Gutten (10) falt i elva, og faren hoppet etter sønnen for å redde ham. Ingen av de to kunne svømme, ifølge politiet. En familie på fire fra Syria, som er bosatt i Hønefoss, oppholdt seg på land ved elva. Gutten ble dratt opp på land og faren ble funnet etter tre kvarter under vann. Gutten overlevde og faren døde. Diskusjonen går høylytt i lokalavis, soialemedier og andre steder. Jeg har min klare mening og er enig med kommunelegen. Man kan ikke sikre alle steder som er farlige. Hvordan ville landet sett ut da? Har ikke folk fått en hjerne for å bruke den?
Du ramler ikke tilfeldig uti disse vannmassene. De datt ikke i fossen, men rett nedenfor. Om du kan svømme eller ei har ikke noe å si med slike krefter. Du holder deg mange meter fra kanten og du surrer ikke med noe vas.
Jeg er oppvokst ved en foss, ikke denne, ikke en som er fult så stor heller. Men det er krefter nok når det er smeltevann på våren eller regnvær på høsten. De største flommene har stort sett vært på høsten.
Pass deg for elva har jeg hørt fra jeg var bitte liten. Og elva fikk jeg ikke gå til aleine om jeg kunne svømme heller. Jeg var stor før jeg fikk oppholde meg ved elva eller i fossen aleine. Om du er vant til å vasse rundt i et stille vann så har du vel ikke kjent på de utrolige kreftene noen liter vann kan ha når det beveger seg.
Det er et sug som drar deg mot bunnen og det er nesten umulig å komme seg ut av sirkulasjonen som settes igang når vannet fosser nedover.
Jeg stoppet i byen tidlig en morgen før jobb for å ta bilder av fossen. Om du står noen meter unna vannkanten så blir du våt av alle dråpene som virvler opp når elva buldrer nedover mot flata der gutten datt i vannet.
Alt dette er overskuddsvann fra kraftstasjonen, om sommeren er elva tørr herfra og ned til brua. Da sender de ut noen få liter innimellom som de kaller turistvann. Kan jo ikke ha en by som heter Hønefoss uten en foss, hønene har jo uteblitt allerede.
Det er fasinerende å ta bilde av vann, det er i konstant endring.
En kan gå rundt fossen, så den morgenen ble det bilder fra alle kanter.
Jeg skjønner godt at unger synes det er spennende med vann, men da må man legge grunnlaget så en klarer å mestre situasjonen en setter seg i. Det er ikke mer logikk enn å putte fingeren under vannkrana på badet når en pusser tenner. Liten åpning og tannbørsten blir litt våt, full åpning på krana så blir både du og tannbørsten våt og all tannkremen forsvinner ned i sluket uten en tur innom munnen. Ei elv er ei kjempekran.
Nesten hele året så leser en om drukningsulykker. Helt utrolig at det er så lite svømmeferdigheter blant folk. Det blir hauset opp at de ikke har svømmeundervisning på skolen. Hallo alle bør kunne svømme allerede før de starter på skolen. Tomme bassenger hyler de om. I Norge så er det plenty vann og elver en kan bade i i forholdsvis mange måneder i året slik at en klarer å knekke svømme koden før høsten kommer.
Å svømme er litt som å sykle, det er en ting du ikke glemmer. Det er en ting du blir bedre og bedre til. Men å lage unnskyldninger for at andre ikke får deg til å kunne gjøre noe, isteden for å gjøre en innsats sjøl. Er det noe du vil, så får du det til.
Jeg veit ikke om noen jeg som virkelig vil noe som ikke får det til. Kanskje ikke med en gang, men om man ikke gir seg så blir man ganske flink etterhvert.
Det er endel ting som ikke er så vanskelig, det gjelder bare å finne den rette taktikken for å få til ting. Klart noe er fysisk umulig, men svømming topper ikke den lista for flesteparten av befolkningen. Det er folk som lager begrensninger i sitt eget hode. Naturen har få begrensninger. Det er fordeler og ulemper med alt, men jeg kan ikke komme på ange ulempene med å kunne svømme egentlig...
Oppgangssaga var en gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum. Kunstneren Knut Steen fikk i oppgave å fange byens sjel og finne det leddet som bant skogen, elvene og fossen sammen. Svaret ble oppgangssaga. Oppgangssaga ble først plassert på bybrua i 1978, men plasseringen var ikke bra. Fonteneeffekten virket aldri slik den skulle og oppgangssaga ble derfor flyttet ut i fossen i 1987 der den nå står i all sin prakt.
Oppgangssaga i all sin prakt midt i fossen. Jeg har litt sansen for skulpturer, så hadde jeg vært rik så hadde jeg kjøpt meg en god del av dem. Da hadde jeg hatt et stort gods med høy hekk rundt og helledekte stier mellom skulpturene og hagedammene.
Oppgangssag, eldre betegnelse for en sagmaskin der ett sagblad er vertikalt innspent i en ramme som beveges opp og ned. Etter hvert ble det mulig å sette inn flere sagblad i samme maskin. Mer moderne oppgangssager i stål og med flere blad kalles rammesag. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer.
Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. Bare i Hønefossen var det registrert 23 sager. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. Mesteparten av trelasten ble eksportert til utlandet, spesielt til Storbritannia og Nederland. I 1670 ble det eksportert hele 1 200 000 m3, noe som gjorde trelast til vår langt viktigste eksportartikkel, og som samtidig førte til en oppblomstring av skipsfarten. I løpet av 1800-tallet ble mange oppgangssager erstattet av dampsager.
