Kattepasser i helga

Vokteren i Tranbyveien holder fortet mens de andre har tatt seg en tur til Trøndelag.

Det ble noen timer i helga for å holde Chilli med selskap. Hun trenger ikke bare mat og vann, men kos er også noe som settes pris på. 

* *

Hun møtte opp da jeg låste meg inn, og da var det rett opp på armen for kos. Hun kvitterte med maling til den store gullmedalje. Etterpå ble det litt leiking.

Det er ikke innsatsen det skal stå på.

En liten pust i bakken før neste innsats

Hun har nok å finne på når jeg ikke var innom, men litt prat og kos sa hun ikke neitakk til.

Stort sett så startet det med kosing, så ble det leiking til det så ut som hun var litt sliten og ikke vare like ivrig lenger. Da ble det litt mer kos før jeg dro hjem. 

Det ble noen bilder av henne denne helga. Hun er et skikkelig sjarmtroll å tilbringe tiden sammen med.

Når jeg dro hang jeg opp denne leika, så kunne hun aktivisere seg litt selv etter at jeg hadde dratt.

Jeg satt på golvet ved siden av henne og hun tullet rundt etter både kos og oppmerksomhet.

Når hun skjønner at jeg skal fylle opp maten og tømme doen, da dilter hun etter for å se hva jeg driver med.

Hun synes nok godt jeg kan være litt til når jeg først har kommet.

Har du sett noen som ser så trist ut?

Tipper hun blir lykkelig igjen når hun ser at det er de som låser seg inn og ikke meg som kommer.

* *

Når jeg først var på Sokna så stakk vi en tur innom Wenche Lill og Virre for å ta en tur rundt Blystad i forholdsvis surt og vått vær. Det er vel sånn når det er opphold når man starter, da blir det for ekkelt når det kommer både regn og vind over jordene.

Høst på Sokna

 

Chilli skulle ha besøk hver dag gjennom hele helga, så jeg benyttet anledningen til å ta med Varga på en liten sosialiseringstur på egenhånd. Da kunne hun ligge i bilen etter turen, mens jeg koset med Chilli, leika litt med Chilli og fylt opp maten, skiftet i doen og gitt henne reint vann.

Siste uka har vært aktiv, men ikke så aktiv med hundeaktiviteter. Men jeg har fått meg ny sofa som jeg plukket opp fra Finn.no . Jeg har fulgt med en stund der, for jeg synes det er bortkastet å kjøpe ny sofa. For jeg vil ha skinn sofa, gjerne bue. Brått dukket det opp en brun ekornes skinn bue og Stressless med puff på Vøyenenga.

Jeg plukket med meg hengeren fra jobben og møtte Kenneth på jobben hans. Så dro vi av gårde for å fylle opp hengeren. Når vi kom hjem hjalp han meg med å tømme hengeren og bære delene opp i stua. Der ble det rimelig fult i og med at den gamle sofaen sto på plassen sin fremdeles.

Siden Patran har høstferie og skal jobbe noen vakter, så passet det bra at hun kunne hjelpe meg med litt bæring av møbler for å få plassert den nye sofaen. Det måtte stokkes om på noe møbler jeg lagrer for Merethe og Marius, da fikk jeg plass til den gamle sofaen nede. 

Toseteren fikk vi bært ned trappa, men treseteren var både tung og litt for lang egentlig til å få ned og rundt trappa. Så da ble det ut på verandaen og inn nede gjennom inngangsdøra på den. Jeg har vel egentlig kunnet kaste den gamle sofaen siden den var så godt og velbrukt, men skinn blir ikke utslitt, den blir bare nedsitti.

 Men nede er det vel mest for at det passer med en sofa enn at jeg trenger det. Da ser det litt bedre ut enn å lagre en veggseksjon som ikke er montert sammen.

Så nå er det rimelig koselig hos meg, synes jeg. Kuldegradene kommer krypende og det har så smått kommet snø på fjelltoppene rundt om. Da gjenstår det bare at det holder seg på noen kuldegrader så det blir litt reinsligere inne. Jeg trenger ikke snø ennå, men litt fast bakke hadde gjort seg, Da kan jeg legge på filleryene på golvet igjen. Jeg tok de bort når jeg hadde hentet Varga og i sommer har de ikke blitt lagt på igjen da de fort blir veldig skitne når våte hunder ligger på dem.

Jeg gikk likegodt Blystadrunden med Varga på fredag, selv om vi hadde vært rundt der med Wenche LIll og Virre dagen før. Da regnet det og alle hundene ble skikkelig våte. Ja jeg var ikke direkte tørr jeg heller, for det var opphold davistartet med å gå.

Man møter stort sett noen på denne runden, men på fredag var det ikke mange vi møtte. Vi gikk vel kanskje litt tidlig, de fleste satt vel inne og spiste middagen sin. Men et par med to hunder passerte oss.

Når jeg har vært kattepasser i helga så har det liksom blitt mest praktisk med en tur på hundene i det området. Da får jo jeg litt variasjon og jeg skal jo oppover uansett. Greit å ikke være for langt hjemmefra, så en kan holde liv i ovnen når man er på tur. Det har blitt kaldt nok egentlig. 

Men snøen lar nok vente litt på seg, det er mye blader som henger på trærne fremdeles. Men hvitrimet er det og det er spådd nedbør, så det er nok en tidlig vinter i år som i fjor. Overgangen høst til vinter er man sjelden klar for egentlig.

Lørdag hadde vi de første snøfillene i lufta. De la seg ikke direkte på bakken, men det ble til tider litt melisdryss før det gikk over til regn igjen. Jeg var ute på tur i snøværet før jeg stakk innom Chilli, så jeg fikk testet en smak av vinter, for å si det sånn. 

Jeg kjørte forbi en som satt på huk ved bilen sin og la om til vinterdekk. Det så ikke ut som noe hyggelig opplevelse, glad jeg har skiftet allerede. Best å gjøre det når det ikke er vått og kaldt.

Helgene er liksom litt bortkastet når det er dårlig vær, sa blir det mye slasing inne og lite aktivitet annet enn turen en må med hundene.

Jeg hadde med kamera på turen i snøværet og det endte opp med ei linse full av dogg da jeg skulle ta bilder av Chilli etterpå. 

Rosa sløyfe i oktober

Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen symboliserer solidaritet med brystkreftrammede.

En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. Gjennom 25 år har Rosa sløyfes støttespillere samlet inn over 465 millioner kroner til brystkreftforskning. I dag overlever ni av ti, og mye er takket være nettopp forskning.

I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år. Brystkreftforeningen har sitt utspring fra en besøkstjeneste for brystkreftopererte. I 1976 var det 180 brystkreftopererte som besøkte de ulike sykehusene i Norge som opererte for brystkreft. HER kan du kjøpe Årets Rosa Sløyfe

Rosa sløyfe, eller «Pink Ribbon», har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Over hele verden blir aksjonen markert i hele oktober. I Norge har Rosa sløyfe-aksjonen en rekke sponsorer og samarbeidspartnere som bidrar til aksjonen på ulikt vis, blant annet ved å selge rosa produkter eller la deler av salgssummen gå til aksjonen i oktober måned. Dette bidrar til oppmerksomhet om sykdommen og sikrer midler til brystkreftforskning. I tillegg er frivillige og lokalforeninger engasjert i forskjellige markeringer av aksjonen.

Forskning på brystkreft har vært en viktig prioritet. Nylig overrakte Brystkreftforeningen over 7 millioner kroner til Norsk brystkreftgruppe (NBCG) som skal brukes i kliniske brystkreftstudier. Gjennom Rosa sløyfe-aksjonen har foreningen bidratt med over 400 millioner til brystkreftsaken.

 Brystkreftforeningen arrangerte aksjonen første gang i 1999, og fra 2005 har Rosa sløyfe-aksjonen vært et samarbeidsprosjekt mellom Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Lokalforeningene spiller en viktig rolle og samler inn store beløp gjennom Rosa sløyfe-aksjonen hvert år.

Avalsjøen rundt

Jeg tror vinteren kommer fort i år, så da må man ta de turene man kan før snøen kommer. Helgene fylles stadig opp med turmål som man forhåpentligvis rekker. På søndag skulle Merethe jobbe ettermiddagen og jeg møtte Marius på Brovoll for en tur rundt Avaldsjøen.

Siden flommen i fjor hadde ødelagt dammen som stien gikk over i enden av vannet, så var stien mye på vei. Vi fant ut at vi like godt kunne følge veien rundt etterhvert isteden for å krysse hit og dit med litt sti og litt vei. 

Vi gikk vel motsatt vei enn det som var vanlig etter det jeg har lest forskjellige steder på nettet.

Stien fulgte viltgjerdet langs veien et stykke før vi kom til elva og kunne krysse under veien for å komme oss opp i skauen.

Med bakgrunn i allmenningsretten for jordbrukere i Lunner praktiseres fritt beite for relativt mange husdyr på allmenningens grunn. Totalt blir ca 600 storfe (kuer og kalver) og ca 4500 sau og lam blir sluppet på beite hver sommer. Beitesesongen er fra slutten av mai til sanking som starter tidlig i september. Lunner Allmenning er vert for disse dyrene, samtidig som området er åpent for friluftsliv og tilhørende ferdsel. Beitedyrene er ufarlige om de får gå uforstyrret, men de er følsomme for uro og det spesielt viktig at reglene for båndtvang overholdes. 

Stien var blåmerket og det var mange skilt underveis, så en trengte ikke kikke så mye på kartet på telefonen for å finne fram på ukjente stier.

Selv om dyreeierene selv systematisk ferdes i skogen for å se til at dyrene har det bra, oppfordres alle til å melde fra om noe unormalt observeres (for eks syke / skadede dyr). For dette vises til oppslag ved veier og sentrale steder i området, alternativt oppsynsperson (tlf. 40 60 55 55) eller Lunner Politi (tlf. 61 32 69 30).

Flott tur og tørr sti stort sett. Men et par steder var det skikkelig bløtt og klinete. 

Det er ikke bare idyll ved Avalsjøen. I 1981 ble to unge gutter skutt og drept inne i Hadelandskogene. Klikker du på linken kan du lese om saken. Det var sent på kvelden, 21. februar 1981. På en skogsbilvei på Hadeland, noen få mil utenfor Oslo, kjører en bil med fire unge menn i.To av disse er aktive i et nynazistisk miljø og med i den lille gruppen «Norges Germanske Armé», der en 19 år gammel mann som ikke er med på bilturen er leder. Disse to vet hva som er i ferd med å skje, de to andre i bilen er uvitende. Slik blir de to sistnevnte liggende tilbake på skogsveien, drept. Skutt av sine kamerater og etterlatt på en bro mellom Avalsjøen og Leirsjøen i Lunner kommune på Hadeland. Til sammen ble 29 skudd avfyrt mot dem.

Jotunheimstien som går fra Oslo til Gjendesheim går over Hadeland. Her går den bl. a langs Avalsjøen og for å krysse Leirelva ved utløpet av vannet går stien over damkrona. Avalsjøen har et areal på 0.9 km2, og er omringet av variert skog, myr og kupert terreng. I vannet er det gode bestander av ørret, abbor, sik og røye. Steinalderlokalitet 1007: Lokaliteten ligger på toppen av et sydvendt nes ut i Avalsjøen. 

Undergrunnen består av sand/grus. Boplassoverflaten inneholder dessuten en del stor stein. H.o.h.: 337 m. Lokaliteten ligger på toppen av en liten odde som stikker ut i Avalsjøen. Undergrunnen består av sand/grus, mens overflaten inneholder en del større stein. Det ble bare tatt et prøvestikk på stedet. Dette inneholdt kun et lite mikroavslag av flint, men det er sannsynlig at det finnes mer på stedet da beliggenheten er typisk. H.o.h.: 337 m. Steinalderlokalitet 1006: Lokaliteten ligger på toppen av et sydvendt nes ut i Avalsjøen. Undergrunnen består av sand/grus. Boplassoverflaten inneholder dessuten en del stor stein. H.o.h.: 337 m

Stien kom ut på en vei som vi fulgte videre

Vi fulgte Jotunheimstien et godt stykke.

Enkelt å krysse elva når det er bru der.

Mye fin natur, så det spørs om vi må sjekke ut flere turer i området.

Siden det er rundt et vann så er det mange små putter og bekker i nærheten.

Vi tusler nå rundt og skravler, knipser bilder og nyter ettermiddagen i oppholdsvær. Dagen etter er det jobb igjen og jeg har hatt ei flott helg som opplading. Har til og med lagt om til vinterdekk på bilen, men jeg vil ikke ha snø ennå!

Jotunheimstien forvant oppover i hogstfeltet, men vi valgte å gå veien til enden.

Runden er forholdsvis flat, men siste stykket gikk over en haug så det ble en total stigning på nærmere 250 meter på turen.

Når veien slutter legger vi i vei oppover en skogsbilvei for å komme opp til neste vei.

Så kom vi opp til den kryssende stien som vi skulle følge videre.

Der ble det brått veldig bløtt

Det er stort sett kjempesteiner alle steder om du går noen kilometer i terrenget. Her er det ikke noe unntak.

Trivelige slike stier som forsvinner ned i skauen som en tunnel.

Set var noen hjortelusfluer som ble moset i løpet av runden. Det er noen heslige krek.

Når vi nærmet oss veien igjen var det ganske bløtt et stykke i stien.

I enden av Avalsjøen var det fin rasteplass. 

Vi tok ei pause med litt vann og en energibar. Hundene fikk vasse litt og slukke tørsten.

I ene enden av vannet var det mange hytter, så kanskje hyttefolket samles her til Sangthansfeiring.

Sikkert mange flotte fiskeplasser langs vannkanten der.

Et par av hyttene kunne nok fristet bitte litt

Skal man ha hytte må den ligge ved vann og da må man ha båt.

Når vi forlater vannkanten så klatrer veien oppover i lia og vi får de fleste høydemeterne på turen.

Virker som "alle" skal hogge tømmeret sitt i høst

Det ble solnedgang og temperaturen sank mange grader med en gang.

Brått stupte veien nedover og det bar rett tilbake til parkeringa.

Takk for turen Marius