Fjelltoppjakten på Røyse

Ja jeg veit det høres merkelig ut at jeg har vært på Røyse og leitet etter fjelltopper. Røyse er rimelig flatt, men jeg huket av tre "blå?" på kartet etter jobb. Det var forholdsvis fint vær og antydning til sol på Hensmoen når jeg og Varga dro derfra. Men når vi parkerte på Røyse så lå tåka tjukk som graut. Vet du ikke hva Fjelltoppjakten er kan du jo lese denne artikkelen i Askøy24

Jeg har vært der et par ganger før i forbindelse med stolpejakt og geocaching, så jeg visst at jeg burde rekke disse tre på den timen med dagslys jeg hadde til rådighet etter jobb. Jeg hadde tatt med meg lommelykt i jakkelomma i tilfelle det skortet på tiden.

Jeg har alltid parkert her når jeg har gått i området, så jeg stoppet her i går også. Stien var litt småsleip oppover da alt løvet var falt av buskene og skjulte leira på bakken.

Geocachinga var jeg og Hilde på tur mener jeg. Det var vel omtrent denne runden som jeg gikk i går. Vi gikk den når det var kvelden, for det var en runde som var merket med reflekser.

Greit å følge litt med på kartet, for der er det veier og stier på kryss og tvers. Det er det de fleste steder med turområder. Merkelig det der.

Tåka holdt seg ganske lenge. Det er ikke utsikt her, men et jorde. Jeg er så lei av å gå tur i tåke. Man ser jo ingenting noen steder. Men jeg var vel ikke der for utsikten, men for å rydde kartet. Nå har jeg ikke så mange igjen i Hole. Der er det stort sett lite snø, så jeg kan rekke endel av de som jeg har igjen selv om vi skulle få bitte litt snø.

Til resten av fjelltoppjaktens topper i Hole er faktisk litt oppoverbakke Jeg kan lage en runde fra Kleiva opp på Kongens utsikt og ta den siste på veien tilbake ved Rørvik. Så er det både Mørkgonga og Gyrihaugen. Toppene i Krødsherad som jeg har igjen skal jeg ha fint vær på, for der er det utsikt.

Her så jeg en hvit bakstuss som forsvant mellom buskene, men det fikk ikke Varga med seg.

Det er litt trolsk stemning i slikt tåkete landskap.

De hadde ikke unngått vindværet her heller, men det var ikke så mange vindfall som jeg hadde forventet.

Tåka lettet lenger inn når vi kom inn på veien som passerer Bjønnemyr.

I følge kartet heter det Bjønnemyr her, men jeg har aldri sett at det er ei myr. Her har det alltid vært mye vann de gangene jeg har gått her tidligere. Ingen endring denne gangen.

Jeg øynet et håp om solnedgang på vei tilbake til bilen.

Vi tok av veien og fulgte stien opp til Leinåsen.

Når alle bladene ligger på bakken så ser man andre detaljer tydeligere. 

Siste høydemetrene før innsjekk på første Fjelltoppjakten denne dagen.

Vi sjekket inn og tok et bilde for dokumentasjon i appen.

Stien snor seg framover på toppen av åsen, men vi skulle ta en sti som gikk til venstre for å komme oss bort til neste sjekkpunkt som var ved vanntårnet.

Har du vært på tur i Hole tidligere har du sikkert sett slike skilt langs stien. Det er liksom slike eller Pilgrimsleden som dukker opp der.

Herfra var det fin tørr sti helt bort til neste sjekkpunkt

Vanntårnet var mindre enn det jeg husket. Men i mørket virker vel alt større enn i dagslys?

Vi tok stien som gikk på venstre side av vanntårnet, den gikk rett ned på veien som passerte Bjønnemyr.

Veldig mye rognebær som fremdeles satt godt fast på buskene.

Det var ikke folksomt der. Vi møtte kun en gammel mann på hele runden.

Rett før bilen ble det en antydning til solnedgang, før tåka kom sigende igjen .

Siste rest av dagslys nytes

Nede ved bilen var det fremdeles tåke

Ha ei skikkelig flott helg! Nyt den, nå er det snart advent.

Generasjon

Generasjon kan også referere til et tidsrom på om lag en tredjedels århundre (30-33 år) og er da synonymt med menneskealder. En generasjon er en eller flere modeller som representerer et stadium i utviklingen av et produkt, kjennetegnet ved spesiell design, teknisk standard eller lignende. Ordet generasjon har egne betydninger i en del fagfelt. Innen biologi er generasjon et stadium i livssyklusen hos en organisme med generasjonsveksling, hvor organismen skiller seg fra andre stadier i måten å formere seg på. 

Om noen år har vi opptil fem generasjoner i arbeidslivet samtidig. Den raske utviklingen i samfunnet gjør at det kun er noen få år mellom hver generasjon. Dette kommer til å by på utfordringer, men også muligheter. Tidligere var det et helt liv mellom hver generasjon. Nå er det mindre enn ti år, og det er også store forskjeller mellom de eldste og de yngste innen hver generasjon.En stor fordel er at de kommende generasjoner ikke er redde for noe. De har vokst opp med nettet, og deler villig på alt. De er ikke redde for dataene sine, og derfor blir det lettere for bedriftene å nå dem som konsumenter. Dem kaller vi bare for Alpha og de er fortsatt barn, så dem kjenner vi ikke så godt. Men vi vet at de er superdigitale, og veldig flinke. 

* *

Se bare på ni år gamle Evan som tjente opptil 1,3 millioner dollar i året på sin egen YouTube-kanal der han legger ut filmer om lekene sine.

Generasjon Alpha (født etter 2010)

Generasjon Alpha er generasjonen etter Generasjon Z, og omfatter dem som er født fra begynnelsen av 2010-årene til midten av 2020-årene. Dette er en generasjon som aldri har kjent en verden uten smarttelefoner, sosiale medier og umiddelbar tilgang til informasjon.

Generasjon Z (født mellom 1996-2010)

Generasjon Z er generasjonen født etter millenniumsgenerasjonen og før Generasjon Alfa. Mennesker av generasjonen har ofte brukt moderne teknologi og internett store deler av livet, og har dermed god kjennskap og kompetanse på teknologi og sosiale medier.

Generasjon Y (født mellom 1980-1996)

Generasjon Y er preget av deres teknologikyndighet, fleksible tilnærming til arbeid og liv, og deres fokus på bærekraft og sosial rettferdighet. De har en betydelig innvirkning på hvordan samfunn, økonomi og kultur utvikler seg.

Generasjon X (født mellom 1965-1979)

Generasjon X, også kalt post boomers og slacker-generasjonen, er en betegnelse som blir brukt om generasjonen født tidlig på 1960-tallet og frem til tidlig 1979. Slutten av andre verdenskrig og etterkrigstiden førte til en massiv økning i fødselsrate blant den vestlige befolkningen.

Babyboomere (født mellom 1946-1964)

Babyboomere er et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1964. Generasjonen har navnet fra den såkalte babyboomen, en periode med økte fødselstall i etterkrigsårene. Baby boomers brukes både som et demografisk og et kulturelt begrep.

Den Stille Generasjonen (født mellom 1928-1945)

På mange måter har den mye til felles med den foregående generasjonen: De fulgte reglene, jobbet innenfor systemet og protesterte aldri.Sentralt for denne generasjonen var selvoppofrelse. De levde i moderasjon, reparerte alt og kastet aldri noe. Ikke få av dem er blitt overivrige hamstrere som eldre.

Krigsgenerasjonen (født mellom 1902-1927)

Denne generasjonen skulle bli preget av både det store krakket i 1929 og andre verdenskrig 1939–1945. Så til tross for at mange over tid skulle få oppleve en betydelig materiell fremgang (de første med biler, radio og telefoner), ble det ikke nødvendigvis en udelt lykkelig tid for alle.

Den tapte generasjon dem som ble født i intervallet 1883–1900. Det som bandt dem sammen, var først og fremst opplevelsen av første verdenskrig (1914–18) i oppveksten og på vei mot voksen alder.

 Jeg er en generasjon som aldri kommer tilbake.

En generasjon som gikk til skolen og deretter gikk tilbake.

En generasjon som gjorde leksene sine alene for å komme seg ut så fort som mulig for å leke ute.

En generasjon som tilbrakte all sin fritid i gatene med vennene sine.

En generasjon som lekte gjemsel i mørket.

En generasjon som lagde sølekaker.

En generasjon som samlet på sportskort og glansbilder, klistremerker og steiner.

En generasjon som fant, samlet og vreturnerte tomme cola flasker til den lokale dagligvarebutikken for å kjøpte godterier for pengene.

En generasjon som lagde papirleker med hendene sine.

En generasjon som kjøpte vinylalbum for å spille på platespillere.

En generasjon som samlet bilder og album av utklipp av livserfaringene deres som barn.

En generasjon som spilte brettspill og kort på regnværsdager.

En generasjon hvis TV gikk av ved midnatt og hadde 25 minutter med barne-tv.

En generasjon som hadde foreldre som var der.

En generasjon som lo under dyna i senga så foreldrene ikke visste at vi fortsatt var våkne.

En generasjon som går forbi og dessverre kommer den aldri tilbake uansett hvor hardt vi prøver.

Jeg elsket å vokse opp når jeg gjorde det. Det var den beste tiden.

Høstdag på Høgnipa

Ser du etter de beste turstiene i området rundt Sokna? Enten du gjør deg klar til å gå fotturer, sykle, løpe på stier eller utforske andre utendørsaktiviteter? Omtrent på dagen 6 år etter forrige tur la jeg og Hilde i vei mot Høgnipa ennå en gang. I 2018 var det heller ikke snø så seint på høsten. 

Jeg hadde vært her aleine i 2016, i geocache ærend. Så nå var det denne Fjelltoppjakten som trakk. Det er jo stort sett helger som benyttes, for kveldsmørket kommer ufattelig raskt etter jobb. Sist gikk vi fra Havikskogen, denne gangen skulle vi gå fra Redalen. Høgnipa 660 moh ligger i Krødsherad kommune like ved kommunegrensen mellom Krødsherad og Ringerike. Utsikten fra toppen innbefatter Norefjell med skibakkene, Krøderfjorden, Blefjell, Gaustatoppen, Holleia, Vikerfjell, Storrustefjell og Nautskarfjell for å nevne noe.

Vi parkerte ved bommen og gikk veien på toppen av hyttefeltet. Fra hyttefeltet går blåmerket sti på venstre side av vannet innover mot Bikkjemyråsen. 

Her er det sikkert veldig trivelig på sommeren. De hadde både laget stor brygge og grillhytte.

Så lite vann så blir det sikkert godt badevann tidlig.

Tåka la seg ned på bakken og der frøys den på. Det ble ganske sleip på både steiner og røtter.

Det er greit å gå tur i Krødsherad, der er det merkede stier og god skilting for å finne fram.

På Bikkjemyråsen er det en gapahuk. Der satt det noe med humd. De hadde nok planer om å bli der en stund, da de hadde fyret opp bål. Men man trengte ikke helt opp på gapahuken for å få scannet inn toppen på Fjelltoppjakten.

Synd det var like tåka nå som sist gang vi var der. Jeg får prøve igjen til våren.

Det er jo ikke så bratt å gå fra Redalen som det er fra Sokna siden.

Det var best å se hvor man satte ned beina, brått var det kjempeglatt.

En liten sjekk på Hr Yr han hadde lover solglimt, men de så vi ikke noe til så lenge vi var der.

Så var vi på toppen og så varden.

På toppen er det postkasse også, ikke bare en varde.

Klart Varga måtte sjekke ut utsikten over tåkehavet. Ja det er så bratt som det ser ut der.

Viktig å signere slike bøker som er plassert rundt i terrenget.

Der nede kan du altså se Bergsjø, med litt fantasi.

Noen er gammel og grå... Naturens eget kunstverk.

Så snudde vi rundt og gikk samme veien tilbake til bilen.

En stund begynte det å yre også, så vi var ganske klamme og småvåte innen vi var tilbake til bilen.

Da vi nærmet oss hyttene igjen så havnet hundene i bånd. Det var folk på noen av hyttene og vi hørte noen som bjeffet.

Frædda'n på by'n

 

Nå har det vært litt aktivitet igjen da. Etter jobb på fredag dro jeg på butikken for å få litt mat i hus. Unga kom hjem i helga og da er det jo litt kjekt å ha litt middagsmat i det minste. På aøndag var det bursdagsfest for Sofie.

Men jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang. Nå er det fredagen som gjelder. 

Jeg dro nedover litt tidlig for jeg måtte innom på butikken igjen, da jeg hadde glemt et par småting som godt kunne ligge i bilen mens jeg var på show.

Kø på butikken en fredag kveld er også ganske vanskelig å beregne tiden på, så jeg hadde vel så god tid før showet startet. Da ble det en runde rundt torget for å ta noen bilder av julelysene som er blitt hengt opp. Det er bare juletreet som mangler midt på torget nå.

Nå er det egentlig bare litt snø som mangler for å få julestemningen. Men byfolket kjører sykkel ennå.

Det var forholdsvis mange som var ute i gatene, så det var ikke så enkelt å få bilder uten en haug av folk. Tipper det var mange som hadde vært ute og spist før showet. 

Gågata var forholdsvis tom for folk, for der er det ingen serveringssteder.

Utelivet i Hønefoss er ikke min sterke side. Sånt har jeg slett ikke sansen for. Greit å gå ut for å spise, men å tilbringe resten av kvelden der, nei det gidder jeg ikke.

Klokka nærmet seg tiden og jeg satte kursen mot Alles Kulturhus.

Are Kalvø hadde virkelig et flott show. Det var så mye som var tatt på kortnet med å bo på bygda og bo i byen. Alt som folk på landet ser på som en selvfølge eller en helt innlysende ting. Som de fra byen ikke skjønner i det heletatt. 

Han kom med et eksempel fra sundmøre om innføringen av lett melka i Norge. På sundmøre hadde de funnet ut at en sparte 30 ære om man kjøpte en liter hel melk og en liter skummetmelk og blandet dem,  mot for å kjøpe to liter lettmelk. 

Når en er oppvokst i Stranda så er hjemstedet kun kjent for Grandiosa og Skinke.