Gutta står i kø

Gutta krever oppmerksomhet hver gang en kommer inn i fjøset. De er mye mer kosete enn disse søyene. Det kommer kanskje av at de står i en mindre binge og får litt kos når det er noen som går forbi. 

De elsker å bli klødd på kjakan og under halsen. Da strekker de seg fram for å få mer oppmerksomhet.

Sofie har hatt god kontakt med alle dyr, fra hun var bitte liten. Jeg begynte å ha henne med i fjøset fra hun klarte å gå selv. Jeg har mange gode minner fra jeg var liten og tilbragte tiden i fjøset. Så da var det bare å legge grunnlaget for at Sofie skulle få like mange gode minner.

Det virker som om disse værene setter like stor pris på henne som hun gjør med dem.

Gutta hadde øredobber

Siden gutta hadde spist opp maten sin klatret Sofie opp på forbrettet for å komme i riktig høyde der det er størst åpning i bingen.

Når vi skulle gå ut igjen så ble det kos av væren. De kunne nok tenkt seg at vi var der resten av kvelden også.

Søyene sto og koset seg med kveldsmaten så vi kikket på dem gjennom gjerdet. Flere av dem begynner å bli gode og runde nå. De lader opp til lamminga starter og nyter kveldsroen som har senket seg.

Vi har ikke så lange tiden etter barnehagen før det begynner å skumre, men inne i fjøset er det lys.

Fant du noe godt der?

Her subber magen snart i bakken så da begynner det å bli tungt å bevege seg.

Endel av dem hadde lagt seg ned så det var på tide at vi gikk ut igjen for å finne bilen.

På gjensyn, vi kommer snart igjen...

 * *

Et glimt av hverdagen

 

I dag skal jeg begynne med middagen min. Det er ovnsbakte rotgrønnsaker med olje, lime og basilikum. Lammekoteletter med hvitløk og gulløk som er stekt i steikepanna. Tenk å ha reineste søndagsmiddagen på en tirsdag. Også så godt som det smakte.

 Jeg tro til og hentet Sofie i barnehagen i dag, greit å være litt behjelpelig mens Ingrid jobber på Island. Tipper det er to som er glade når hun er tilbake i slutten av måneden.

Vi var en tur i fjøset før vi stoppet hos mamma og pappa etterpå. Kenneth skulle plukke henne opp på vei hjem fra jobb, så da kunne vi jo besøke dem et kvarters tid. Hundene var ikke særlig begeistret for at jeg kom hjem og ikke slapp de ut fra hundegården med en gang. Da ble det litt bjeffing,

Nå har det blitt mildere, så med bare 4 - 6 kuldegrader stikker kattene ut en liten tur på kvelden. Da lever musene farlig, før de kommer inn igjen. Jeg roper på dem før jeg går på badet til kvelds. så sitter de på verandaen når jeg er ferdig.

Merker på dem at de har vært litt mye inne den siste måneden omtrent. Det er litt småløping på dem før de legger seg til å sove igjen.

Til Vargas store glede. Da klør hun i potene for å være med på den aieringa stua rundt. Gjerne en tur ned og opp igjen trappa noen ganger også.

Lurven og Oliver er ikke like begeistret over at hun blander seg inn i leiken. De liker best å holde på på egenhånd.

Ser ut som han tenker hardt på at Varga skal ligge stille.

På vei hjem måtte vi stoppe i postkassa, da fikk jeg se nydelige perlemorskyer på himmelen. Flaks for meg at jeg hadde kamera i bilen etter at vi hadde vært innom fjøset i dag. De bildene kommer en annen dag, for det ble ganske mange. 

Det ble et veldig hyggelig besøk i fjøset med alle de vordene mødrene. Det var mange runde mager å se på de som koset seg.

Når man skal ta bilder av himmelfenomener så har man ikke lange tiden, brått er det mørkt.

Nyt kvelden og legg planer for helga.

Haugsbygd rundt

 

Etter en forholdsvis kald skitur på lørdag og en kaldere gåtur på kvelden, så fant jeg og Åse ut at vi skulle ta en gåtur i høyden i går. Jeg våknet til -24 grader i dag tidlig, så det var bare å stå opp for å få fyr i ovnen.

Vi møttes ved kirka i Haug, for å lage en runde ut av det. Åse har jo bodd der i nesten 10 år, så for henne ble det en runde på gamle trakter. For meg ble det en ny runde. Bilen viste kun -13 så det var en helt levelig runde uten for mye klær på seg. 

Hr Yr hadde lovet solskinn, men i høyden var det tåke. Det var egentlig ikke så farlig i og med at det var mildt. Åse var hundepasser og Hailey var igjen hjemme. Hun er ikke så begeistret for kuldegrader, men det er spådd mildere så da blir det tur på henne også.

Jeg var sånn delvis kjent, for jeg hadde kjørt endel av veiene tidligere, men snarveiene med gangveiene i mellom var ukjente for meg. Et stykke var det helt hardtråkket på gangveien av rådyrspor. Så det har nok gått hardt utover hageplantene og buskene rundt noen av husene.

Vi var heldige og så glimtvis noe sol, så det var ikke tåkehav hele dagen. Ikke var det glatt heller, så det gikk helt greit i vanlige vintersko.

Mange flotte motiver med slike lysforhold.

Det var visst noen endringer i nabolaget siden Åse flyttet derfra, så hun fikk oppdatert seg.

Sa vi kom på toppen for å svinge ned mot kirka igjen, fikk vi utsikt ut mot Hønefoss i bunnen av tåkehavet.

I går kveld var jeg så heldig å få besøk av Kenneth og Sofie, for Sofie hadde lyst til å bade i badekaret. Så ble det litt skravling før de dro hjem og jeg kunne lade opp til ei ny arbeidsuke.

Ja også må jeg huske å få meg bildet av ukas utsikt som jeg startet med forrige mandag.

Husket på det før det ble mørkt i det minste.

Lørdagskveld under månen

 

I går så var det bare Varga som fikk skitur, siden hun aldri hadde vært med på skitur tidligere er det greit å ikke ha med Bella som egentlig ikke er så fornøyd med skiturer, Så da måtte jeg ut en tur til i kuldegradene før dagen var over. 

Etter skituren trengte jeg en dusj og middag før jeg hadde tenkt meg ut på tur igjen, så det begynte å mørkne. Jeg tok med meg hodelykta, om det skulle komme noen skyer foran månen før jeg rakk hjem.

Det ble en runde rundt hengebrua, ellers hadde det blitt en fram og tilbake tur. Da snur man fort når det var blitt såpass kald som der. Når vi passerte hengebrua beit det skikkelig i begge kinna.

Om du er regelmessig inne her for å lese eller se på bilder fra turer og annet jeg holder på med, ja så kjenner du vel igjen hele runden etterhvert.

Så om du ikke har gått der, så har du vel ikke en veldig overraskende tur om du hadde tatt runden. Det eneste som endrer seg er årstidenes innflytelse. Eller været...

Varga var ivrig i båndet, så det må nok jobbes litt med gå pent i bånd og trekke med sele. 

Det holder seg lyst overraskende lenge nå. Begynner ikke å særlig mørkt før klokka har passert 17, og med det månelyset som er nå har en god oversikt en time seinere også.

Sånne kvelder er til for å nytes, men må bare ha på seg nok varme klær, men ikke for mye så en blir svett.

På tur i skumring så dukker julestemningen opp igjen. Jeg ryddet bort julepynten etter skituren, så nå er det bare kjøkkengardinene som henger igjen. De får vi se når forsvinner, for jeg må jo stryke et nytt sett før jeg får hengt de opp.

Siste rest av solnedgangen i det fjerne.

Det så ut som noen hadde brukt freser på hengebrua. Jeg var litt usikker på om noen hadde måket den, men det fristet ikke å gjøre når det var så kaldt. Heldigvis slapp jeg det.

Jeg møtte ingen andre ute på tur på denne runden, de hadde sikkert vært på tur når det var solskinn tidligere på dagen.

Jeg er godt fornøyd med en del av bildene i går kveld. Det er pent da og helt uredigert.

Jeg trives godt med å bo på bygda, kunne gå tur på kvelden uten gatelys og kunne se stjernene.

Vi nærmer oss hjemme og temperaturen er ikke fult så bitende lenger.

Jeg liker all slags vær unntatt regnvær. Regnvær tror jeg aldri at jeg klarer å like.

Home sweet home

Godt å komme inn etter en slik tur.