Kalver på løpende bånd

Når man kommer til fjøset får man alltid en varm velkomst. Det kommer alltid ei ku eller to for å snuse litt, for å få klødd seg litt eller rett og slett få seg litt oppmerksomhet. 

Kvigene vil heller kose seg i bosoa si, drøvtygge litt og vente på sola.

Kalvene vokser for hver gang jeg ser dem.

Omsorgsfulle kuer, de steller med kalven om den er sin egen eller noen andre sin.

I morgen er det offisielt vår og den hardeste tiden av vinteren er over for denne gang. Det setter nok kuene pris på også. Nå starter nedtellingen til de skal ut på beite og virkelig få nyte friluftslivet i noen måneder. Bortsett fra pollen og kline, så er våren en fin tid på året. 

Et lite stopp for litt påfyll mens man passerer en matstasjon på veien.

Etter mat er det på tide med litt skikkelig vasking.

 * *

Takk for titten, nyt kvelden...

* *

Venter på lamungene

 

Nå er det bare å krysse fingrene for at gutta har gjort en skikkelig jobb for noen måneder siden. Nå er det ikke så fryktelig lenge til de første lamungene kommer. Tipper de triller ut som perler på en snor. Når du først har begynt å kose med dem, så kommer du nesten ikke videre. Jeg liker sånne kjælegriser, så på mandag tok det litt tid i fjøset.

Sauene var nymatede så det var veldig stille og fredelig i fjøset, Søyene lå på rekke og rad og gomlet i vei, Jeg er heldig som får stikke innom her fra tid til annen. Jeg gjør jo litt opp for meg når jeg kan være latesombondekone når de lauper litt på sommeren. 

Gleder meg til sommerjobben min starter jeg. Da får nok minibudeia være med litt også.

Jeg sto nå å småsnakket litt med dem, de lå rolig og tittet på meg mens de drøvtygde og lot som de hørte etter. Det var ikke noe peptalk med fårikål og annen mat.

Jeg vil vel si at sauer er vel en av dem som har lettest småbarnsperiode. Lamungene er ikke gamle når de løper rundt med alle de andre lammene og stikker innom for en melkesup i ny og ne.

Et par stykker hadde til og med tid til å stikke innom for litt kos. Når jeg er ferdig med sauepass på slutten av sommeren så kommer flokken stormende for kos og oppmerksomhet som regel. På våren er det lirking og lokking for å få litt kontakt. Det er gøy å se på utviklingen. 

Men noen er oppmerksomme hele året rundt. 

Det ble en liten filmsnutt av fjøskosen i sauedelen når jeg var innom på mandag etter jobb.

* *

Tåketur i sentrale strøk

Hr Yr hadde lovet knallsol, og det var enda mindre sol enn da Hr Yr lovet sol sist jeg og Åse var i Haug for å gå tur i sola sist også. Denne gangen skulle Tove også være med. Vi har vært på tur med Tove tidligere i sommer. I juli var vi på tur til Bråtavollen.

Hunder blir nesten mer sliten av en time på tur i urbane strøk enn en dagstur på fjellet. Hunder snuser og leser både visittkort og dagsaviser når de streifer gatelangs. Varga ble med alene denne dagen, for hun trenger tid utenfor flokken sin. Så når Tove skulle være med så var det to nye hunder å forholde seg til.

Jeg kan røpe at vi så ikke et eneste glimt av sola denne dagen heller. Så vi konkluderte med at om vi skulle på tur i solskinnet i Haugsbygd noen gang, så måtte vi nok vente til sommeren og solnedgangen.

Vi hadde skodd oss med piggsko, men det var forholdsvis godt strødd på de fleste stedene vi gikk.

Men vi møtte andre som var på tur, både med og uten hunder.

Vi gikk nesten samme runden som sist, men denne gangen gikk vi gjennom et lite gårdstun isteden. Tove kjente nemlig dama som har alpakkaer. Så da satset vi på at de satte pris på at 5 hunder passerer mellom innhegningene med alpakkaer. 

De sto og kikket på oss når vi passerte, og de var ganske nysgjerrige også. En annen ting jeg har fikset nå, er lov til å snike meg rundt en hjortefarm. Så når det blir fint vær så får jeg ta meg en kjøretur uten hunder for å se om jeg kan få til noen fine hjortebilder.

De fulgte riktig godt med på oss der vi stoppet for å se på dem. Så vi tittet på hverandre en stund før vi kom fram til huset der hunden hadde annonsert vår ankomst en stund. Ut på trappa kom dem og vi fikk en hyggelig prat. 

Gutta på andre siden av veien var like nysgjerrige.

Varga kunne godt tenke seg å hilse skikkelig på dem.

Takk for turen jenter, det blir nok en tur igjen om en stund.

Livet ass

Det har blitt mye show i det siste, men lørdagens show var nok det beste hittil i år. Chat Noir er et veldig intimt trangt teater i en blanding av stoler og tosetere. Jeg sneik meg i kjent stil forbi både garderobekø og barkø. Kø er jeg dårlig på, eller egentlig veldig god. For jeg havner veldig raskt i fronten på den saken.

Hva synes vi om forberedelsene til voksenlivet? Var den bittelitt mangelfull? Vi fikk jo inntrykk av at bare hadde en utdannelse, jobb og familie, ja da skulle alt gå på skinner derfra og ut. Men så ble det jo ikke sånn! Livet har en tendens til å komme med så mange overraskelser, der du for det meste henger i en stropp og lurer på om alle er like forvirra som deg. «Livet ass» er et morsomt show om det tragikomiske Livet byr på, som INGEN av oss er forberedt på, rett og slett fordi opplæringen har vært så til de grader på trynet. Hva lærte vi av eventyrene, egentlig? Eller fra budskapet i filmene, bladene og sangene i oppveksten? Og det du lærte på skolen, når har du hatt bruk for det når Livet røyner på? Trøsten er at vi alle er nybegynnere i livets utfordringer og ganske klønete hele gjengen!

Jeg syntes showet var veldig bra. Bedre enn hennes tidligere show om overgangsalderen. Har du lyst til å se showet finner du steder det skal spille utover våren på hjemme siden hennes. Gamle show ligger ute på NRK sin underholdnings sider.

Chat Noir er et gammelt og ærverdig teater, så de som har spilt. Chat Noir, som betyr «svart katt», ble etablert som et litterært kabaretteater av sangeren Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad i Oslo i 1912. Bokken Lasson var blitt kjent med denne teaterformen etter flere reiser i Europa og fra besøk i Paris, der hun blant annet hadde opplevd den kjente artisten Yvette Guilbert på kabaretscenen Le Chat Noir, sammen med Vilhelm Dybwad på slutten av 1800-tallet. Chat Noir åpnet dørene 1. mars 1912, i Tivolihaven, den gangen Oslo fortsatt het Kristiania. Inngangen til Tivoli lå i Stortingsgaten, der Høyres Hus ligger i dag.

Bokken Lasson ledet kabareten fra 1912 til 1917. Teatret ble raskt en kulturell møteplass, hvor artister som Christian og Oda Krogh (Bokkens søster) var sentrale. Det var deres sønn, Per Krogh, som malte de første scenedekorasjonene, og i 1913 ble den første revyen, med navnet «1913», satt opp. Fra scenen fikk publikum også oppleve forestillinger der Herman Wildenvey og Arnulf Øverland leste dikt, mens Vilhelm Dybwad komponerte sanger som Bokken Lasson fremførte. I 1916 kom også Lalla Christensen, som senere ble kjent under navnet Lalla Carlsen, til teatret og fremførte barnesanger. Hun var engasjert ved Chat Noir helt frem til 1947.

Ikke noe designer hjem

Jeg har ikke noe designer hjem. Noen hjem ser det ikke ut som det bor noen i i det hele tatt. Hvite store, glatte flater, uten personlig preg.  Mitt hjem bærer kanskje vel mye preg av at jeg bor der alene og ikke bryr meg noe om hverken mote eller det som er inn for øyeblikket. 

Hvilken årsepoke du vil plassere hjemmet mitt i er jeg heller ikke så sikker på. Jeg er glad i det naturlige på en måte. Jeg har mye av både blomster, steiner og flasker. Jeg har lett for å plukke med meg en stein eller to når jeg er på tur. Kanskje litt i overkant med blomster.

Kaktusen har kommet med den første  blomsterknuppen, og det burde komme mange flere innen kort tid. Jeg fikk knekt ei grein av denne når jeg flyttet på den. Jeg satte den i et glass med vann i håp om at det kan danne seg noen røtter. Eller kanskje kaktuser ikke skal i vann for å sette røtter?

Denne kaktusen er jeg fjerde eller femte generasjon som har. Mamma fortalte at hennes bestemor hadde den på sitt kjøkken og hun hadde kanskje fått den av sin mor en gang. Potta er helt hard av røtter og den har aldri blitt pottet om som jeg husker. Jeg vet ikke om mange som har en kaktus som startet livet sitt på slutten av 1880-årene, eller kanskje tidligere. Nå som den har havnet hos meg, så tror jeg nok den klarer seg noen år til uten ny jord.

Kattene liker seg også mellom alle pottene. Jeg håper de opprettholder smidigheten sin så de ikke velter dem over ende.

På vinteren går det greit med blomst i vinduet her, men på sommeren blir det fort for varmt i kveldssola. Det er ikke så mange blomster som stortrives i knallsol.

Eføy er også en villig blomst jeg klarer å holde i live. Bare de får passelig med vann så klatrer de videre mot lyset dem.

Frisker opp med litt blomster på kjøkkenet. Der er det fremdeles glassfibertapet med mønster som var moderne på begynnelsen av 1990 årene.

 All årgangsvin skal ha et støvlag. Maleriet til venstre i bildet er datert 1864, de andre to er fra 1970 tallet og malt av ei i slekta. Ellers er alle bildene jeg har på veggene fotografier jeg har tatt selv. Forstørret opp og kjøpt rammer til.

Er vinter'n over?

Det ser nesten ut som jeg har tvunget med hundene på tur i gårsdagens regnvær. Halvannen time i regn er ikke noe å stå etter, uansett årstid. Men så godt når man kommer inn igjen, får dusjet og spist middag. Jeg prøver bare å se lyspunkter som dukker opp i løpet av dagen. Hvordan ting er er helt uvesentlig, det er hvordan du ser på ting som gjør hele forskjellen.

Når man sjekker værmeldingen framover så er det varmegrader på dagtid de nærmeste 10 dagene. Det skal være litt kuldegrader på natta, men jamt over så skal det bli skikkelig vårvær. Om dette vedvarer så blir det ikke ei snøfille igjen til påske. Kanskje litt snø på fjellet, men det er lite snø å ta av der også.

Siden jeg skulle en snartur til Oslo på kvelden i går så ble det langtur på hundene til tross for at det regnet. Det startet med litt yr, men iløpet av turen ut til Veme og tilbake ble vi ganske våte i kantene alle sammen.

Varga er fremdeles veldig ivrig på det som finnes utenfor veien, i steden for selve veien.

Klart hvis hun foretrekker å slite seg ut på brøytekanten og ute i løssnøen, ja så får hun jo bare holde på.

Veien er slett ikke så strødd som det ser ut til på bildene. Nei forrige strøing er blitt riktig så glassert i løpet av dagen. Jeg hadde avtalt å gå tur med Åse i dag, så det ble litt fram og tilbake for å finne et egnet sted som ikke var oversvømt eller polert og glasert. Dagens tur kommer en annen dag. Nå får du klare deg med lørdagens tur.

En verden i svart/hvitt kan også være ganske pen å se på, man trenger ikke blå himmel for å gå på tur. Men jeg trenger ikke regn, for å si det sånn.

Innen jeg dro av gårde på ettermiddagen var veien strødd, så det var ikke noe problem å komme seg fram. 

Det var ikke bare hundene som ble ganske pjuskete innen vi snudde for å gå samme vei tilbake. Regnet med at det var endel trafikk på riksveien i og med at dette er helga mellom vinterferiepuljene på østlandet. Da er det like greit å slippe å krysse veien to ganger for å komme hjem igjen. 

Jeg tok de nye piggskoene på turen, de begynner å bli passelig tilgått, så nå kan jeg teste dem på litt lengre turer snart.