Lørdagskveld under månen

 

I går så var det bare Varga som fikk skitur, siden hun aldri hadde vært med på skitur tidligere er det greit å ikke ha med Bella som egentlig ikke er så fornøyd med skiturer, Så da måtte jeg ut en tur til i kuldegradene før dagen var over. 

Etter skituren trengte jeg en dusj og middag før jeg hadde tenkt meg ut på tur igjen, så det begynte å mørkne. Jeg tok med meg hodelykta, om det skulle komme noen skyer foran månen før jeg rakk hjem.

Det ble en runde rundt hengebrua, ellers hadde det blitt en fram og tilbake tur. Da snur man fort når det var blitt såpass kald som der. Når vi passerte hengebrua beit det skikkelig i begge kinna.

Om du er regelmessig inne her for å lese eller se på bilder fra turer og annet jeg holder på med, ja så kjenner du vel igjen hele runden etterhvert.

Så om du ikke har gått der, så har du vel ikke en veldig overraskende tur om du hadde tatt runden. Det eneste som endrer seg er årstidenes innflytelse. Eller været...

Varga var ivrig i båndet, så det må nok jobbes litt med gå pent i bånd og trekke med sele. 

Det holder seg lyst overraskende lenge nå. Begynner ikke å særlig mørkt før klokka har passert 17, og med det månelyset som er nå har en god oversikt en time seinere også.

Sånne kvelder er til for å nytes, men må bare ha på seg nok varme klær, men ikke for mye så en blir svett.

På tur i skumring så dukker julestemningen opp igjen. Jeg ryddet bort julepynten etter skituren, så nå er det bare kjøkkengardinene som henger igjen. De får vi se når forsvinner, for jeg må jo stryke et nytt sett før jeg får hengt de opp.

Siste rest av solnedgangen i det fjerne.

Det så ut som noen hadde brukt freser på hengebrua. Jeg var litt usikker på om noen hadde måket den, men det fristet ikke å gjøre når det var så kaldt. Heldigvis slapp jeg det.

Jeg møtte ingen andre ute på tur på denne runden, de hadde sikkert vært på tur når det var solskinn tidligere på dagen.

Jeg er godt fornøyd med en del av bildene i går kveld. Det er pent da og helt uredigert.

Jeg trives godt med å bo på bygda, kunne gå tur på kvelden uten gatelys og kunne se stjernene.

Vi nærmer oss hjemme og temperaturen er ikke fult så bitende lenger.

Jeg liker all slags vær unntatt regnvær. Regnvær tror jeg aldri at jeg klarer å like.

Home sweet home

Godt å komme inn etter en slik tur.

Vargas første skitur

 

Etter snøen som kom kjørte de endelig opp skiløypa rundt Igletjern i går. Det var egentlig litt i kaldeste laget for en skitur. Når jeg dro hjemmefra var det -15 grader, men erfaringsmessig så blir en varm når en først kommer igang. 

Vi parkerte ved kirka og Varga protesterte ikke på noen verdens ting. Hun har aldri hatt på seg sele tidligere, hun har aldri vært med på bråket fra skiene og staver som er både over og ved siden av henne tidligere. Hva du har igjen for å legge ned jobben med valpen din og fortsette med mye forskjellig når de vokser til. Da er ingenting problemer av ukjente ting som introduseres.

Det gikk litt tid før hun skjønte at hun måtte gå foran meg og helst holde seg på ene siden av sporet. 

* *

Det ble mye hopp og sprett og surring med båndet de første kilometerne, men det ble stadig litt og litt bedre. 

Når vi kom opp på jordene ved Borgerud så skinte sola og det ble mildere med en gang.

Vi er heldige her som har ei skiløype i nærheten så man slipper å gå i kø på lysløypa på Sokna. Den runden fikk jeg litt opp i halsen når vi måtte ha med oss skier i gymmen. Jeg har ikke gått den runden på ski etter at jeg var ferdig på skolen der. Det holder å gå der på beina.

Veien fra Fonkebakken og innover var brøyta i full bredde og vel så det. Men de skal vel ha ut tømmeret som er hogget.

Jeg fikk litt nedsig da de hadde brøytet veien inn til Paulsevillaen også. Der var det knapt snøføre i det heletatt.

Vi var litt seint ute, for her pleier det å være sol. 

* *

Da vi kom opp på Igletjern tok vi igjen to andre som hadde med seg en flat coated retriever. Vi dannet baktropp, men de ville gjerne ha oss forbi i og med at vi hadde tatt dem igjen. Jeg prøvde å gå forbi. Passeringen gikk greit, men da mistet Varga lysta på å gå foran. Klart det hadde vært mye mer gøy å være der for å leike med den andre hunden. Etter noen hundre meter så spurte jeg om hun ikke kunne fortsette å gå foran oss, for Varga hadde aldri vært på skitur tidligere.

Da ble det stramt bånd igjen. Jeg sto og ventet litt for at de skulle få litt forsprang. Men vi tok de stadig igjen. Den flaten var nok ikke særlig interessert i å trekke, men bare være med på tur.

Det ble noen fotopauser på oss. Sola varmet noe, men man blir fort kald på beina når man står rolig.

Runden rundt Igletjern er passelig lengde og passelig kuppert. Ingen bratte bakker hverken opp eller ned.

Varga fordrev tiden med snøbading.

Med rim i håret og sola i fjeset så var det på tide å fortsette runden.

Om det blir mange skiturer i vinter, må jeg nok investere i noen sokker til henne om vi skal ta oss en tur på fjellet.

Jeg følte vi hadde ventet og suset lenge, men det tok ikke lange tiden før vi hadde tatt dem igjen ennå en gang.

Selen fra en tidligere hund passet veldig bra, Håper hun ikke vokser for mye til, så kan hun bruke den neste vinter også.

* *

Jeg sto lenge på toppen, for jeg veit denne bakken er forholdsvis lang. Trodde jeg ga dem tid til å reise seg opp igjen om de hadde falt. Men innen vi var nede på Flismoen, ja så var vi i hæla på dem igjen. 

Så når vi kom bort på veien hadde de stoppet og hadde bestemt seg for å stå der. Vi passerte dem og fulgte løypa tilbake mot kirka. Det gikk et stykke før Varga ikke forventet at de skulle komme etter oss.

Jeg nyter slike dager ute, man har jo vedovnen når man kommer hjem etter en varm dusj.

Fra Flismoen er det slakk nedover bakke helt til bilen.

Kosen med å gå på ski er ikke å beine fram i et voldsomt tempo, men å stoppe for å dokumentere øyeblikket. 

Så var det nok med kos og dokumentasjon synes Varga.

Runden er mellom 8 og 9 kilometer, så Varga hadde ikke så full fart på slutten. 

Nå var det over en måned siden jeg hadde brukt klokka mi, så den hadde nullstilt seg med både dato og tidsangivelse. Jeg får slå den av eller holde den ladet, for det var litt trøbbel å få den til å søke opp GPS signalet igjen. 

Ønsker dere alle ei god helg

Endelig ei ny uke som er over, ny helg står for døra og det er spådd knallsol i morgen. Det har gått 10 dager av det nye året, har det blitt som du hadde håpet på?

Jeg fikk se hvor mye månen lyste opp i kveld, så da ble det en liten tur bortover jordet for å få tatt noen bilder. En stund var det nesten som det var midt på dagen.

Stjerneklart med kun en halv måne. Tenk hvor lyst det blir når det blir fullmåne...

10-12 kuldegrader er levelig, men mildværet som er spådd kunne de godt droppet altså. På kveldene er det litt planlegging av hva jeg skal finne på den uka i juni som jeg tar ferie. I dag fikk jeg mail om at det var et stort arrangement  der så de leide kun ut rom i tre dager og ikke ei natt. Da får jeg justere litt på runden jeg har tenkt å ta.

To netter er i boks i Bremanger, så må jeg bare få til ei natt til før jeg er hjemme igjen. Det er ikke ofte det er så lyst om kvelden. Det var nesten så jeg tok en lang måneskinnstur, men det ble ikke noe av det. 

Det har blitt lite med lesing av andre blogger i det siste, men jeg har fulgt litt halvveis med. Men det frister ikke med så mye skjermtid, når en har vært iherdig på jobb. Revisor kommer på mandag, så da er det full innsats i noen dager, før det blir vanlig arbeidsdager og mengder igjen,

Jeg følger hundene ut på kvelden om mamma og pappa har lagt seg. Plutselig så bjeffer dem om de tror de ser noe. Da er det greit å slå ned på det med en gang. 

Ser det er noen som har lagt ut noen nordlysbilder fra fjellet, men her er det ikke antydning til det engagn. 

Jeg burde vel kanskje rydde bort jula i løpet av helga. Men det er litt hyggelig med nisser og røde gardiner synes jeg da. Jeg kan jo starte med nissene, så kan gardinene overleve ei uke til.

Det er litt stilig med bilder som er tatt på kvelden, for de fleste bildene som legges ut blir jo tatt i dagslys. Aller helst skal det vel være solskinn på bildene også, men jeg liker egentlig bilder som ikke så mange andre har tatt. 

Ulempen er at hundene blir litt sjaterte klumper. Øvelse gjør mester, så jeg får vel trene litt på det.

Det er vel egentlig ikke hundene som er problemet, men at de ikke står stille lenge nok for å få til et bra bilde.

Egentlig burde jeg vel finne senga, for jeg har tenkt meg på skitur i morgen.

Nyt helga og lag deg en aktiv opplevelse, lag deg et minne å se tilbake på. Det er få av livets dager som man husker, de fleste er en grå grøt av dager uten minner.