Første vinterdag

Vinternatt eller Vinterdag. Denne dagen spår vinterværet. Snøen kan for alvor forventes.

Er det godt vær i dag, blir vinteren bra. Er vinteren kald, blir det mye snø om vinteren.

Blir himmelen grønnaktig, vil frosten ta til.

Var dagen varm og klar og det kom nattefrost, kom det gjerne regn før tre dager hadde gått.

Begynner vinterdagen med storm, blir det en stormfull vinter.

Kommer snøen allerede vinterdag, blir det sen vår. Men tar det lang tid innen snøen kommer, blir det tidlig vår.

Så meget snø det faller om vinteren, så meget regn skal det komme om sommeren.

Blir det lite snø før jul, blir våren tørr.

Store snøskavler om vinteren varsler om stor kornavling for bonden.

Etter en mild vinter blir det derimot en kald vår og sommer.

Første dag i det nordlige vinterhalvåret. I kirkekalenderen er dagen viet minnet om pave Calixtus 1. Primstavmerket er oftest en vott, som enkelte har ment var en pavehanske. Viktig merkedag for vinterværet; ble i Verdal kalt vinterspåmannen. Over hele landet ble det sagt at som været var vinternatten, kom vinterværet til å bli. Vinternatt var en av de mest alminnelige flyttedagene for tjenestefolk på landet, og fra da av skulle hestene ha dombjeller på.

Primstaven har to sider, og den 14. oktober skal primstaven snus fra sommersiden til vintersiden. Symbolet for merkedagen er, ganske passende, en vott. Men om det blir bruk for votter allerede nå, gjenstår å se. «Som vinterdagens vær er, skal vinteren bli,» ble det sagt. Så kom deg ut, gå en tur, og finn ut hvordan den kommende vinteren blir!

Godt vær gir en god vinter, der den første snøen kommer sent

Kaldt vær gir mye snø denne vinteren

Grønnaktig himmel betyr at frosten snart vil komme

Om det er varmt og klar himmel, med frost om natten, blir det regn før tre dager er omme.

Primstaven er basert på den katolske kirkekalenderen, og 14. oktober markerte gravleggingen av pave, og senere helgen, Calixtus’. Hanske/vottesymbolet på kalenderen var en del av det geistlige antrekket med lue og stav. Senere, da reformasjonen kom, ble gamle helgener glemt i Norge, og symbolet fikk ny betydning.

En annen grunn til at vi markerer den første vinterdagen her i Norge, kan ha vært en norrøn tradisjon: De hadde et blot (en hedensk offerfest) i forbindelse med overgangen til vinterhalvåret, og et av navnene på tradisjonen var, kanskje ikke så overraskende, vinterdag. Den ble som regel feiret 28 dager etter høstjevndøgn, men nå feirer vi vinterdagen hvert år på den 14. oktober. Vinterdagen var normalt flyttedag for tjenestefolk på landet. Frem til første verdenskrig ble ordningen praktisert: 14 oktober og 14 april (sommermål), var de eneste dagene (!) det var lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Man måtte planlegge godt i gamledager, med andre ord! Fra vinterdagen skulle hesten også ha bjelle på.

Gormánuður (Slaktemåned) - Fra 14. Oktober til 13. November.
Gormánuður, den første vintermåneden, er begynnelsen på det norrøne vinterhalvåret. 14. oktober er første vinterdag, på primstaven er dagen oftest markert med en vott og på denne dagen skal årets første offerfest - vinterblotet holdes. Dette blotet var viet fruktbarhetsguden Frøy (Gro Steinsland, Eros og død i norrøne myter). Da var høstens grøde i hus. I følge Víga-Glúms saga ble det holdt díseblot ved vetrnætr (vinternetter) - perioden rundt 14.okt. En ønsket da vinteren velkommen og blotet for et godt år.