Forandring fryder så jeg og Wenche Lill tok en tur til Vælsvannet en ettermiddag. Det ar årevis siden vi hadde vært der sist og for å gå en tur ett annet sted enn vi pleier, ja så ble det hit denne kvelden.
Virre kunne ikke fatte og begripe hva disse jentene skulle ut på dypt vann å gjøre. Om vannet nådde midt på legen var det dypt nok for å slukke tørsten mente han.
Hailey derimot kunne nok bodd i vannet til september omtrent.
Villaen som ligger i enden av stranda har jeg aldri sett folk ved noen gang.
Veien innover var det ingen som hadde ryddet siden stormen i høst. Det var etterhvert en avansert hinderløype.
Nordheim som ligger i andre enden av vannet har nok også hatt sine glansdager.
Nede ved dammen fristet det med nok et bad syntes Bella. Både hun og Hailey var iherdige på badefronten begge to.
En runde opp på land for å få lurt med seg Virre ut i vannet.
Siden veien var forholdsvis uframkommelig så satset vi på stien langs vannkanten tilbake til bilen.
Spor etter gamledager er det mange av der.
I denne kulpen her har jeg badet mye i yngre dager.
Bella koser seg som fisken i vannet
Det var litt enklere langs vannet, men jammen var det litt hinderbane for å komme fram der også.
Når det er vindstille så speiler himmelen seg i vannet.
Noen burde faktisk gjøre en liten jobb her.
Kanskje det blir pølsegrilling i vannkanten neste gang
Gikk forholdsvis greit å gå over myra i joggesko, ble ikke så veldig våt.
Virre setter stor pris på turselskap.
Men han synes de kan holde seg på land og ikke bade så mye.
Når jentene nærmet seg land øynet han håp.
Visst är det trevligt med omväxling och nu när snön har försvunnit kan man hitta fler stigar igen :D Stackars Virre som blev ensam kvar på stranden men tjejerna verka ha njutit väldigt mycket. Synd att det var så många vindfällen och jag håller med om att någon borde röja undan dem. Både för er och för att barkborrarna inte ska öka i antal. Som vanligt härliga bilder :D
SvarSlett