Test av hodelykt

 

Dronninga av Tranbyveien fikk seg et besøk denne uka. Siden jeg ikke hentet Sofie i går, så var jeg og Patran på en liten svarvist der isteden. Uka med månedsavslutning for desember ble avsluttet i dag. Nå er det bare årsavslutningen av 2024 som står igjen. Den er vi ikke ferdige med denne uka, for å si det sånn.

I helga er det spådd solskinn, så da må man vel kanskje prøve seg på en skiitur før mildværet setter inn neste uke. I dag har Patran tatt seg en tur hjem, så da ble det tur oppover Holleia for meg og hundene.

Det var litt snøfnugg i lufta, 3-4 kuldegrader og ikke vind. Helt greit å legge ut på tur etter jobb, og jammen rakk jeg så si hjem også før mørket senket seg.

Jeg hadde sett at veien opp til Holleia var brøytet, så da tenkte jeg at jeg kunne ta en tur oppover der, Bella og Varga var veldig iherdige på andre veien. Men da hadde runden blitt rundt om hengebrua, og det hadde jeg svært liten lyst til i dag.

Når vi kom vekk fra bilveien så fikk de løpe løse for å få ut litt energi etter jula. Der var det ikke noen spor oppover etter hverken biler eller fotavtrykk, så jeg tipper det er noen som skal hogge tømmer oppover. Det er jo hogstmaskiner alle steder i vinter.

Litt småsleipt oppover, men jeg trengte ikke piggskoene. De er ikke særlig varme egentlig, så i dag kjøpte jeg meg et nytt par hos Stormberg på nettet. Var et par joggesko på tilbud der også, så nå kan våren bare komme.

Det har kommet endel snø de siste dagene. Når man freser blir det ikke brøytekanter, så her ser man faktisk hvor mye snø som har kommet.

Vi holdt godt tempo oppover så Hailey sakket litt etter. Da tok vi det litt roligere. Det skal jo være greit på tur for henne også. Rolig noen juleuker og nå i januar med mye jobbing så får vi gjøre en innsats i slutten av januar. Med de turene jeg har tenkt meg på til sommeren og høsten, så må tur grunnlaget bygges, Jeg har jo tenkt å ha med meg alle tre på tur.

På skauen ser en at det er mildere i høyda, så kanskje mildværet kommer tidligere enn det Hr Yr sier. 

Mange spennende lukter

Det er mange istapper oppover langs veien der det snirkler seg oppover.

Etterhvert som man krabber høydemeter, så kommer det litt utsikt.

Varga stupte ned skråningen og under ei granbuske.

Jeg tok med meg hodelykta jeg fikk til jul for å teste den på tur. Jeg regnet med at det kanskje ble litt mørkt før jeg var hjemme igjen. Når jeg går tur der jeg er kjent, så bruker jeg aldri lys, Men man må jo teste ut i nærmiljøet for å se potensialet på ukjente stier.

Det trengtes ikke være særlig mørkt engang før det ble betraktelig lysere med lykta.

Når vi kom ned på bilveien igjen ved halv fem tiden så senket mørket seg. Det er ikke så lenge til man kan gå en forholdsvis lang tur etter jobb uten å famle seg fram i mørket.

Istappene glitret i lyset

Nyt januarkvelden, en dag til nå så er det helg.