Gammalnorsk spælsau på nært hold

Når helgeværet viser seg med sol, da er det bare å ta med seg noen firbeinte pelsdotter og gå en runde i bygda.

Det er ikke så ofte jeg har med meg kamera når jeg bare skal gå rundt om hengebrua, men i helga hadde jeg planer om å ta bilde av sauene til naboen. På bygda er vi vel alle naboer så sant de er innen synsvidde?

Høsten begynner å komme sigende, et sikkert tegn er når nyperosene ikke er roser lenger, men store flotte nyper. Nypesyltetøy er noe av det beste syltetøyet jeg vet. Men det er ikke noe jeg lager selv. I alle fall ikke av nyper langs veien. Jeg husker når jeg var liten, da hadde mormor og bestefar et kjempenyperosekjærr midt på gårdsplassen. Da plukket vi nyper hver høst og laget syltetøy.

Til tross for at det ikke har vært kuldegrader så har høstfargene tittet fram langs veikanten.

Rognebærgele kan en jo også lage, men det synes jeg ikke er noe godt. De får fuglene kose seg med helt aleine.

Når jeg egentlig skulle ta bilde av sauene så var de ikke på jorden nede ved veien. Litt usikker på om jeg måtte helt opp på gårdsplassen for å få litt nærkontakt så ble det ikke noen bilder da. Men i helga hadde jeg funnet en strategisk rute langs jordekanten og opp til gjerdet der de gikk.

Jeg bandt hundene i noen busker så de ikke skulle skremme vekk sauene om de plutselig skulle begynne å bjeffe. Da hadde jo alt vært forgjeves. Sauene var litt skeptiske til å begynne med og jeg fikk ikke lurt dem så nærme at jeg fikk klappet dem. Spørs om de må bestikkes med mjøl for å få det til. Øvre Johnsrud gård kan du lese om her. De har saueskinn til salgs fant jeg ut og jeg må si de fristet skikkelig.

Denne var skikkelig flott,spørs om jeg må tinge på skinnet til denne når den engang skal slaktes. De har mange nyanser av alle farger i pelsen sin, mye lengre pels enn andre vanlige sauer. Gammalnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre.

Gammalnorsk spælsau stammer fra den gammelnorske sauen, som har gitt opphav til dagens spælsauraser. Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet. Den er etterkommer etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid.

Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende i Norge fram til 1600-1700-tallet. Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket generelt ble intensivert ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at disse sauene nesten ble utryddet.

Ved 1900 tallets begynnelse var det bare spredte rester igjen av de norske korthalesauene. I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av disse opprinnelige sauene. Den ene avlsstasjonen huset kystsau som ble grunnlaget for gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau.

De gikk litt rundt og studerte meg, spiste litt og holdt øye med meg når jeg gikk langs gjerdet.

En hadde lagt seg ned midt i maten så den bare kunne ligge å gomle som en skikkelig drøvtygger.

Denne fulgte etter meg et stykke, lurte vel på om jeg hadde noe godt i lommene mine. Men det hadde jeg ikke.

Minner litt om sjølveste Dovregubben! Barsk med skikkelige horn som pryder hodet.

Litt lenger bort var det en gjeng hvite damer.

På veien hjem gikk jeg opp til Gardhamartoppen og nedigjen veien så jeg ikke skulle gå i jorde kanten der jeg kom fra. Greit å få en liten runde ut av turen. Da kom jeg såpass høyt at jeg hadde god utsikt hjem.