Stolpejakten startet på Helgelandsmoen

 Slike varme vårkvelder er det litt uvisst hva man skal kle på seg når man er på tur. Det er varmt når sola skinner, men plutselig så blåser det litt og brått går sola ned. Når man er på stolpejakt så er det liksom en plan bak. Man plukker flest mulig stolper og aller helst så lukker man ett kart. Problemet når vi var der var at en stolpe ikke var der. Flere som leitet og brått kom det to damer som hadde sett rester etter stolpen ved en krakk inne ved stikrysset. Jeg meldte den savnet, så kanskje den dukker opp igjen til neste tur runde på de trakter.

Når kartene i nærområdet er sluppet, så er årets første stolpejakt et faktum. Ingun og Sverre ble med ut på Helgelandsmoen for å sjekke området. Ingun hadde kun vært på Ringeriksbadet, men jeg har gått tur her tidligere. I fjor tok jeg 173 stolper, så jeg har et håp om 200 i år.

Om du ikke har vært på Helgelandsmoen så er det et område som det skjer mye i. Det er en nedlagt militærleir, så aktivitet har det vært der i mange år. Nå er det mye trening det går i, om det er folk eller hunder.

Før jeg plukket opp Ingun og Sverre så hadde jeg vært oppe i havna med Ronja. Hun trenger å trimme seg litt hun også. 

Det Hallingdalske Musceterchorps hadde siden 1819 eksersert på Tandbergmoen i Norderhov, men plassen ble etterhvert vurdert som trang og uegnet. Omorganiseringer i forbindelse med innføring av den nye hærordningen i 1887 aktualiserte et gammelt ønske om å samle det hallingdalske og det valdreske Musketerkorps. Etter rekognoseringer ble Stormoen ved Storelva sydvest for Norderhov kirke valgt. Området var egnet for realistiske øvelser i kompaniforband, og hadde en sentral plassering utenfor de aktuelle dalførene.

Helgelandsmoen er militærhistorisk interessant som et typisk eksempel på en ekserserplass fra siste halvdel av 1800-tallet, med en stor del av bebyggelsen fra leirens første tid bevart. Leirens opprinnelige funksjon innebar en samling av to eldre musketerkorps, senere benevnt bataljoner. Disse fikk egne brakker og senere egne kompanitun. Denne tidlige strukturen er fortsatt lesbar. Begge kompanitunene er bevart og står som selvstendige enheter. Store endringer og ombygginger har imidlertid redusert den antikvariske verdien for en del av bygningene.

På slutten av 1800-tallet var lengre øvelser og hensynet til hygieniske forhold årsak til at man begynte å sette opp enkle kjøkkenskur og brakker for menige soldater i stedet for forlegning i rene teltleire. Mannskapsbrakkene i de to tunene på Helgelandsmoen er av denne eldste typen som det er relativt få igjen av på landsbasis.

I Valdrestunet («Stormoen») har de eldste brakkene gjennomgått omfattende ombygging med hensyn til interiør og eksteriør, og har derfor mindre antikvarisk interesse. Det samme gjelder de fleste andre bygningene fra den eldste perioden i og rundt Valdrestunet. Det tidligere kornmagasinet utgjør her et unntak. Den er oppført i 1820, har høy grad av opprinnelighet, arkitektoniske kvaliteter og har også fra et kulturhistorisk synspunkt høy verneverdi.

På Helgelandsmoen knytter de største verneverdiene seg til den eldste perioden i leirens historie. Ut fra en samlet vurdering er bygningene i og rundt Hallingtunet inkludert i landsverneplanen. To av disse bygningene, en mannskapsbrakke og et magasin, er antikvarisk verdifulle. Sammen med den tidligere underoffisersmessen utgjør de et helhetlig miljø, mindre preget av nybygg og endringer, enn omgivelsene rundt det noe eldre Valdrestunet.

Det knytter seg også betydelig interesse til det særegne friluftskapellet som også er fra den tidlige leirperioden.Den ekstyske bygningsmassen utgjør i mindre grad et helhetlig miljø og i stor grad finnes tilsvarende bygninger bevart ved andre leire. Det ekstyske vanntårnet (0603) er imidlertid sjeldent. Vernet omfatter markerte bygninger og angitt område. Kapellet (inv.nr. 0074) er tidligere listeført som verneverdig. Bygningen er i god stand, men har i dag mindre antikvarisk interesse etter større ombygginger. Den administrative fredningen foreslås derfor opphevet.

Det gamle kornlageret som nå er blitt galleri som bare er åpent i helgene.

Jeg som håpet at denne også var gjort om til en bokkiosk som veldig mangeandre gamle telefonkiosker, men den gang ei.

Jeg har aldri vært inne der, kanskje det blir en tur i sommer bare for å ha gjort det liksom.

Jeg tror ikke alle plasseringene var like gjennomtenkte,

Vi gikk gangveien tilbake til bilen for å få med oss den siste stolpen ved avkjøringen til travebanen.

Status etter første dagen med stolpejakt 2022