Trivelig på landet

Når det er første dagen i elgjakta så er det greit å holde seg lags veien på tur. For de som ikke har jegere i familien så er DETTE en grei oversikt over hva som kan jaktes når.

Når jeg ikke går runden om hengebrua så går jeg ofte ut til Veme. Det er mye pent å gå forbi, ikke bare falleferdige hus, men også pyntede postkassestativ. Ekstra koselig om kvelden da det er lys i lykta.

Man har god sikt over til kjerka der den ligger litt oppe i lia. Jeg har ikke noe spesielt forhold til kirka. Meldte meg ut så raskt jeg kunne gjøre det selv og konfirmerte meg borgerlig. Møttes på halvveien og giftet oss i et kapell. Alle ungene er konfirmert i kjerka, men jeg har aldri vært der på en måte. Jeg har aldri skjønt ting som ikke henger helt på greip.

Når en kommer ut til Veme og kan krysse elva igjen, så går det kviger og kalver som har gått på Holleia i hele sommer. Jeg bandt hundene i en buske så jeg kunne komme meg bort til gjerdet og kanskje få kose litt med dem.

Det var ikke alle som var like interessert i kos, men et par stykker kunne ikke få nok kos.

Det er riktig så idyllisk der de går ved elva, så de har rikelig med vann når de måtte ønske det.

Noen fortsatte bare å spise, mens resten sto og kikket på meg.

Så var det ei som var litt mer nysgjerrig enn de andre. Når hun først hadde godkjent at jeg ikke var farlig, så stormet de andre fram for å få kos også.

Det er trivelig å bo på landet og ha slikt i nabolaget.

Noen fikk slett ikke nok og jeg kunne nok stått og klødd henne ennå. Snille store kloke øyne.

Når jeg snudde for å gå ned til veien igjen sto de bare og kikket etter meg. Håpet på at jeg skulle snu og komme tilbake for å klappe mer. Snart så er det innetid på dem og jeg må vente til våren før de kommer ut på jordet igjen.

Kua mi jeg takker deg er et verk av Peter Andreas Jensen som ble utgitt midt på 1800-tallet. Men "Kua mi jeg takker deg" er fremdeles i bruk, og er et populært bordvers i mange barnehager.

Kua mi, jeg takker deg

deilig melk du gir til meg.

Hver en dag jeg til mitt brød,

drikker melka di så søt.

Ikke ta de visene strå,

saftig gras du ete må!

Det gjør melken din så søt.

Her er engen frisk og bløt.

Her de vakre blomster står,

her den vesle bekken går;

her er mat ved kratt og sti.

Et nå godt, du kua mi.

På speiding etter elg, helt på egenhånd.

Så er det bare å sette kursen hjemover igjen.