Jeg har orda mine i behold!

Sofaen gjør ingen frisk! Etter litt over et døgn som sofaslave etter operasjon "fjerning av skrue" så var første runde i havna gjennomført. Det gikk ikke fort, men jeg gikk hele runden. Uten krykker, krykker er for pingler. Jeg skal medgi at ankelen protesterte bitte litt på slutten av runden, men ellers så storkoste jeg meg. Det late liv har aldri vært helt min ting, for å si det sånn.

På torsdag tok jeg med meg Hailey og Ronja ned i fossen for at Hailey skulle få litt båndtrening og litt nye steder å forholde seg til.

Hun er veldig flink til å gå i bånd til å være så liten. Ronja leder ann, men Hailey går i sin egen verden og sjekker ut grøftekanten langs veien.

Gikk fint på kanten når vi gikk over broa for å krysse elva.

Så var det fritt fram langsmed elva oppover mot toppen av fossen.

Det er ikke fult så mye vann i elva lenger, så nå går det ann å være der uten å bli tatt av strømmen.

Jeg hoppet over og Hailey kom etter helt uoppfordret.

Hun imponerer stadig, så nå er det bare å skynde seg langsomt videre i utviklingen hennes.

I morgen skal jeg prøve meg på jobb, jeg må bare teste om jeg klarer å kjøre selv eller om jeg må ha taxi. Etter en runde i havna med hundene i dag også, så tror jeg nok jeg skal være rimelig kjørbar selv. Runden gikk ikke raskt i dag heller, men jeg synes den gikk bedre enn i går. Ingen protester fra ankelen under veis heller. Ikke var det vondt når jeg var ferdig med runden heller, så nå går alt framover. 

Om jeg ikke er for sliten i beinet etter jobb i morgen så har jeg tenkt meg ned i elva med dem. Må jo finne på noe som er litt lenger enn runden i havna, men fremdeles i rimelig nærhet til å komme seg hjem om enn må. På onsdag tror jeg at jeg og Hailey tar siste kvelden som er på valpekurset. Om vi ikke gjør så mye så blir det sosialisering for henne i det minste. 

På onsdag har Ronja time klokka ni for å fjerne stingene og slippe unna skjermen. Det skal bli godt for flere enn henne, for å si det sånn.

Hailey ble svært så freidig etter hvert i elva, hun utforsket både det ene og det andre på egenhånd.

Men det blir nok neste sommer før hun svømmer på egenhånd tror jeg. Men vassing er helt topp, da løper hun så vannet skvetter til alle kanter.

Apropos vann, så skal jeg ta meg en etterlengtet dusj etterpå. Er på tide å skifte på såret, så da er det ikke så farlig om plasteret blir litt vått. Nå er det polstret med vattpute og bandasje utenpå, akkurat det tror jeg at jeg skal fortsette med. Det er rimelig ømt fortsatt, så da er det greit å ha litt støtdemping litt til. 

Vann må man ha når man er ute på tur.

Så var det på tide å gå videre på runden vår.

Vi gikk opp til riksveien for å få litt biltrening. Hun er skeptisk til både små og store biler, så det er bra. Da passer hun seg om det er noen som kommer kjørende forbi hjemme.

Vi sto litt og kiket på trafikken.

Før vi gikk hjemover igjen langs veien denne gangen.

Nedover mot brua der vi tok av veien når vi fikk oppover.

Fortsatt veldig flinke til å gå på kanten av veien.