Høyt henger de og sure er de...

Men det var kanskje noe annet enn pusekatter de siktet til de som hadde dette gullkornet? Vet du forresten hvor det stammer fra?

I skogkanten stod det en rogn full med modne klaser. En sulten rev kom svinsende og så de fristende bærene. Den gikk rundt treet for å se hvordan den kunne få tak i bærene. Så tok den fart og hoppet så høyt den kunne. Men den nådde ikke opp. Reven prøvde igjen, og igjen, men klarte det ikke. Da satte den seg ned på rumpen og sa: "Nei, nå ser disse bærene sure ut. Høyt henger de, og sure er de." Så lusket reven videre. 

Æsop levde for over 2500 år siden på øyen Samos vest for det som i dag er Tyrkia. Her var han slave hos en gresk mann som het Iadmon. Ut fra det som er skrevet om Æsop, må han ha vært en fysisk handikappet mann. På et tidspunkt har Æsop blitt løslatt som slave. 

Han har brukt sine små moralske historier til å få vanlige folk til å se hvordan herskerne i Hellas på den tiden misbrukte sin makt og behandlet folk urettferdig. Dette kan se ut til å ha ført til at han ble utsatt for en grusom død. 

Æsop fabler er små historier, som har et tema eller poeng, som skal illustrere en side ved det å være menneske eller leve sammen med andre. Vi sier ofte at fabelen har en moral eller etisk poeng. Ofte brukte Æsop dyr eller ting i naturen som hovedpersoner i fablene for å illustrere poengene sine. Det gjorde han for å ufarliggjøre historiene sine, dvs at de ikke skulle føles rettet mot en bestemt person eller grupper av personer. 

Poengene i fablene er lagt til av andre enn fabelskaperen selv, men poenget var nok i tankene hans når han laget fablene. Æsops fabler er fortsatt populære historier, som ofte blir brukt til å lære barn moral og god oppførsel. Siden de fleste fablene er korte, enkle, humoristiske og med et tydelig poeng, er de lett tilgjengelige, og appellerer til alle aldersgrupper.

Oliver ble etterhvert litt smådesperat på å komme seg ned igjen. Han vurderte å hoppe, men fant nok ut at det var for høyt ned. Jeg nådde iallefall ikke opp til han, så jeg kunne få hjulpet han.

Når han prøver å klatre lenger opp for å komme seg ned igjen kan en lure bitte litt på logikken hans...

Jeg ga opp å vente på han, han har jo klatret opp tidligere også og kommet ned igjen.

Lurven kom joggende, han lurte på hva vi egentlig dreiv med borte i veien. Hvorfor kom vi ikke tilbake og skulle gå inn til kvelds?

Det tok en tid før han skjønte hvor Oliver var.

Hva i all verden er det du driver med? virket det som han tenkte når han fikk øye på Oliver oppe i bjørka.

Ikke vet jeg om han fikk litt veiledning fra Lurven, men det ble litt andre varianter på forsøkene for å komme seg ned etter at Lurven ankom grøftekanten.

Bærer riktig så raskt avsted nedover buskeleggen etterhvert.

Helt til det butta i ei grein

Det må være lov å le litt når de holder på med ting det lyser lang vei at de ikke helt har snøring på hva de driver med.

Så var nok nok og han hoppet de siste meterne ned til bakken.

"Så går de gamle hjem, for å finne senga til kvelds"