Kveldstur i mørket

Jeg har aldri vært mørkredd, eller engstelig for noe som helst ute. Jeg er ikke særlig engstelig for noe som helst egentlig. Nei bekymringer hjelper ingen ting og man får ikke gjort noe med dem, så da går vi for at ting stort sett går helt greit.

 Søndagen var full av tåke så det fristet lite med turgåing. Jeg og Patran ble sittende å se på oppussingsprogrammer på tv. Etter middagen da hun hadde reist mannet jeg meg opp til en tur i mørket med hundene.

Til tross for søndagstrafikken la vi i vei over riksveien og tok turen langs jernbanen for litt variasjon. Det er en god stund siden vi har gått der.

Hundene liker seg også godt ute på tur om det er mørkt eller lyst. Jeg gjør også det, men foretrekker tur i solskinn. Patra har gjort en innsats i fjelltoppjakten igjen, så nå må jeg skjerpe meg for å få til noen topper snart. Men på fjellet er det lite snø, så skiløypene er ikke noe særlig. Vikefjell løpet ble flyttet ned på jordene ved Hallingby, så da trenger ikke jeg å dra opp dit ennå.

Varga er veldig nysgjerrig på bilene nede på hovedveien. 

Når det kom lastebiler  ble det nesten så lyst som på dagen.

Det er ikke alle bildene som blir like vellykket når det er mørkt. Det gjelder å klare å holde telefonen stille lenge nok. Ellers blir det veldig utydelige.

Har du ikke vært ute å tatt bilder når det er mørkt så er det bare å prøve, se hva du får til.

Etter en times tid var vi hjemme igjen. Når det er så høy luftfuktighet og kuldegrader blir det rim på alle trærne igjen.

Det er bare å nyte så lenge det varer, for nå er det spådd varmegrader igjen.