En verden i tåke og rim

 Jippi, det er vinter! Jippi ut på tur!

Jeg nyter vinteren fremdeles. Jeg nyter turer i nærmiljøet om det er dagslys eller mørkt. Igjen er det spådd mildvær igjen, så da måtte jeg ta en tur ut med fotoapparatet. Prøve å få til noen flotte bilder med tåke og rim.

Det er sjelden Varga tusler rundt, det er stort sett full fart.

Dette er bilder fra helga da vi var ute for å ta noen bilder og ellers kose oss inne, da Patran var på besøk. Det ble ingen lange turer da, men nå begynner det å bli lengre lyst på ettermiddagene. Da blir det snart en løsning.

Bella klarer ikke å holde følge  med Varga lenger når hun virkelig løper. Men hun henger på så godt hun kan.

Bella er ingen sinke hun heller, men ikke raskest lenger.

Når trærne er fulle av snø blir det skikkelig vinterstemning. Det er ennå en måned til som regnes som vinter. Jeg må prøve å få til en skitur til snart, men det går litt i ett. Får Varga skitur, så må jo de andre få tur de også, enten før eller etter.

Det kan hende jeg har dårlig husk, men jeg kan ikke huske at det har vært så mye tåke tidligere vintre.

Man trenger ikke gå langt før man finner noe å ta bilde av. Dokumentering for ettertiden er det noen som kaller det. Jeg bare koser meg jeg.

Varga nyter også å være ute. Hun løper så fort at det ser ut som hun svever.

Sjekk den steglengden, ikke noe rart om hun får opp en vanvittig fart når hun legger i vei.

En verden i gråtoner, kvister som strekker seg til værs.

Vi hadde tenkt oss på tur, men med slik tåke var det ikke så fristende. På fjellet er det dårlig med snø om dagen. Erfaringsmessig så må man i høyden for å komme over tåkehavet. Så da ble det en lat helg isteden. Det er det ikke ofte jeg har.

Nyt kvelden, for nå skal jeg snart finne senga.

Kveldstur i mørket

Jeg har aldri vært mørkredd, eller engstelig for noe som helst ute. Jeg er ikke særlig engstelig for noe som helst egentlig. Nei bekymringer hjelper ingen ting og man får ikke gjort noe med dem, så da går vi for at ting stort sett går helt greit.

 Søndagen var full av tåke så det fristet lite med turgåing. Jeg og Patran ble sittende å se på oppussingsprogrammer på tv. Etter middagen da hun hadde reist mannet jeg meg opp til en tur i mørket med hundene.

Til tross for søndagstrafikken la vi i vei over riksveien og tok turen langs jernbanen for litt variasjon. Det er en god stund siden vi har gått der.

Hundene liker seg også godt ute på tur om det er mørkt eller lyst. Jeg gjør også det, men foretrekker tur i solskinn. Patra har gjort en innsats i fjelltoppjakten igjen, så nå må jeg skjerpe meg for å få til noen topper snart. Men på fjellet er det lite snø, så skiløypene er ikke noe særlig. Vikefjell løpet ble flyttet ned på jordene ved Hallingby, så da trenger ikke jeg å dra opp dit ennå.

Varga er veldig nysgjerrig på bilene nede på hovedveien. 

Når det kom lastebiler  ble det nesten så lyst som på dagen.

Det er ikke alle bildene som blir like vellykket når det er mørkt. Det gjelder å klare å holde telefonen stille lenge nok. Ellers blir det veldig utydelige.

Har du ikke vært ute å tatt bilder når det er mørkt så er det bare å prøve, se hva du får til.

Etter en times tid var vi hjemme igjen. Når det er så høy luftfuktighet og kuldegrader blir det rim på alle trærne igjen.

Det er bare å nyte så lenge det varer, for nå er det spådd varmegrader igjen.

Ny turvariant

 

Lørdag morgen og jeg var oppe før sola hadde kommet fram. Jeg avtalte en liten luftetur med Hilde før Patran skulle komme. Greit om sola hadde kommet opp så vi avtalte å møtes halv ett.

Lukker opp bak i bilen og hundene hopper inn, klare for tur. Når jeg lukker luka legger de seg ned og "sover" til vi er framme.

Denne gangen gikk vi motsatt vei i forhold til det vi har gjort tidligere. Vi møttes på parkeringa ved kirka, så da var det egentlig ett fett hvilken vei vi startet.

Sola kom ikke skikkelig gjennom  skydekket, men det var behagelig temperatur på et par kuldegrader.

Vi tok en ny variant tilbake til bilen. Vi gikk over jordet ved Hovde. Runden ble litt kortere enn om en går ned til sentrum. Men med endel trafikk så er det bedre å gå fredelig over jordet. Men variasjon er alltid velkomment når man er på tur.

Bella og Hilde er team når vi er på tur. 

Hilde stakk innom mamman sin og vi fortsatte til bilen.

Tilbake til bilen og vi rakk akkurat hjem før Patran dukket opp.

Så ble det ettermiddag og lørdagskvelden kunne nytes.

Livet er ikke for alle

Det er ikke ofte man ser regnbue i januar. Kuldegradene var tosifrede og regnet kom i strie strømmer. Alle bilene på parkeringen på jobben ble glasert. På onsdag ble veiene såpeglatte og det var bare kaos på formiddagen i hele distriktet. 

Jeg var ute og tok et par bilder mens det duskregnet. Helt greit å komme seg inn igjen ganske kjapt.

På ettermiddagen hentet jeg Sofie som vanlig. Vi dro hjem og koset oss så mye at Kenneth ringte og etterlyste oss i kveldinga. Vi var på vei for å levere henne igjen, men ting tar bitte litt tid når man har så mye å holde på med. Særlig badinga om kvelden tar over en halv time. Man må jo kose seg i varmt vann. Småsprute litt på meg og på med pysjen.

Før jeg dro hjem igjen ble det en tur rundt Blystadrunden med Virre og Wenche Lill. En måneds tid siden sist, så da blir det litt oppdateringer. Jeg hentet pakka fra Stormberg med to par joggesko og et par nye piggsko. Da er jeg godt skodd for resten av vinteren og klar for en ny vår.

Torsdag handlet jeg etter jobb og laupet en liten tur sammen med pappa opp til Sofie og Kenneth. Da var jammen den dagen gått også. 

Etter jobb i dag var jeg innom sykehuset for å besøke mamma en tur. Nå gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg... kanskje det blir en skitur i løpet av helga. Det er jo spådd bra vær.

Gjensynsglede

Har du sett noe koseligere bilde enn dette? Samspillet mellom dyr og unger er sjarmerende synes jeg. Akkurat her lurte jeg på hva de to tenkte.

 * *

Sofie hadde ikke vært med i fjøset siden før jul, og hun kunne knapt vente med å få på seg dressen sin når hun gikk ut av bilen. Når jeg plukket henne opp i barnehagen leiket hun med sjørøverskip. Så nevnte jeg at vi kunne dra i fjøset, wups så var hun ute av grinda.

Hun plukket opp halm og kuene spiste det hun kom med.

De andre ventet på å bli foret så det ut til, eller så lurte de på om den ene kua fikk noe annet enn det som allerede lå på forbrettet.

Gleder meg til kalvene begynner å komme.

Disse to har hatt et eget bånd fra første gang de møttes.

Hun kommer og går ikke som de andre kuene. Hun står ved gjerdet hele tiden som Sofie står der. Det er akkurat som hun hører etter på det som Sofie prater om. Kanskje de driver med litt "kuhvisking"?

Hadde de to fått tid aleine på gårdsplassen ville jeg veddet på at de hadde diltet i hælene på hverandre som Sofie og Varga gjør.

Men Sofie prøver å gi litt oppmerksomhet til de andre også.

De som ikke er så opptatt av Sofie kommer til meg for å få klødd seg litt også. Tjukk god vinterpels har de fått iløpet av vinteren.

De har mulighet til å gå inn i den delen av fjøset som sauene er også. Da så en godt de store magene som noen av dem hadde fått.

Vi dukker nok snart opp igjen. Det er allerede avtalt litt fjøspass til sommeren. Jeg oversendte bilde av de ukene jeg har tenkt å ha ferie, så er det enklere for dem som er avhengig av litt tilsyn så de får planlagt sin ferie.