Raseseminar (del2)

Keplerstjernen eller Fredsstjernen er en 45 meter høy kunstinstallasjon ved Oslo Lufthavn, utformet av kunstneren Vebjørn Sand. 

En liten cachetur ble det før vi gikk igang med dagens foredragsholdere. For min del var dagens temaer mer interessante enn gårsdagens. Rasenes utvikling og funksjonallitet er "gammelt nytt", for har lest endel om de forskjellige da jeg skulle skaffe meg hund. DNA-testing gjennomgikk Frode fra veterinærhøyskolen på seminaret jeg var på i Kolbotn for en liten stund siden.

Dagen i dag startet med advokat Brit Haarklou Mathisen, hun gjennomgikk kjøpekontrakter og forsikring. Det var mye interessant og endel nytt. Kjøpekontrakten er faktisk mye mer verdt enn det det går "rykter om" i diverse fora. Skriv en bra kontrakt og du er sikret på de aller fleste områdene. Det jobbes for å få hund ut av kjøps og forbrukerkjøps lovene. 

Oppdretter kan fraskrive seg ansvar for mangler som en ikke kjenner til. Viktig å få med at "hunden selges som den er". Avtale at det ikke finnes noen reklamasjoner. Reklamasjonstiden er ellers 2 måneder. Etter den tiden er kravet tapt. Kjøkkenoppdrett er også næringsvirksomhet dersom det gir overskudd på sikt. Oppdretter som kjøper valp er ikke alltid å anses som forbrukerkjøp. Hundeoppdrett over en viss størrelse anses ikke som hobbyvirksomhet lenger. Det har ikke noe å si om en har registrert kennelnavn. Om du driver aktiv markedsføring på hjemmesiden er du næringsdrivende.

Typiske mangler ved kjøp: Bittfeil, testikkelmangel, AD/HD, alt dette bør reguleres i kontrakten som valpekjøper bør få til gjennomsyn før valpen skal hentes. Avvik ved eksteriør danner ikke grunnlag for mangelskrav. Om du setter et kull på tispa de er du oppdretter, dette gjelder også for blandingshunder.

Aktuelle sanksjonerer prisavslag, erstatning, heving av kjøpet og omlevering. Om erstatning kreves ansvarsgrunnlag. Heving av kjøpet krever vesentlig kontraktsbrudd. NKKs kontrakt er en alt for generell kontrakt om du ikke har egne tilføyelser. Forbrukerrådets kontrakt er ikke egnet i det hele tatt. 

NKKs standardkontrakt skal i tillegg inneholde at hunden selges som den er, røntging av AD/HD, angivelse av beløpsgrense ved f.eks bittfeil, testikkelmangel osv. Da blir det ingen diskusjon i etterkant. Ved forvertavtaler er NKKs forvertavtale. Problemet er at valpen er "løsøre" dvs at den som har den i hånden har eiendomsretten til den og kan selge den videre til en "godtroende" ny valpekjøper uten at oppdretter har noe rett til å hente tilbake sin valp som oppdretter er eier til i Dogweb. 

Tvisteløsninger er Forbrukertvistutvalget, konfliktrådet eller rettsapparatet. Forliksrådet liker ofte 1/2. Domstolsapparatet har ingen lovpraksis med dommer som er lagret hos Lovdata. Forsikringsdelen ble konkludert at hver enkelt egentlig måtte finne ut hva som passer den enkelte.

Etterpå kom Kristin Halle for å snakke om kroppsholdning på hund. 

Fronten skal dempe landingen ved hopp, ved vanlig stillestående bærer fronten 60% av hundens tyngde. En dårlig front gir dårlige bevegelser. Hundens bakpart er hundens motor, ved skader eller en dårlig bakpart forplanter det seg oppover i ryggen. Lengden på bekkenet avgjør hvor bredt låret blir. Overlinjen skal være rett, for det er der krefter forfra og bakfra møtes. Bevegelser har innvirkning på hvordan hodet holdes og hvordan overlinjen holder seg. Plassering av poter i forhold til snute og haletipp, samt krysningspunkt.

Etter lunsj kom Magnus Rørvik som er avleser hos NKK. Først snakket han om AD avlesning. Det er god oppslutning om avlsprogram, kvalitets kontroll av avleserne. De fleste oppdretterne er dyktige med gode sunne holdninger. Han kom med en stor oppfordring om at dersom det skulle importeres så måtte vi se i Norden. Derimot så skulle vi eksportere! I norden møttes avleserne to ganger i året for å avlese samme bilder slik at Norden får en lik holdning til de samme bildene. 

Albuen kan kun strekkes og bøyes. Hofteleddet kan bøyes i flere retninger. AD kan utvikles over tid da en kun ser etter sekundære forandringer. Voksesmerter hos hund er ikke reelt, da søker du en annen veterinær!

Om hunden har en potensiell diagnose, gir NKK gratis avlesning av bildene og registrering av resultatet, dersom hunden er under registreringsalder. Ved re-røntging ser de på tidligere bilder. 

Nederst er en frisk albue, øverst er en albue med AD diagnose.

AD 3

HD bedømmer man subluxsjon og mistilpassning mellom lårbeinet og hofteskåla. AD bedømmer man sekundære forandringers størrelse. Man vurderer også formen på prococoronoideus. Er den slitt så er det automatisk grad 3.

Vi har som regel ingen mulighet til å differensiere mellom AD og påleiringer etter skader i albuen. Ny teknologi gir bedre bilder og dermed strengere bedømming. Sett kreftene inn der det er problemer, en trenger ikke røntge noe som ikke er et problem. Noen dyr må faktisk være avlsdyr.

Etter en spørsmålsrunde så hadde han et innlegg om HD avlesning også.

Perfekte hofter. Kravet er minst 1/2 av hoftebeinet skal være inne i hofteskålen.

 

Sterk grad HD. Hofteskåla er normal, men lårbeinet er langt ute. Muskelmassen kan holde en dårlig hofte på plass. Så med mye muskler på rett plass så får du ingen avleiringer.

De fleste fungerer veldig godt selv med D&E diagnose. Ved flatt bekken vil ikke forskjellen bli så stor. 

Re-røntging kan gi en klinisk fri hofte, men du får ikke en genetisk bedre hofte. Riktig tidspunkt for røntgen er 1- 1 1/2 år. Ikke noe problem å røntge løpske tisper da østrogen ikke har noen innvirkning på bindevev. Det er ingen som kan "dra på" en hund HD. Normale hofter på en rase er ikke nødvendigvis lik på en annen rase.

Raseseminar (del 1)

Dagen startet med rasestandarder og utvikling av retrieverrasene, med Filip Jonsson. Oppdrettere lager hunder som dommerne vil ha. Rasene er avlet fram på grunn av de egenskapene de har, hva menneskene har behov for. En rasestandard skal beskrive et utseende som er funksjonelt i henhold til egenskapene rasen har.

Like vinklinger foran og bak for å få funksjonelle bevegelser. Frambeinet skal settes ned ved snutetippen, bakbeinet skal strekkes bak til haletippen, og de to beina under hunden skal ikke krysse hverandre. Gale vinkler gir slitasjeskader og overbelastning og kompensasjon skader. Om dommeren dømmer utenfor standarden, så kan dommerkritikken påklages. Når en hund skal dømmes så må dommeren stole på hendene og ikke på det øyet ser. Og hverken dommere eller oppdrettere må noengang ha kompromiss med temperamentet til en hund. 

Chesapeake - funksjonell pels for hardt vær og jakt i kummerlige forhold. To tær skal være lengre enn de andre for å bedre svømmeegenskapene. De skal også ha oljete pels og tett underull.

Flat cocated - Raskhet, intensitet og eleganse. Skandinavia har verdens beste flater. Det er en seint utviklet rase. 

Golden - Symmetrisk og vel balansert, flytende bevegelser. Fargen er helt uvesentlig så sant hunden holder seg til standarden. 

Labrador - En av verdens mest populære rase. Den skal ha god substans, tydelig kjønns preg. Pelsen skal være tett og dobbel.

Toller - Den yngste og minste av rasene. Det er stor variasjon, da det egentlig er to raser som har blitt en. En innenlands apportør og en vann apportør. Den skal lokke til seg fugler så eier får skutt dem, før tolleren skal hente dem etterpå. Høy hale.

Curly - Den eldste og største av rasene. Elegant og veldig lik en flat i bevegelsene. Den har ikke underull. Dekkpelsen skal være skruformet slik at vannet skrus ut av pelsen når den rister seg. Dermed tørker den raskt.

DNA-tester med Kristin Prestrud, veterinærkonsulent hos NKK.  

Hva skal vi teste for og hvordan skal vi bruke resultatene? Enkel genetikk - arvestoff DNA. Mutasjoner - feilvarianter av arvestoffet. Recessive sykdomsgener og dominante sykdomsgener. Mer kompliserte nedarvinger og multi testinger. Dominant og kjønnsbundet. Vi har mutasjons spesifikke tester og markørtester (grensesekvens). Mutasjoner er ofte recissive. De trenger ikke være negative. Det er en ny variant, noen blir sykdoms variasjoner.

DNA tester påviser en gensekvens. Resultatet blir FRI-BÆRER-AFFISERT. Tester er spesifikke for hver rase og sykdom, ikke nødvendigvis at samme genet påvirker samme sykdom på to forskjellige raser. DNA tester for øyesykdommer erstatter ikke øynelysing. Testen må være relevant for avlsarbeidet og resultatene må kvalitetssikres. Er prøvene tatt av riktig hund? Påviser testene det laboratoriet sier? Søknad om sentral registrering av resultatene må komme fra raseklubbens hovedstyre. Det er viktig at det testet fordi det er et problem, ikke fordi det finnes en test.

Det er raseklubben som bestemmer om det skal være kjent DNA status. Ved krav så må en i kombinasjonen være fri for å sikre at valpene ikke blir syke. Bruk bærere med fornuft, reduser forekomsten på sikt. Arvegangen må være kjent. Kvalitetssikre rutiner. Retningslinjene for DNA testing ligger på NKK.NO 

Gen-tester kan tas av valper som er chippet. NKK innfører ikke noe annet enn det raseklubben søker om. Ved bruk av bærere må vi være ærlige å se at den er så bra at den oppveier bærerstatusen. Om vi tester for sykdom med kompleks nedarving, får vi risikotester. Det er felles strategi for DNA testing i de nordiske landene. Hele hunden og rasens situasjon må sees i sammenheng. Bruk spesifikke tester isteden for multitester. 

Begrensninger

Denne dag skal det ikke arbeides med noe som går rundt, som rokkehjul eller lignende.

Stavkirker

De tidligste påviste sporene viser at det ble bygd kirker og anlagt kirkegårder her i landet muligens allerede på 900-tallet, og det er trolig bare spørsmål om tid og forskning før bildet kan fylles ut ytterligere. Trekirker har vært svært vanlig i store deler av Europa i middelalderen. Om lag 500 kjennes fra skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Spor av en rekke tidlige trekirker fra 1000-tallet er funnet i Danmark og Sverige. Noen av disse ser ut til å ha vært fundamentert oppå bakken. I Lund i Skåne er en av disse datert til 1049-50, mens stavkirkefundamenter i Jelling er datert til omkring 1070 (sjekkes).

Det er funnet om lag 25 tidlige trekirker – såkalte stolpekirker – ved arkeologiske undersøkelser her i landet de siste femti årene.i De fleste av dem er datert til omkring midten av 1000-tallet og senere, men i Åseral i Vest-Agder, er en s.k. stolpekirke datert så sent som til 1200-tallet.

De fleste sporene av tidlige trekirker er funnet under eksisterende middelalderkirker. I Kaupanger er det påvist to tidligere kirker, På Urnes er det påvist tre. Materialer fra den eldste av disse er gjenbrukt i dagens stavkirke, bla. nordportalen, gavlfelt i skipet og utskårne veggplanker. Her er den ytterste påviste årringen datert til vinteren 1069/70. Tidligere enn dette kan ikke kirken være bygget. Den var reist som en ordinær stavkonstruksjon på fundamenter oppå bakken, og hadde enkelt rektangulært skip og et mindre rekstangulært eller kvadratisk kor. Dette er hittil det eldste kirkebygget i Norge hvor vi kjenner hovedtrekkene.

Ved midten av 1300-tallet fantes, forsiktig anslått, om lag 1300 kirker, hvorav ca 300 i stein. Resten var trekirker og trolig for det meste stavkirker. Flere av de kjente eller bevarte stavkirkene har erstattet tidligere kirker på stedet, enten stavkirker eller stolpekirker. Både Kaupanger, Nes i Hallingdal og Urnes har uomtvistelig hatt mer enn én forgjengere. Det innebærer at det samlete antallet trekirker bygd i løpet av middelalderen kan ha vært over 2000, det dobbelte av antallet kjente kirkesteder omkring 1350, om ikke enda høyere.

Stav er i gammelnorsk betegnelsen for stolpe. I norsk terminologi brukes ordet om de loddrette stolpene i stavbyggets rammeverk, mens det på dansk og svensk siktes til de stående veggplankene, jf tønnestaver. Betegnelsen stav, stavbygg og stavkirke brukes av mange fagfolk kun på konstruksjoner med gjennomgående veggsvill, dvs. der hele den nedre delen av rammeverket – alle konstruktive ledd – er lagt på fundament over bakken. Om jordgravde eller delvis jordgravde bygninger brukes tilsvarende betegnelsen stolpe-. Andre forskere kan bruke betegnelsene mindre strikt, eller mindre presist om en vil.

Stavbygget er i prinsippet et rammebygg av vertikale og horisontale bærende elementer. Veggsvillene er plassert på en tørrmurt steinfylling som løfter dem klar av bakken. Hjørnestavene er enten tappet over veggsvillene, eller har dem innfelt. Stavkonstruksjonens øvre ramme består av stavlegjene som hviler i utsparte spor i hjørnestavenes toppende. Veggflatene består av vertikale planker, tiler, tappet inn i et spor, en not, i stavlegjer og veggsviller. Plankene er føyd sammen med not og fjær.

Denne rammekonstruksjonen er stavverket i sin enkleste form, en selvbærende rammekonstruksjon i tre som er løftet klar av bakken. Stavkirken fra Haltdalen, nå på Sverresborg, Sør-Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, består av to slike rammemoduler med ulik størrelse, bygget sammen som skip og kor. Som bygningsvolumer tilsvarer dette den vanligste soknekirkeformen i stein, med et større rektangulært skip og et mindre og lavere rektangulært eller kvadratisk kor, begge med bratt saltak. Portalene er veggplanker med varierende dekor, i prinsippet med en utsparing i vangene for en overligger, enten med stående eller liggende overstykker.

Noen av de bevarte eller oppmålte enkle stavkirkene har også grunnstokker, et underste rammeverk som veggsvillene hvilte på. Grunnstokkene kan være lagt ut som en ramme med krysningspunkter noe innenfor hjørnene, og bladet sammen på halv ved.

De fleste bevarte middelalderske takverk i stavkirkene er åpne takstoler. De er kledd utvendig med stående eller liggende bord, og i våre dager vanligvis tekket med takspon. Slike takstoler består av sperrer, hanebjelker og åser i varierende utforming. En del stavkirker har også forsterket stavlegjene mot sidetrykk, enten på tvers med innfelte beter, eller på langs med en såkalt raftestokk festet på innsiden av langveggenes stavlegjer. Også andre takkonstruksjoner var i bruk, trolig også løsninger som ikke er kjent eller dokumentert i dag.

De bevarte stavkirkene grupperes vanligvis i typer etter konstruktive kjennetegn. Blant de enkle stavkirkene regnes blant annet Haltdalen (se ill.), kjennetegnet av sine to rektangulære bygningsvolumer med loddrette vegger og saltak.

Den såkalte ”Møretypen” har en liknende enkel konstruksjon, men har i tillegg mellomstaver i veggene som i overkant er bundet sammen av tverrgående bjelker – beter – som binder dem sammen parvis. Konstruksjonen vitner om at bygningene fra begynnelsen av trolig har hatt innvendig himling. Konstruksjonen har mye til felles med grindbygget. Mørekirkene kjennetegnes også ved utvendige støtter – skorder – som korresponderer med veggenes mellomstaver. Det er uvisst om dette er et opprinnelig trekk. Navnet har typen fått fordi de tre eneste bevarte kirkene med denne konstruksjonen finnes på Møre og Romsdal, men typen kjennes også fra tegninger og beskrivelser fra 17- og 1800-tallet fra store deler av kyst-Norge.

En tredje type er de såkalte ”midtmastkirkene” med en kraftig sentral midtmast som går fra skipets grunnstokk til mønet. Midtmasten er bundet av mot veggenes stavlegjer med bindebjelker, og med ulike forbindelser til kirkens øvrige takverk for å bære vekten av takrytter og klokker.

Stavkirkene med høyt midtrom er den mest kjente typen, som stavkirkene i Borgund, Hopperstad, Urnes mfl.. Bygningsprinsippet er det samme som i de enkle stavkirkene, men de har dessuten frittstående staver – midtromsstaver – som er tappet ned i grunnstokkene. Midtromsstavene står fritt i kirkerommet og deler det i et forhøyet midtrom og et slags galleri, en lavere omgang rundt midtrommet på alle fire sider. Omgangsveggens tak har sperrer som er festet i midtrommets stavlegje. Sperrene er også en del av midtrommets avstivning sammen med strebebjelker mellom stavene og omgangsveggenes stavlegjer. Omgangsveggenes sviller rir over grunnstokkenes ytterende. Over midtrommet hviler takstolene som er felt ned i midtrommets øverste stavlegje. Bruk av bueknær, laget av emner fra overgangen mellom rot og trestamme forsterker hjørneforbindelsene vannrett og loddrett.

Tilsvarende løsninger er også brukt der koret har forhøyet midtrom, men den individuelle løsningen kirkene i mellom varierer. Det forhøyete midtrommet gir disse kirkene deres karakteristiske profil med tak over tak, et bilde de fleste forbinder med den typiske stavkirke. For kirkene med svalgang blir silhuetten med de mange avtrappende takflatene ytterligere forsterket.

Andre typer: Noen av de bevarte stavkirkene passer ikke med en slik klart definert typedeling. Trolig har det også eksistert andre stavkirkeløsninger enn de bevarte. Kirkeregnskaper fra 16- og 1700-tallet beskriver stavkirker som nå har forsvunnet, og som var svært ulike dem vi kjenner i dag.

Så ble det avisa

Bautahaugen i Hedalen

Bautahaugen samlinger ble grunnlagt i 1902 med formål å være et samlingssted for bygda. Dette var i en tid med sterk trang til å bli et fritt land ettersom Norge fortsatt var i union med Sverige. 

Her ble det fra første stund, som del i frihetsprosessen, holdt stevner og arrangementer av ulike slag. Et lite område som bestod av selve haugen, ble gitt av daværende eiere av Nordre Brager. 

Det ble reist en minnestein over avdøde hedøler som var med i krigen under Slesvig Holstein i 1808–1814.

Planlegging er alfa&omega

Jeg vet ikke helt, men geocaching medfører stort sett at en ikke rekker alt en har planlagt. Til tross for veldig god planlegging i forkant. Dagens runde med Åse hadde ett mål, det var kraftverket på vei til Hedalen! 

Vi møttes på Hensmoen for samkjøring, og plukket med oss noen som lå lagelig til langs veien oppover. For min del endte dagen med 26 funn  og en mystery, og ikke en eneste en som vi ikke fant. Det tror jeg er første gangen at vi ikke ikke har funnet noen når vi har hatt en såpass lang runde. Mounty og Ronja ble med på tur, for med litt ruskevær så har de godt av å lee seg litt i løpet av dagen. 

Ådalen, Hedalen, Bang, Reinli, Aurdal og så E16 hjemover ga oss mange nye funn og et par av dem var virkelig forseggjorte og absolutt verdt å finne.

Kraftverket ved Urula var dagens mål. I loggene står det gode koordinater, og glatt underlag en må passe seg for i cachebeskrivelsen... de små grå fikk litt å jobbe med en stund. Det tok ikke så lang tid før vi fikk lokalisert cachen, men problemet oppsto når vi skulle få tak i den for signering. 

Vi hadde vel løpt ut og inn av dette bygget noen ganger før vi så noe som ikke stemte på innsiden og utsiden av veggen. Da måtte vi sjekke og jammen var det ikke cachen! Vi hadde tatt med gardintrappa fra bilen, men det var litt kjekt med lommelykt for å sikte riktig. Da er det jammen greit å ha med en sykepleier som kan ta hånd om sikkerheten til en annen stakkar som ble sendt ut på oppdrag. For å gjøre en lang historie kort så var vi adskillig mer skitne begge to da vi dro derfra enn da vi kom. Og det var absolutt nødvendig.

Nydelig natur i Hedalen og med fangst på dagens hovedmål, var resten av turen bare bonus.

Vi fikk godkjent en ny Earthcache på dagens runde og ikke minst sett mange nydelige stavkirker. Det er jo sånn kirker skal se ut, ikke som sånne moderne x-games hopp som det blir i Hønefoss.

Høstfargene hadde kommet for fult og vi slapp snø på de to "fjellovergangene" vi forserte.

Mektig natur i Ådalen

Det er nok mange steder en ikke hadde tatt seg en gåtur om det ikke var for at det kunne finnes en liten plastboks på et litt uframkommelig sted...

Lettere oppgitt

Tessy

Om en snur ryggen til Mounty i to sekunder er han borte! Nå er løpetiden hos nabohunden tilnærmet over, men det ser ikke ut som Mounty bryr seg døyten om det. Nei området må sjekkes av likevel. En jakthund holder seg mer ved veggene enn det han har gjort siste ukene. 

Etter en litt stillere uke enn vanlig så er det godt for jentene å strekke skikkelig på beina. Da er det kjekt å ha grustaket så sende dem opp og ned i. Ikke like kjekt å ha dem inn etterpå, men de fikk være nede til de tørket og det verste av grusen hadde samlet seg på golvet og ikke i pelsen lenger.

Hæ, skal jeg komme ned ennå en gang?

Lady

Klok gammel dame, som har roet seg forholdsvis mye bare siden i sommer.  Må si jeg har en litt uggen magefølelse på at noe kan være galt. Når en sprettball med ADHD tilstand synes det er greit å tilbringe ettermiddagen i sofaen... for hun er jo bare åtte og ethalvt år, så hun er egentlig ikke gammel. 

Så lenge det er liv, er det håp...

Januarvær

Hvis denne dagen er stormfull, blir januar mild

Søndagstur

Når en kommer til Søndre park så skulle en neimen ikke tru at det er midt i oktober. Rosene står i full blomst og jammen er det ikke plenty av knupper på dem også. Nå vår i møte kanskje?

Badetemperaturen ble ikke sjekket for en gangs skyld og Mounty syntes jeg var skikkelig kip. Jeg hadde trodd det hadde vært mer høstfarger i parken og ved stien langs elva, men jeg må nok vente ennå litt på det. Hadde tenkt å ta noen bilder av hundene med skikkelig høstfarger og mye løv på bakken. Må nok følge med framover så ikke parkvesenet blåser de bort før jeg rekker å ta noe bilde. Det gjorde de i fjor.

Noen få kvister fant vi da som var skikkelig røde. Møtte noen undelige folk også, kan ikke skjønne at de synes flexibånd er en lur ide... Ikke har de vett på å dra til seg bikkja si heller, flexibåndknute rundt meg og mine hunder er jeg ikke interessert i i det hele tatt. Noen ganger roper jeg til dem at de må dra til seg bikkja si så den ikke blir biti. Det funker bra når jeg har med andre enn Ronja. Den skal jo bare leike får jeg til svar, nei mine skal ikke leike med hunder til dumme folk, 

Men derimot om de kan te seg med bikkja si så kan jeg både stoppe for en prat og la hundene få både hilse og leike litt. I morgen er det ny arbeidsdag og en rolig uke forhåpentligvis. Da blir det tid til litt rydding og avstemminger som ikke er så nødvendige i forbindelse med månedsavslutningen. Hadde egentlig tenkt å cache litt på vei hjem fra Gardermoen i dag, men det ble med tanken. Skal jo på cachetur på onsdag med Åse, så får jeg se om jeg får plassert ut noen flere cacher til adventskalenderen min. Har jo vel en måned igjen, men tiden går utrolig fort når en har en tidsfrist. Må få på noen vinterdekk snart også, plutselig en morgen så er det snø på bakken når jeg skal på jobb.

Så var det på tide å finne bilen, så vi kunne ta en luftetur med de tre som var igjen hjemme hos Patran. Etter det så har det vært en fryktelig rolig ettermiddag i regnvær. Småfuglene har fått påfyll i huset sitt og litt annet på et par spikre. Da koser nok de seg også noen dager før det blir tomt hos dem.

Ha en flott ny uke!

Tacopizza og sofakos

Helg og ikke helt i form så blir det ikke de store aktivitetene her nå i helga. Men har man hunder så må man være litt aktiv i det minste.

Da er det kjekt å ta en liten runde oppe i skauen så hundene får løpt fra seg litt.

I morgen skal jeg kjøre Leif tilbake til Gardermoen, så får håpe at formen er litt bedre til jeg skal på jobb igjen på mandag. 

Flatene fikk en runde om hengebrua på formiddagen, men siden Malin ikke orker så mye lenger er det greit følge med Ronja oppe i skauen. Da kan den ene tusle med meg og den andre ha full fart fram og tilbake.

Nede på jordet så er det mange spennende lukter fra rådyrene som pleier å ta seg en runde hver morgen. Da er det jo klart at begge to iherdig prøver å finne ut hvor de har gått.

Malin er sikker på at de har gått ned i skauen.

Ha en flott helg!

Første vinterdag

Vinternatt eller Vinterdag. Denne dagen spår vinterværet. Snøen kan for alvor forventes.

Er det godt vær i dag, blir vinteren bra. Er vinteren kald, blir det mye snø om vinteren.

Blir himmelen grønnaktig, vil frosten ta til.

Var dagen varm og klar og det kom nattefrost, kom det gjerne regn før tre dager hadde gått.

Begynner vinterdagen med storm, blir det en stormfull vinter.

Kommer snøen allerede vinterdag, blir det sen vår. Men tar det lang tid innen snøen kommer, blir det tidlig vår.

Så meget snø det faller om vinteren, så meget regn skal det komme om sommeren.

Blir det lite snø før jul, blir våren tørr.

Store snøskavler om vinteren varsler om stor kornavling for bonden.

Etter en mild vinter blir det derimot en kald vår og sommer.

Første dag i det nordlige vinterhalvåret. I kirkekalenderen er dagen viet minnet om pave Calixtus 1. Primstavmerket er oftest en vott, som enkelte har ment var en pavehanske. Viktig merkedag for vinterværet; ble i Verdal kalt vinterspåmannen. Over hele landet ble det sagt at som været var vinternatten, kom vinterværet til å bli. Vinternatt var en av de mest alminnelige flyttedagene for tjenestefolk på landet, og fra da av skulle hestene ha dombjeller på.

Primstaven har to sider, og den 14. oktober skal primstaven snus fra sommersiden til vintersiden. Symbolet for merkedagen er, ganske passende, en vott. Men om det blir bruk for votter allerede nå, gjenstår å se. «Som vinterdagens vær er, skal vinteren bli,» ble det sagt. Så kom deg ut, gå en tur, og finn ut hvordan den kommende vinteren blir!

Godt vær gir en god vinter, der den første snøen kommer sent

Kaldt vær gir mye snø denne vinteren

Grønnaktig himmel betyr at frosten snart vil komme

Om det er varmt og klar himmel, med frost om natten, blir det regn før tre dager er omme.

Primstaven er basert på den katolske kirkekalenderen, og 14. oktober markerte gravleggingen av pave, og senere helgen, Calixtus’. Hanske/vottesymbolet på kalenderen var en del av det geistlige antrekket med lue og stav. Senere, da reformasjonen kom, ble gamle helgener glemt i Norge, og symbolet fikk ny betydning.

En annen grunn til at vi markerer den første vinterdagen her i Norge, kan ha vært en norrøn tradisjon: De hadde et blot (en hedensk offerfest) i forbindelse med overgangen til vinterhalvåret, og et av navnene på tradisjonen var, kanskje ikke så overraskende, vinterdag. Den ble som regel feiret 28 dager etter høstjevndøgn, men nå feirer vi vinterdagen hvert år på den 14. oktober. Vinterdagen var normalt flyttedag for tjenestefolk på landet. Frem til første verdenskrig ble ordningen praktisert: 14 oktober og 14 april (sommermål), var de eneste dagene (!) det var lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Man måtte planlegge godt i gamledager, med andre ord! Fra vinterdagen skulle hesten også ha bjelle på.

Gormánuður (Slaktemåned) - Fra 14. Oktober til 13. November.
Gormánuður, den første vintermåneden, er begynnelsen på det norrøne vinterhalvåret. 14. oktober er første vinterdag, på primstaven er dagen oftest markert med en vott og på denne dagen skal årets første offerfest - vinterblotet holdes. Dette blotet var viet fruktbarhetsguden Frøy (Gro Steinsland, Eros og død i norrøne myter). Da var høstens grøde i hus. I følge Víga-Glúms saga ble det holdt díseblot ved vetrnætr (vinternetter) - perioden rundt 14.okt. En ønsket da vinteren velkommen og blotet for et godt år.