Endelig frædda'n!

En mann hjelper en av sine kuer med å føde, da han plutselig oppdager at sin 4 år gamle sønn er vitne til det hele med store øyne. – Topp..., tenker mannen. Han er 4 år og jeg må forklare ham hele historien om blomsten og bien.  Men det er ingen grunn til å sette i gang og fortelle, jeg venter til han eventuelt spør meg, så vil jeg svare på det han måtte lure på, tenkte han. Når alt så var over gikk mannen bort til sønnen sin… – Ja vel sønn, har du noen spørsmål? Sønnen tenkte litt, og sa så: - Hvor fort løp den kalven når han traff kua?

Definitivt ingen store planer i helga. Merethe og Marius kommer hjem så jeg får prøve meg på butikken etter jobb i dag. Litt god mat må en ha og kjenner jeg Marius rett så vil han ha hjemmelaget pizza. Men det får bli i morgen, ellers blir det jo ikke mat før langt på kveld i dag. Hundene setter fortsatt stor pris på tresket jorde, men det har nå blitt noen runder oppe i havna først som regel før de får boltre seg på jordet.

Hemmeligheten ved å forbli ung ligger i å leve hederlig, spise langsomt og lyve om alderen.

En bonde fra en Trøndelags-bygd var i Trondheim for å gjøre innkjøp med en gammeldags handlevogn. Bonden trillet skranglekjerra nedover Prinsensgate da trikken kom rett bak. Trikkeføreren ringte med klokken for å få bonden og vognen bort fra skinnene, men mannen bare ruslet stille og rolig videre, uten å ense noen ting. Etter en stund synes trikkeføreren at dette ble vel mye trøndersk treghet, så han ropte av full hals:

– Kainn du itj ha dæ vækk fra trikkskjinnan, din grautbone!

Bonden snudde seg rolig, satte fra seg vognen og svarte:

– Jau da, men det e’ meir enn du kainn.

Da sønnen havnet i fengsel, var bonden skuffet. Det var mye jobb på gården, og han kunne sårt trengt en hjelpende hånd. De holdt kontakten ved å sende brev til hverandre, og bondens siste brev til sønnen låt som følger: Hei kjære sønn! Jeg savner deg og håper det går bra med deg. Her på gården sliter jeg. Jeg har fått vondt i ryggen og klarer ikke lenger å spa åkeren for å sette poteter. Jeg skulle ønske du var her så du kunne hjelpe meg. Noen dager senere, fikk bonden svar fra sønnen sin: Din idiot! Du vet godt at du ikke må grave i åkeren – det er der jeg har gravd ned alle våpnene og pengene fra bankranet!! Politiet leste gjennom brevet, og neste dag gravde de opp hele åkeren for å finne våpnene og ransutbytte – til ingen nytte. Jordet var bare fult av jord, og det var ikke spor etter hverken våpen eller penger. Et par dager senere fikk bonden enda et brev fra sønnen sin, hvor det stod følgende: Kjære pappa! Nå kan du plante potetene i åkeren din i den nyspadde åkeren. Det var det beste jeg kunne gjør for deg her fra fengselet.

Fire venner planla en campingtur i skogen. To dager før de skulle dra, satte kona til Steinar foten ned. Vennene hans var skuffet over at han ikke kunne dra, men de kunne jo ikke gjøre noe. To dager senere dro de til campingplassen og fant Steinar der med teltet oppslått, veden samlet, og mat på stormkjøkkenet. ”Jøss, hvor lenge har du vært her? Og hvordan kom du deg hit?”

”Jeg har vært her siden i går. I går kveld snek kona seg bak meg, holdt for øynene mine og spurte ”Gjett hvem?”. Jeg tok vekk hendene hennes og så at hun hadde på en gjennomsiktig nattkjole. Hun tok hånda mi og dro meg til soverommet, som var pyntet med roseblader og lys. På senga lå det håndjern og tau! Hun ba meg binde henne fast til sengen, så jeg gjorde det. Og så sa hun: ”Her er jeg. Gjør hva du vil. -Så her er jeg.”