Raseseminar (del 1)

Dagen startet med rasestandarder og utvikling av retrieverrasene, med Filip Jonsson. Oppdrettere lager hunder som dommerne vil ha. Rasene er avlet fram på grunn av de egenskapene de har, hva menneskene har behov for. En rasestandard skal beskrive et utseende som er funksjonelt i henhold til egenskapene rasen har.

Like vinklinger foran og bak for å få funksjonelle bevegelser. Frambeinet skal settes ned ved snutetippen, bakbeinet skal strekkes bak til haletippen, og de to beina under hunden skal ikke krysse hverandre. Gale vinkler gir slitasjeskader og overbelastning og kompensasjon skader. Om dommeren dømmer utenfor standarden, så kan dommerkritikken påklages. Når en hund skal dømmes så må dommeren stole på hendene og ikke på det øyet ser. Og hverken dommere eller oppdrettere må noengang ha kompromiss med temperamentet til en hund. 

Chesapeake - funksjonell pels for hardt vær og jakt i kummerlige forhold. To tær skal være lengre enn de andre for å bedre svømmeegenskapene. De skal også ha oljete pels og tett underull.

Flat cocated - Raskhet, intensitet og eleganse. Skandinavia har verdens beste flater. Det er en seint utviklet rase. 

Golden - Symmetrisk og vel balansert, flytende bevegelser. Fargen er helt uvesentlig så sant hunden holder seg til standarden. 

Labrador - En av verdens mest populære rase. Den skal ha god substans, tydelig kjønns preg. Pelsen skal være tett og dobbel.

Toller - Den yngste og minste av rasene. Det er stor variasjon, da det egentlig er to raser som har blitt en. En innenlands apportør og en vann apportør. Den skal lokke til seg fugler så eier får skutt dem, før tolleren skal hente dem etterpå. Høy hale.

Curly - Den eldste og største av rasene. Elegant og veldig lik en flat i bevegelsene. Den har ikke underull. Dekkpelsen skal være skruformet slik at vannet skrus ut av pelsen når den rister seg. Dermed tørker den raskt.

DNA-tester med Kristin Prestrud, veterinærkonsulent hos NKK.  

Hva skal vi teste for og hvordan skal vi bruke resultatene? Enkel genetikk - arvestoff DNA. Mutasjoner - feilvarianter av arvestoffet. Recessive sykdomsgener og dominante sykdomsgener. Mer kompliserte nedarvinger og multi testinger. Dominant og kjønnsbundet. Vi har mutasjons spesifikke tester og markørtester (grensesekvens). Mutasjoner er ofte recissive. De trenger ikke være negative. Det er en ny variant, noen blir sykdoms variasjoner.

DNA tester påviser en gensekvens. Resultatet blir FRI-BÆRER-AFFISERT. Tester er spesifikke for hver rase og sykdom, ikke nødvendigvis at samme genet påvirker samme sykdom på to forskjellige raser. DNA tester for øyesykdommer erstatter ikke øynelysing. Testen må være relevant for avlsarbeidet og resultatene må kvalitetssikres. Er prøvene tatt av riktig hund? Påviser testene det laboratoriet sier? Søknad om sentral registrering av resultatene må komme fra raseklubbens hovedstyre. Det er viktig at det testet fordi det er et problem, ikke fordi det finnes en test.

Det er raseklubben som bestemmer om det skal være kjent DNA status. Ved krav så må en i kombinasjonen være fri for å sikre at valpene ikke blir syke. Bruk bærere med fornuft, reduser forekomsten på sikt. Arvegangen må være kjent. Kvalitetssikre rutiner. Retningslinjene for DNA testing ligger på NKK.NO 

Gen-tester kan tas av valper som er chippet. NKK innfører ikke noe annet enn det raseklubben søker om. Ved bruk av bærere må vi være ærlige å se at den er så bra at den oppveier bærerstatusen. Om vi tester for sykdom med kompleks nedarving, får vi risikotester. Det er felles strategi for DNA testing i de nordiske landene. Hele hunden og rasens situasjon må sees i sammenheng. Bruk spesifikke tester isteden for multitester.