Hva motiverer for å hjelpe andre?

En ørliten ekstra innsats kan være alt som trengs for å utgjøre en positiv forskjell i en annens liv. Hjelpsomme mennesker er lykkeligere enn de som nøyer seg med å ta hensyn til seg selv. Hjelp er godt for hjertet, bidrar positivt til stress mestring og demper depresjoner. Så når jeg kom over boka av filosof Øyvind Kvalnes om hva som motiverer oss til å hjelpe andre, på biblioteket... ja så ble den med hjem.

Hjelper vi fordi vi bryr oss om hvordan andre har det, eller er det fordi vi vil skaffe oss god samvittighet? Empati motiverer oss til å hjelpe andre. Hjelp kan også være forankret i plikt eller kjærlighet. Folk som utsetter seg selv for fare når de hjelper andre, blir ikke motivert av penger,

Innledningen var "gripende" med mange spørsmål som jeg forventet at boka utdypet svaret på. Den var på ingen måte belærende lagt opp. Men mye på mitt "nivå" når en lurer så spør man. 

Vi hjelper andre fordi det øker sjansen for å få hjelp selv. Vi hjelper folk som har hjulpet oss tidligere. Hjelpere kan inspirere andre til å gjøre en forskjell. Personlighet har lite å si for om vi hjelper andre eller ikke. For mye hjelp kan gjøre vondt verre. 

Jo flere som ser at andre trenger hjelp, desto mindre er sjansen for at noen hjelper. Det er enkelt å påvirke folk til å hjelpe. Sosiale medier kan aktivisere folk til å hjelpe.

Vi hjelper folk ut fra en vurdering om de fortjener det eller ikke.

Vi har en moralsk plikt til å utvide sirkelen av mennesker som vi stiller opp for og hjelper.

De sier ofte at en ikke skal dømme boken utfra omslaget... tror kanskje det går på at et elendig omslag ikke skal gjøre at du ikke plukker med deg denne boken for å lese den. Så boken Hjelp, hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre av Øyvind Kvalnes er vel kanskje en sånn bok... jeg endre i alle fall opp med å lese den som jeg har lest de fleste bøker de siste årene. Grundig til å begynne med, men ender opp med å skumme kapitler på slutten. Det beste med denne boka var innledningen, for å si det sånn. Den var gripende og hadde innlevelse, så ble det hele litt tja, vet ikke helt hva jeg skal kalle det jeg.

Apropos å hjelpe til, så har jeg pakket flere varer på jobben for å få litt variasjon. Neste uke er det tross alt månedsavslutning og nok å gjøre. Da har jeg ikke tid til pakking og ometikkering.

Denne gangen er det ikke tilskuddsfor til hest, men til grisunger.

Tubene kommer blanke og skal få etikett på seg.

De skal pakkes 12 stykker i en liten eske sammen med 12 tupper til enden av tubene.

Småeskene er flate, så de må settes sammen før en kan putte noe i dem.

Du får det raskt i fingrene når en skal brette og dytte og stappe.

Til slutt skal det en etikett på lokket så en vet hva som er inne i esken.

På tirsdag var det maurmiddel som skulle ha ny baksideetikett. Etikettene er på rull så det var realt, men først måtte eskene sprettes opp, boksene tas ut og få ny klistremerke før de skulle ned i samme esken igjen og tettes igjen.

Dette er ikke på vårt lager, men på et lager vi leier til slike produkter. Der er det mange som jobber med både lasting og lossing, da det er et lager i forbindelse med et transportfirma.

Kanskje jeg skulle søke meg en lager jobb for å få avveksling fra dataskjerm sju timer om dagen?