En liten opplading til kveldens Event på Sundvollen så ble to cacher i Heradsbygda plukket ut. Har jo noen hunder som måtte aktiviseres før kvelden, så da passet det bra med en passe kort tur. I og med at det er bitte litt som må ordnes i forkant til kveldens happening.
Brei fin sti som en kunne følge helt fram til tjernet, så var det fram med GPS og orientere seg i hvilken retning en skulle sette inn lupeblikket. Her var jeg helt overbevist om hva jeg skulle se etter. Hmmm det fant jeg ikke.
Lady og Tessy ved Gørrpytt
Midttjernhuken
Da måtte det være den andre tenkelige varianten... mer leiting og nei fant ikke en slik sak heller. Godt jeg hadde startet tidlig, for det var ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Blikket falt på noe som kunne skjule en cache, så jeg bare skulle ta vekk noe for å se bedre, men det jeg skulle ta vekk var jammen selve cachen. Denne var ny for meg også.
Jentene er veldig flinke til å sitte rolig og vente mens jeg sjekker retning eller leiter etter cacher. Jeg er veldig dårlig på å følge stier, de har det liksom med å bli borte i løselufta. Så fra strømlinja ble det bushing rett fram etter GPS'n for å plukke ned neste cache. Jeg hadde gjort litt forarbeid i tilfelle jeg måtte ha med hjelpemiddel. Jeg er tross alt ikke 2 meter opp, men siden Karin hadde klart det tidligere og hun er lavere enn meg så øynet jeg et håp om å nå opp.
Siden jeg bushet så kom jeg rett på cachen, problemet var at den befant seg fire meter rett ned. Inntauing av Lady og Tessy som var utvalgt til dagens tur, speiding etter et sted fjellskrenten ikke var helt loddrett slik at den lot seg forsere.
Men her ble jeg stående litt. det var jo ti egnede gjemmesteder, og GPS'n pekte jo ikke på steinbrua. Stort hull i veggen og friskt mot... ikke fult så flaks for den bitte lille granbuska jeg holdt i knakk, beinet glei og jeg bomset i bakken. Hundene har vært med meg på tur tidligere så de hoppet elegant unna. Hmmm lese tidligere logger. Karin hadde ikke drevet med farlig klatring... eh kanskje jeg måtte opp på toppen og strekke meg ned?
Men så lang i armene var ikke jeg at jeg hadde nådd noen av hullene i fjellveggen. Da var det bare å være litt systematisk og starte fra en kant, jeg endte opp i et hull 2 meter unna 0 punkt.
Der var boksen og jeg hadde ikke hengt i en tynn tråd eller kloret meg fast i en fjellkant. Blåmerket sti ble fulgt til bake og jeg fant ut hvor jeg hadde mistet stien på vei til cachen.
Så var kvelden endelig kommet for dette Eventet som ble hetende "Synsbedrag og plastbokser" da vi ikke fikk bruke varemerker. Det var mange som dukket opp og både kaffe og kaker gikk unna. Alle tilbakemeldingene var veldig bra og det virket som alle hadde det hyggelig. Jeg fikk snakket med mange, men langtfra alle. Men mingling og small talk er ikke min sterke side. Jo det var hyggelig, men tror nok ikke jeg blir noen hyppig eventgjenger. Nå har jeg vært med å arrangere et, så da får en ta en vurdering når det er et i nærheten. Det virket som mange hadde valgt vårt event som sitt første, så det ble riktig så vellykket til at det var første for arrangementkommieen og de frammøtte.
Til nå er det 31 loggede, så jeg tenkte jeg skulle vente noen dager før jeg arkiverte eventet. Jeg endte opp med 13 sporbare saker som jeg tok med hjem når alle var reist, så dagens runde med caching hadde hovedmål å ta en runde med store bokser som jeg ikke har logget tidligere så jeg kunne legge igjen noen sporbare. Jeg ble da kvitt noen.
Det verkar vara riktigt riskabelt att vara cacheletare. Kanske ännu värre att vara hund om man riskerar att få matten över sig när hon tappar fästet... Kramis!
SvarSlett