt henger de og sure er de...


Men det var kanskje noe annet enn pusekatter de siktet til de som hadde dette gullkornet? Vet du forresten hvor det stammer fra?


I skogkanten stod det en rogn full med modne klaser. En sulten rev kom svinsende og så de fristende bærene. Den gikk rundt treet for å se hvordan den kunne få tak i bærene. Så tok den fart og hoppet så høyt den kunne. Men den nådde ikke opp. Reven prøvde igjen, og igjen, men klarte det ikke. Da satte den seg ned på rumpen og sa: "Nei, nå ser disse bærene sure ut. Høyt henger de, og sure er de." Så lusket reven videre. 


Æsop levde for over 2500 år siden på øyen Samos vest for det som i dag er Tyrkia. Her var han slave hos en gresk mann som het Iadmon. Ut fra det som er skrevet om Æsop, må han ha vært en fysisk handikappet mann. På et tidspunkt har Æsop blitt løslatt som slave. 


Han har brukt sine små moralske historier til å få vanlige folk til å se hvordan herskerne i Hellas på den tiden misbrukte sin makt og behandlet folk urettferdig. Dette kan se ut til å ha ført til at han ble utsatt for en grusom død. 


Æsop fabler er små historier, som har et tema eller poeng, som skal illustrere en side ved det å være menneske eller leve sammen med andre. Vi sier ofte at fabelen har en moral eller etisk poeng. Ofte brukte Æsop dyr eller ting i naturen som hovedpersoner i fablene for å illustrere poengene sine. Det gjorde han for å ufarliggjøre historiene sine, dvs at de ikke skulle føles rettet mot en bestemt person eller grupper av personer. 


Poengene i fablene er lagt til av andre enn fabelskaperen selv, men poenget var nok i tankene hans når han laget fablene. Æsops fabler er fortsatt populære historier, som ofte blir brukt til å lære barn moral og god oppførsel. Siden de fleste fablene er korte, enkle, humoristiske og med et tydelig poeng, er de lett tilgjengelige, og appellerer til alle aldersgrupper.


Oliver ble etterhvert litt smådesperat på å komme seg ned igjen. Han vurderte å hoppe, men fant nok ut at det var for høyt ned. Jeg nådde iallefall ikke opp til han, så jeg kunne få hjulpet han.


Når han prøver å klatre lenger opp for å komme seg ned igjen kan en lure bitte litt på logikken hans...


Jeg ga opp å vente på han, han har jo klatret opp tidligere også og kommet ned igjen.


Lurven kom joggende, han lurte på hva vi egentlig dreiv med borte i veien. Hvorfor kom vi ikke tilbake og skulle gå inn til kvelds?


Det tok en tid før han skjønte hvor Oliver var.


Hva i all verden er det du driver med? virket det som han tenkte når han fikk øye på Oliver oppe i bjørka.


Ikke vet jeg om han fikk litt veiledning fra Lurven, men det ble litt andre varianter på forsøkene for å komme seg ned etter at Lurven ankom grøftekanten.


Bærer riktig så raskt avsted nedover buskeleggen etterhvert.


Helt til det butta i ei grein


Det må være lov å le litt når de holder på med ting det lyser lang vei at de ikke helt har snøring på hva de driver med.


Så var nok nok og han hoppet de siste meterne ned til bakken.


"Så går de gamle hjem, for å finne senga til kvelds"