Pinsetur til Godly

Ingen pinse uten pinsetur, så til tross for at det var spådd litt småregn så kjørte vi opp til Øvre Kollsjø'n for å legge ivei innover i de dype skoger. Man må jo få litt utbytte av fridagene sine. Hundene trengte en god tur også, for dagen etter skulle jeg og Patran til Sverige. Da regnet jeg med at dagen gikk uten at det blir noe tur på dem når jeg kommer hjem. 

Det var masse vann rundt i alle bekker og elver, så det var greit å ikke ha lagt opp til en tur som man måtte hoppe fra stein til stein for å komme over. De steinene ville trolig vært under vann i tillegg. Er litt spent på om jeg kommer over Fjellelva når jeg skal på Nautskardfjellet. Kanskje jeg må begynne oppstigningen på riktig side av elva helt fra bunnen av?

Det var kommet opp mange nye skiløypeskilt siden jeg var der sist. 

Denne cella har jeg prøvd å finne tidligere, så den gadd jeg ikke prøve på en gang til. Neste gang jeg prøver så må det være med en som veit hvor den er i såfall. 

Fordelen med mye vann er at det er mange steder det blir lekre fosser som det normalt bare sildrer litt vann over fjellet.

Her er det fine flaberg som en kan ligge å sole seg på om sommeren.

Venekollsetera skulle jeg prøve å innom i dag siden vi avlikevel gikk rett forbi. Jeg hadde til og med med meg GPS'n med koordinatene... eh trodde jeg. Jeg hadde trykket inn koordinatene hjemme, men ikke lagret dem. Så jeg fikk trykket dem bort like borte i veien. Så da var jeg like langt. Neste gang skal jeg notere de på en papirlapp i lomma i tillegg. Man gjør da ikke samme feilen to ganger.

Fine behagelige veier, passe temperatur når det er overskyet. Så her kunne vi gått langt innover. Men veien slutter og blir til brei sti som blir brattere og brattere opp mot Godly.

Bare å nyte naturen, stillheten og luktene.

Det var mengder med mølteblomster så det er bare å håpe på et godt mølteår litt seinere i sesongen.

Jeg synes det er verdt å gå noen bratte oppoverbakker når en blir belønnet med en flott utsikt på toppen. I Pinsen var det ikke så flott utsikt, for når vi nærmet oss toppen så kjente jeg de første regndrøppene.

Hytta ligger flott til ute på kanten.

Vi slo oss ned på tappa og så regnværet som nærmet seg fra alle kanter. 

Det var bare å ta på seg langermet genser før en satte kursen nedover bakkene og mot bilen igjen. Det duskregnet til å begynne med, men etterhvert så regnet det. Men noen styrtskur som bøttet ned slapp vi.