Marihøner

Marihøner er hovedsakelig nyttedyr i Norge som spiser ulike skadegjørere. Det finnes også arter som spiser frø, blader eller meldugg, men ingen av disse er kjent som skadegjørere i Norge. Harlekinmarihøna har en tendens til å trekke inn i hus om høsten på leting etter et sted å overvintre og kan da bli til sjenanse for folk. I all hovedsak er marihøner som nyttedyr å regne.

Marihøna, også kjent som «gullhøne», «gullsmed» og «Maria fly-fly», er et sagnomsust insekt. Mange myter er blant annet knyttet til hvordan den fikk navnet marihøne. Flere historier sier at marihøna er oppkalt etter Jomfru Maria, og vi antar at det er den syvprikkede røde marihøna som er opphavet til navnet. De røde dekkvingene skulle være symbol på Marias røde kappe, og de syv prikkene skulle representere Marias syv sorger. En annen myte sier at marihøna ble sendt av Gud for å beskytte kornet. En gang bøndene så at det var mye bladlus i kornåkrene ba de til Jomfru Maria om hjelp til å redde avlingene. Da dukket det opp en liten bille som spiste bladlus med god appetitt. Billen fikk navnet «Our Lady’s Bird», som på norsk ble til «Marias høne».

Men en ting mange ikke er klar over, er at det i Norge faktisk er kjent hele 54 forskjellige marihønearter. Rundt 35 av disse har sterke farger og prikker. De kan ha mange mønster- og fargekombinasjoner. De kan for eksempel være røde, gule, hvite, oransje, brune eller svarte og ha alt fra 2 til 24 hvite, røde eller svarte prikker. Antall prikker er et av artskjennetegnene og har ingenting med hvor gammel marihøna er, slik som mange tror.

Mennesket har til alle tider hatt et grunnleggende behov for beskyttelse og trygghet og vært på stadig jakt etter lykke og et godt liv. Kombinert med et tilsvarende religiøst behov, en tro på overnaturlige krefter og en psykologisk trang etter å forklare og forstå verden, har det derfor vært naturlig å søke hjelp og prøve å oppnå et bedre liv gjennom magi. Også opplevelser og fenomener i naturen og tilværelsen har blitt tolket som gode eller onde tegn og varsler, såkalte jærtegn, med heldig eller uheldig betydning eller virkning. Kulturhistorien er således full av forskjellige uttrykk for lykkebringere.

“Når livet er vanskelig, husk: det er bare en dårlig dag, ikke et dårlig liv.”