På tur i minefelt

I går ble oppdraget å finne en runde med cacher jeg ikke hadde logget som potensielt besto av så store bokser at jeg kunne bli kvitt noen sporbare saker etter evetet på tirsdag. Jeg ble kvitt nesten halvparten så nå må jeg finne noen flere store bokser så jeg blir kvitt resten.

Jeg trodde egentlig at jeg hadde sett mer "fint" på denne runden. Men det var mye forfall og nedgrodd. Her er bilde av en borg... Skulle likt å se den når den var beboelig.

Ved den gamle vannforskyningen var det ingen cache å finne, for med sånt spregningsskilt så frister det ikke veldig å oppholde seg der lenge med to hunder. Spørs om jeg må ta en tur seinere uten hunder på en dag de ikke sprenger. Da har en litt bedre tid å leite.

Her et sted er det altså en cache som er festet til en stein. Det sier seg selv at en må ha litt tid for å få leita litt systematisk her. Til tross for at jeg fulgte den hardtråkkede stien fra bunnen av, så delte den seg ganske vilkårlig etter noen meter opp i fjellsiden.

Siden jeg hadde dagen vurderte jeg å gå til neste cacheområde i Heradsbygda, det var bare en snau kilometer i luftlinje. Men som du ser, det er kjempebratt ned og opp igjen før du kan begynne å cache. Så er det samme gropa å forsere på vei tilbake til bilen. 

Det ble til at jeg tok bilen rundt og parkerte oppe i byggefeltet for å finne veien til gapahuken i Heradsbygda.

Ronja og Mounty venter mens jeg leiter etter cachen. De er ikke like tålmodige på venting som Lady og Tessy, men det går rimelig greit etter en stund. Så satte vi kursen mot den gamle gruva.

Også i Heradsbygda har det foregått leting etter de edlere metaller. På toppen av Oppenåsen, i enden av det som heter Gråsteinveien i dag, ble det på 70-tallet søkt etter Nikkelforekomster.

I området hvor denne cachen ligger, anslås det at det på 20-30 tallet var forsøk på å starte opp en sølvgruve. Ryktene sier også at det var ved hjelp av sølv som ble funnet her, Oppen-slekta ble rike. På sommerstid kan man i området rundt gruveåpningen (som er fylt med vann), skimte konturene i bakken av det som en gang har vært en oppdemmning og renne for vann for utvasking av mineraler.

Litt lenger ned i lia ble det mer venting på dem ettersom jeg måtte bedrive litt treklatring for å rekke opp til boksen.