Strandsonen på Storøya

 Kan jeg få invitere deg med på en rundtur på Storøya i Tyrifjorden. En fin solskinnsdag forrige helg?

Vi møtte Kjersti og Frida på parkeringsplassen før Storøya. Vi var ikke helt sikre på om det var parkering for andre enn de med båtplass på andre siden av flytebrygga som veien ligger på.

Storøya er den største øya i Tyrifjorden, 1,7 kvadratmeter stor, og ligger i Hole kommune, Viken fylke, tidligere Buskerud.

Øya ligger et par kilometer sørvest for Kroksund ved Sundvollen og tre kilometer nord for Utøya. Storøya er mest kjent som en tidligere storgård (Storøen). I dag preges øya friluftsaktiviteter med blant annet en 18 hulls golfbane, hyttebebyggelse i sør, småbåthavn, badeplass, mv. og har dessuten et naturreservat (35 dekar) som omfatter strandsonen i vest og den tilstøtende Purkøya. Her opptrer geologiske avsetninger fra silur og kalkfuruskog. Det finnes og en sjelden forvillet klosterflora på øya. Storøya har forbindelse med bomvei fra Elstangen på fastlandet i øst. På Storøya er det i dag også et kunstgalleri.

Gården på Storøya hørte i middelalderen til biskopen av Hamar, som hadde et befestet borganlegg her; den ble da ofte kalt Biskopsøya. Storøen ble krongods ved reformasjonen og kom på midten av 1600-tallet i privat eie. Senere tilhørte den blant annet slektene Arctander (1736–1812), Bull, Juel, Løvenskiold og Brandt. Fra 1903 tilhørte den fabrikkeier Alf Solberg, som 1920 solgte den til skoginspektør Thorvald Kjær. Nåværende eier er Eirik Nørgaard. Gården har et totalareal på 2100 dekar, hvorav 510 dekar dyrket mark. Mesteparten av det dyrkbare arealet er bortleid til golfbane.

Under de nåværende bygningene finnes det tre velbevarte kjelleranlegg fra Hamarbispens anlegg. Under tunet er det også påvist rester av murer. Anlegget var relativt intakt 1591, men forfalt på begynnelsen av 1600-tallet. Hovedbygningen har en komplisert bygningshistorie og fikk sin nåværende utforming på begynnelsen av 1800-tallet. Det såkalte «Gamlehuset» er oppført på 1700-tallet. Disse to bygningene, to stabbur og et uthus, ble fredet 1923.

Vi hadde bestemt oss for å gå strandkanten. Akkurat det tror jeg Kjersti angret på litt seinere på dagen. Men det er vel litt sånn å være på tur med meg. Litt uforutsette ting er ikke helt uvanlig. Stort sett er de positive. Jeg hadde fått ideen fra Tur1. Jeg har fulgt han en stund, for når noen i nærmiljøet blogger om turer de har vært på, ja da må en følge med om det er steder som frister å sjekke ut for meg også.

Noen flyr og noen svømmer, noen kommer og noen går.

Med så lite vann som det er nå, er det plenty av sandstrand å gå på. Dog litt i bløteste laget innimellom.

Det var vel første gangen Kjersti angret, skikkelig klissete sandstrand som til tider var skikkelig bløt.

Det er Eirik Nørgaard som eier øya i dag. Det var ingen bru der da han vokste opp. De tre søskena Henriette, Eirik og Sindre ble frakta med båt for å ta skolebussen. - Det var ikke alltid greit, særlig når isen la seg om høsten eller når isen gikk opp om våren, husker han. Eirik spilte fotball på Holeværingens lag. For å komme på trening, måtte han ta båten over til Fekjær. Derfra sykla han sammen med en kamerat til Helgelandsmoen for å trene. Men om vinteren kom han seg ikke på trening.

På Storøya er det spor etter kjeller-murer og underjordiske ganger. De kan være omtrent 800 år gamle. De underjordiske gangene kan ha vært hemmelige ganger for å slippe unna om folk ble overraska av fiender.En del av Storøya er natur-reservat. Det vil si at landskapet er verna og må få stå i fred. Verneområdet omfatter strandkanten vest på øya og noe på nordsida. Det ernoen veldig gamle lag med stein og berg som er viktig å bevare. Lagene hører til undersilur-perioden, og det er omtrent 440 millioner år siden.

Det store gårdsanlegget på Storøya ble bygd av Hamarbispen, og fortsatt er kjernen i flere tønnehvelv fra 1200–1300-tallet bevart. Eiendommen var kirkegods allerede i 1120, og etter reformasjonen tilhørte den kronen i 113 år. Storøen gård har også i alt fire fredede bygninger fra både 1600- og 1700-tallet. Gården har også en samling med funn fra middelalder og av fossiler fra øya. Det arrangeres omvisning og kåserier for grupper. I tillegg til å kunne skilte med en 1000 år gammel eik, har Storøya sjelden, forvillet klosterflora.

Forholdsvis varmt i været, men jeg tok ikke av meg jakka. Vårlufta kan kjennes varm, men litt skarp. så greit å ikke kle av seg for tidlig.

Du kan sikkert tenke deg hvordan joggeskoene så ut etterpå?

Det var både måker og gjess rundt hele øya.

Det er mange fascinerende fjellformasjoner langs strandkanten. Kunne brukt hele dagen og knipset bilder der. Men poenget var tur og ikke fotografering denne dagen.

 Frida vasker potene

Men så fikk vi litt bange anelser om at det kanskje ikke skulle bli så enkelt å gå stranda rundt hele veien.

Det ble liksom smalere og smalere rimelig raskt.

Det er håp ennå...

Kjersti var lettere misfornøyd med turruta jeg hadde lagt opp i dag. Kan ikke skjønne det, vannet nådde aldri høyere opp enn anklene på de mest utsatte stedene. (Nesten badevann var det også) Fjellvettregel "Det er ingen skam å snu" den gjelder bare på fjellet. Storøya rundt var en nydelig tur. Etter litt bestikkelser med appelsin og boler med vanilje og sjokoladebiter, så var Kjersti også enig i at det var en flott tur, og hun var like blid. Men neste gang ville hun ha en mer detaljert turbeskrivelse før avgang...

Ett øyeblikk tror jeg til og med Bella hadde en liten tvil på hvor dette bar henn.

Tyrifjorden er ikke akkurat havet, det er ferskvann, men det er Norges 5. største fjord. Og en får bittelitt sydenfølelse.

Jeg nyter slike dager...

Nesten sommer, men disse bergene innbyr ikke til soling. Da måtte man hatt med seg en Jensen.

Hadde enda kajakk vært litt mer forenlig med hunder, ja så kanskje det hadde blitt kajakktur.

Ser ut til et nokså nylig ras i den ene veggen. 

Jeg har vært på Storøya tidligere når jeg holdt på med geeocaching. Da gikk jeg stien oppe på øya, jeg vil si dette var en bedre tur. 

Med slik turgrunnlag sist helg og en skikkelig runde i skauen på onsdag, så protesterer anklen høylytt på fredag og lørdag. Så da er det bare å holde seg rolig til det går over. Det fine er at jeg har vært på mange turer som du ikke har sett bilder av ennå. Ja for når jeg skriver at jeg har vært på denne turen forrige helg, ja da skjønner du tegninga.

At vi hadde litt leire på skoa tidligere på turen... nå var de reine!

Siden grillturen jeg og Kjersti hadde til Røsholmstranda blåste bort i februar, så ble hun overrasket når jeg disket opp med boller og appelsin på denne turen her. 

Om du er en anelse glad i steiner eller fossiler, da er en tur i strandkanten på Storøya absolutt verdt et besøk.

Jeg blir i allefall litt fascinert når noe er banket inn i steiner.

 Mange steiner, ikke en eneste er lik noen andre.

Det var geolog jeg skulle vært...

Så var matpausa over og vi kunne fortsette rundt øya tilbake til bilen.

Noen hadde laget et kunstverk på ei stor helle.

Da vi nådde til golfbanen startet hyttefeltet og vi fant ut at vi skule følge veien tilbake over øya, isteden for å klatre i hagene til hyttefeltet.

Ikke så enkelt å fortsette langs vannkanten her.

Litt utsikt var det fra veien

Litt blåveis var det langs veien.