Rishue 465 moh

 

Midt i lamminga så blir det litt liten tid til trimming av gårdsgutten for Bonden og Bondekona. Så når jeg avlikevel er på noen turer så kan jeg jo ta med meg Zett så han fikk løpe litt. Bella brydde seg ikke nevneverdig om sauene, de var mer nysgjerrige på henne enn hun var på dem.

De ønsket oss god tur og syntes ikke det var noe grunn til å reise seg opp om det passerte en fremmed hund.

Zett var redd for å fryse til vinteren, så han dreiv stadig med sanking av ved. Han er vant til å være på joggetur, så han skjønte ikke hvorfor jeg ikke løp.

Pinnen gjorde stor motstand til tider.

Jeg fant raskt ut at jeg hadde tatt på meg for mye klær. Til tross for at det var ettermiddag og ikke så veldig varmt. Men når man går så får man fort opp varmen.

Ristjern lå fortsatt med en hinne av is på seg.

Et idyllisk lite skogstjern om sommeren

Selv om jeg aldri har gått til Rishue tidligere så var det greit å finne fram, for det har vært en 10-på topp tur en gang. Da er det stort sett merket i alle stikryss. Men det er realt å gå etter kartet på telefonen også.

For hvert enkelt kryss senket veistandarden seg, så jeg regnet med at vi endte opp med kun en sti på slutten.

Zett lurte stadig på hva jeg holdt på med, han reagerer nemlig å knipsingen som kamera gir fra seg når jeg tar bilder.

Det var noen hindringer på veien, men ikke på langtnær så mange som jeg hadde forventet.

På veien passerte vi ei gedigen maurtue

Skauen åpnet seg så vi fikk litt utsikt, men ennå er det langt til toppen.

Zett ble ganske grå i kanta på veien oppover. Både han og Bella var flinke til å avkjøle seg så fort de så vann.

Det er vel bare en ting å si om stien på slutten, den ble bare brattere og brattere.

Forholdsvis lykkelig Zett på tur

Rishue 

Da var toppen nådd og vi er 465 MOH. Jeg så litt på kartet for å finne en sti vi kunne følge over til Kasinotoppen. Der visste jeg at deg går vei fra toppen og kommer ned på Bjørneplassmoen. Der vi kom igjen sist jeg og Anne var ute på tur.

Nyte utsikten, det er noe Zett ikke helt skjønner vitsen med.

Hvitveisen og blåveisen blomstret langs stien.

Det ble litt bushing før vi havnet inn på en gammel traktorvei som hadde riktig retning i det minste.

Totalt ble turen litt lenger enn jeg hadde tenkt meg, så jeg kunne nok godt tenkt meg litt drikke.

Dype skoger så langt du kan se.

Jorder i det fjerne. 

Tjernet til venstre i bildet er Igletjern

Fremdeles mange kilometer til vi er nede igjen.

Endelig ute på veien fra Kasinotoppen, så nå var det bare straka vegen heim. Eller ikke til mitt hjem da, men til Veme. Vi måtte jo avlevere Zett og jeg hadde bilen min der.

Nede ved Bjørneplassen ligger det fremdeles mye tømmer.

* *

Kveldstur til Vælsvannet

 

Forandring fryder så jeg og Wenche Lill tok en tur til Vælsvannet en ettermiddag. Det ar årevis siden vi hadde vært der sist og for å gå en tur ett annet sted enn vi pleier, ja så ble det hit denne kvelden.

Virre kunne ikke fatte og begripe hva disse jentene skulle ut på dypt vann å gjøre. Om vannet nådde midt på legen var det dypt nok for å slukke tørsten mente han.

Hailey derimot kunne nok bodd i vannet til september omtrent. 

Villaen som ligger i enden av stranda har jeg aldri sett folk ved noen gang.

Veien innover var det ingen som hadde ryddet siden stormen i høst. Det var etterhvert en avansert hinderløype.

Nordheim som ligger i andre enden av vannet har nok også hatt sine glansdager.

Nede ved dammen fristet det med nok et bad syntes Bella. Både hun og Hailey var iherdige på badefronten begge to.

En runde opp på land for å få lurt med seg Virre ut i vannet.

Siden veien var forholdsvis uframkommelig så satset vi på stien langs vannkanten tilbake til bilen.

Spor etter gamledager er det mange av der.

I denne kulpen her har jeg badet mye i yngre dager.

Bella koser seg som fisken i vannet

Det var litt enklere langs vannet, men jammen var det litt hinderbane for å komme fram der også.

Når det er vindstille så speiler himmelen seg i vannet.

Noen burde faktisk gjøre en liten jobb her.

Kanskje det blir pølsegrilling i vannkanten neste gang

Gikk forholdsvis greit å gå over myra i joggesko, ble ikke så veldig våt.

Virre setter stor pris på turselskap. 

Men  han synes de kan holde seg på land og ikke bade så mye.

Når jentene nærmet seg land øynet han håp.

En liten fargeutfordring Lilla

Lilla er en lys (umettet) fiolett fargetone. Den frembringes gjerne ved å blande fiolett og hvitt pigment. For å få lilla ved subtraktiv fargeblanding blander mann blått og rødt. Mer blått gir fiolett, mens mer rødt gir purpur. Kontrastfargen til lilla er gult. 

Isaac Newtons teori om lyset beviste at fargespekteret består av rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Det stemmer: ingen lilla. Du blir kanskje overrasket over å få vite at mens fiolett er en virkelig farge og er en del av lysspekteret, er lilla (purpur) ikke-spektral, og kan brukes for å beskrive fargene mellom rødt og blått.

Selv om det kanskje ikke er en «farge» i ordets rette forstand, kan lilla likevel være en vidunderlig måte å beskrive alle de elegante og overdådige nyansene som befinner seg mellom blått og rødt, som lavendel, mauve, morbærfarge og orkidé.

 I markedsføring bruker skjønnhet og anti-aldringsprodukter ofte lilla som farge. Det er en beroligende farge som kan representere kreativitet, fantasi og visdom. Lilla kan også utstråle femininitet, magi og spiritualitet. I tidligere dager ble lilla benyttet som symbol på makt, og fargen kan gi en sofistikert og dekadent stil.

 

 Så hva går utfordringen ut på?

Legg ut et foto på egen blogg for hver dag ut fra de temaene(fargene) Frodith har satt opp i listen. Det kan være bilder av klær, hus, sykler, hår, osv…Du bestemmer. Kriteriet er at det er DEN ene fargen som er i fokus. Du velger selv hvilken tema du legger ut første dag, andre dag, tredje dag osv. (i alt 7 dager) Det er lov å skrive litt tekst til men absolutt ikke et “MUST”.

Si fra til Frodith om du blir med på utfordringen, så legger hun ut linker hver dag over hvem som er med. Slik kan vi finne hverandre også, og kanskje finne noen nye blogger å følge.

Så var det helg!

 

Jeg syns det er like godt hver gang det blir fredag og en kan kjøre hjem fra jobb. Man trenger ikke ha planer, det er nok å vite at man ikke behøver å sette på vekkeklokka når man legger seg om kvelden.

Bella har fått hilse på Tix da jeg skulle ha med Zett på tur. Når det er jobbing og lamming så trår jeg til med litt hjelp der det trengs. Og forrige uke så trengte Zett litt aktivitet. Nei  jeg er ikke blitt mer ajour med innlegg enn tidligere. Men de blir jo ikke borte akkurat. Og dato er jo bare en firkant på kalenderen.

Gåsungene er blitt gule og snart løsner de fra buska og faller på bakken. Raklene har begynt å komme på bjørka, så snart er det full slipp av pollen på gårdsplassen.

Elva har vokst litt, men ikke på langtnær så mye som en vanlig vårflom som dundrer forbi.

Det popper nesten en ny blomst fram etter vinteren for hver gang en går turer. Vårpengeurten kommer brått og holder seg forholdsvis lenge. Løvetann har også kommet har jeg sett. Litt solskinn og varme så er den i gang og holder det gående til høsten.

Hvitveisen vokser i store klynger og det er ikke uvanlig å finne svære tepper som dekker store områder.

Gåsungene synger på siste verset. 

Jeg har mange runder rundt hengebrua iløpet av året. Det er passe lang ettermiddagstur, det er forholdsvis fredelig uten mye biltrafikk og det er et godt stykke på grusvei. Det hender man møter kjentfolk som man stopper og skravler med. 

Denne runden har flere fine stopp for drikkepauser for hundene når det er varmt i været. De kan bade også om de vil ta seg en svømmetur.

Stemningsfult i solnedgangen

Ved hengebrua er det spor etter bever for et par år siden. Jeg tror ikke de er aktive der lenger, for noen nye busker er ikke gnagd på.

Grove fliser som var gnagd av

Da ønsker jeg alle ei flott helg, kanskje jeg finner på noe i helga, man kan aldri vite...

En liten fargeutfordring Oransje

Den oransje fargen gir energi og vitalitet til rommet, og vi blir glade av denne fargen. Det spenner fra det mykeste gjennom det varme og glødende til det friske og klare.

Oransje er en farge mellom rødt og gult i fargespekteret. Fargen er også kjent som rødgul eller branngul. Den finnes naturlig blant annet på appelsinskall, som også er bakgrunnen for navnet; ordet kommer fra fransk orange, som kan bety både «appelsin» og «oransje farge». Ordet er videre hentet fra italiensk arancia, et ord som igjen er omdannet fra arabisk, persisk og opprinnelig sanskrit. Den oransje delen av spekteret regnes omtrent fra 590 til 625 nanometer.

I estetikken regnes oransje til de varme fargene. Oransje er en sekundærfarge som fåes ved å blande primærfargene gult og rødt. I nasjonal symbolikk brukes oransje for å markere tilhørighet til Nederland. I Nord-Irland brukes den nederlandske nasjonalfargen av unionsvennlige protestanter til minne om Vilhelm av Oranien. I Ukraina ble fargen fra Viktor Jusjtsjenkos presidentvalgkampmateriale symbolet på den fredelige revolusjonen i landet. Og i Israel har jødiske nybyggere, inspirert av «den oransje revolusjonen» i Ukraina, valgt oransje som symbolfarge i sin kamp mot Sharon-regjeringens flytteplaner. I tillegg er oransje den offisielle fargen til Liberaldemokratene i England, de konservative partiene Partido Popular i Spania og sosialdemokratene i Portugal, og hindunasjonalistene Bharatiya Janata Party (BJP) i India. Buddhistmunker i Theravada-tradisjonen bærer ofte safran- eller oransjefarget tøy.

  Så hva går utfordringen ut på?

Legg ut et foto på egen blogg for hver dag ut fra de temaene(fargene) Frodith har satt opp i listen. Det kan være bilder av klær, hus, sykler, hår, osv…Du bestemmer. Kriteriet er at det er DEN ene fargen som er i fokus. Du velger selv hvilken tema du legger ut første dag, andre dag, tredje dag osv. (i alt 7 dager) Det er lov å skrive litt tekst til men absolutt ikke et “MUST”.

Si fra til Frodith om du blir med på utfordringen, så legger hun ut linker hver dag over hvem som er med. Slik kan vi finne hverandre også, og kanskje finne noen nye blogger å følge.

Kjentmannsbok - Kjentmannsposter

Dette Kjentmannsmerket har jeg hørt om i "alle år", men aldri egentlig lagt noe mer i det. Men så kom jeg tilfeldig over bloggen til Memento Mori, han hadde tatt mange gamle poster. Når man først søker etter kjentmannsposter dukker det opp mange blogger blant annet Bernhard Herre, noen blogger er klart bedre enn andre. Etter litt googling fant jeg ut at boka holder i tre år før postene blir byttet ut. Ny bok skal lanseres september 2022, og denne boka som er i handelen nå varer til 2023 ettersom jeg skjønte.

Kjøp Kjentmannshåndboka her. Så da havnet det en slik i postkassa mi. Om du er ute etter eldre Kjentmannsbøker kan du kjøpe de her.

"Dette er Kjentmannshåndbok nr. 16 etter relanseringen i 1990. Igjen håper vi at denne populære turkameraten vil gi deg inspirasjon til varierte turer i Marka både sommer og vinter.

Håndboken består av 50 poster, med beskrivelser av hver enkelt post, historikken, utsikten eller artige naturfenomener. Vi gir en anbefaling om posten er egnet sommer eller vinter, og vi har flere barnevennlig poster.

Postene er fordelt på alle marker rundt Oslo, fra Hurumlandet og Kjekstadmarka i sør, til Vestmarka i vest og Krokskogen, Nordmarka og Romeriksåsene i nord, Østmarka i øst og til Sørmarka i sørøst. Du kan løse inn et kjentmannsmerke i gull, sølv eller bronse etter å ha tatt hhv. 40, 25 eller 15 av postene."

Kjentmannsmerket er en turguide som leder deg til 50 spennende steder i Marka i løpet av en tre års periode. Hensikten med denne populære turkameraten er å gi deg inspirasjon til varierte turer i Marka både sommer og vinter. Kjentmannsboken gir deg bakgrunnskunnskap som øker opplevelsen, jo mer du vet om området du går i, desto mer interessant blir turen.

Kjentmannsbøkenes beskjedne røtter var et lite kort trykket på gul kartong. Medlemmer av Skiforeningen kunne kjøpe det i Dagbladets ekspedisjon for fem kroner. Fremmed, javisst. Men ennå er det noe kjent ved utvalget – mange av stedene er gjennom årene blitt gjenbrukt som kjentmannsposter.

Oversikten over postene kom i form av et stensilert A4-ark, der de var listet opp alfabetisk i hver Marka-region med store bokstaver på en skrivemaskin som ikke hadde norsk Ø. Systemet besto frem til 1980, da det ble erstattet av et «nytt og enklere opplegg.» I 1980 kom Kjentmannsmerket i ny drakt, nå på blå pappkort som en liste med hele 91 poster var trykket på. Kortet var på størrelse med et A4-ark, men kunne brettes tre ganger slik at det hadde i alt 12 flater. Arrangører var som før Skiforeningen med Dagbladet som sponsr, og ble solgt inn som et «nytt og enklere opplgg». Kortet selv ga et mer profesjonelt inntrykk enn det tidligere, men ble etter noen turer preget av at det gamle systemet med gummistempler og blekk besto – det ble mye søl.

I 1990 gjenoppsto Kjentmannsmerket for Oslomarka, etter fem års pause. Kartongkortene fra tidligere tiår var nå erstattet av et hefte på 36 sider, med postbeskrivelser som nok var kortfattet, men fyldige sammenlignet med tidligere tiders stikkordform. I mange år fremover skulle begivenheten bli omtalt som ‘gjeninnføringen’ av Kjentmannsmerket, men noen endring av statsform i Oslomarka var det dog ikke snakk om. Det var snarere en relansering, som var både viktig og varig. Heftet ble til i et samarbeid mellom Skiforeningen og Naturvernforbundet Oslo Akershus (NOA), med avisen Aftenposten som sponsor. NOAs gjennomslagskraft er tydelig i mange av postbeskrivelsene.

Håndboken beskriver hver enkelt post, historikken, utsikten eller artige naturfenomener. Den gir en anbefaling om posten er egnet på sommer- eller vinterføre og om den er barnevennlig eller ikke. Postene er valgt utfra sin spennende fortid eller særegne natur. De 50 postene er fordelt på alle marker rundt Oslo, fra Hurumlandet og Kjekstadmarka i sør, til Vestmarka i vest og Krokskogen, Nordmarka og Romeriksåsene i nord, Østmarka i øst og til Sørmarka i sørøst.

Kjentmannsmerket er en form for «kulturminneorientering». Postene er relativt enkle å finne og man trenger normalt ikke å bruke kompass. 1:50 000-kartene er en forholdsvis «grov» målestokk, men bokens beskrivelse av terreng og adkomst er til god hjelp i postjakten. Hver post er markert med en grønn posttavle i A4-størrelse hvor postplakaten er festet. På tavlen er det festet en klippetang som du bruker til å lage et klipp i håndboken på hver post du har vært på.

Postene står ute i 3 år og du kan løse inn et Kjentmannsmerke i gull, sølv eller bronse etter å ha tatt henholdsvis 40, 25 eller 15 av postene i en håndbok. Håndboken til Kjentmannsmerket gir deg en god anledning til å oppsøke nye turmål og oppdage andre, spennende områder av Marka enn de du vanligvis ferdes i. Innløsning av ett Kjentmannsmerke er inkludert i håndboken, er dere flere som går turene på samme bok er det mulig å kjøpe tilleggsmerker. Har du tatt merket (minimum 15 poster) i fem perioder kan du innløse et Jubileumsmerke.

Om du er litt i tvil hvor du skal starte så kan du benytte Skiforeningens turplanlegger. Kjentmannshåndboken kan også kjøpes i museumsbutikken som du finner i Skimuseet i Holmenkollen.