Kalvene i Karivika

Når jeg kjører hjem fra jobb så kjører jeg forbi en gjeng med kalver, en dag så stoppet jeg for å ta noen bilder av dem. Men det viste seg at de var skikkelig kosete, så jeg kunne godt stått der resten av dagen. Egentlig kunne de nok tenkt seg å blitt med meg hjem for å få ennå mer kos resten av kvelden også.

Alle var slett ikke like kosete, for når jeg kom opp til gjerdet fulgte alle nøye med på om jeg hadde med meg noe godt til dem. Jeg antar det var det de trodde for de sluttet å spise og fulgte meg med blikket når jeg gikk oppover langs gjerdet. 

Jeg lokket på dem, men litt skeptiske var dem. Noen av dem hadde jo aldri sett meg tidligere så det er bare sunn fornuft å være litt skeptisk til framanfolk serru.

Men med litt tålmodighet så fikk jeg lokket dem litt og litt nærmere meg.

Så hørte jeg det braket i småskauen og tre stykker kom småjoggende oppover jordet. Liten tvil om at de kom for å få kos, eller mat kanskje.

De hadde ikke tid til å svelge unna graset engang.

Full galopp var det. De skjønte jo raskt at det gjaldt å være førstemann, før de andre skjønte hva som foregikk.

Et øyeblikk var jeg litt i tvil om de ville slakke av når de nærmet seg gjerdet.

Hadde de kunnet male som en katt så hadde det duret langt ned i magene på dem.

Kosekø

De brune var lettere skeptiske

Store, snille, tillitsfulle øyne som følger med hvor du går. Like spente hver gang på om det er noe å snoke til seg.